tirsdag 31. mai 2011

Ekspedisjon i dyphavet!

Kim, Marcus og jeg var så heldig å bli invitert med på langtur i helga. Det takket vi ikke nei til, særlig når formålet var fiske på dypt vann.. Makrell ble kjøpt inn og takler bundet og fintunet. Vi var klare til ekspedisjon.

I blankstille sjø begynte vi lørdag kveld på den lange turen utover. Midnattsola skinte i fjellene og bidro til flott stemning i vakre omgivelser.



Team Sluk er klare til dyst:







Da storhavet lå foran oss så det slik ut:



Etter langt om lenge og lengere enn langt gjorde vi et testnedslipp på grunna like ved kanten. Det resulterte i fin torsk, en liten lange og en steinbit.


Dagens agn. I tillegg hadde vi ferske reker.

Ved første ordentlige nedslipp la vi oss til på et moderat dyp rundt 200-250 meter. Bortsett fra brosmer ga ikke dette resultater, så vi kjørte dypere. Vi la oss til på 700 meters dyp for et langdrift opp mot 450 meter. Det er ikke så lett å kjenne om du har fisk når du er så dypt som 700 meter. Jeg kjente noen små vibrasjoner, men lot agnet få 30-45 minutter på dypet før jeg begynte oppsveivingen. Vi hadde gått opp i 1,4 kg bly og det var vanvittig tungt. Da jeg hadde et par hundre meter igjen merket jeg at det var mer napping, men lot være å si noe til de andre da det jo kunne være nok en brosme. Det var det ikke, og årets første nye art var i boks! En svært etterlengtet sådan.





Blåkveite!! 60 cm og 2,3 kg. Det var ellers enormt fine forhold med helt flatt hav og fin temperatur. Kan ikke være mange dagene det er slik her ute!

Vi ser også ved flere anledninger digre spermasetthvaler som er oppe og puster og freser. Ved ett tilfelle ser vi bare en enorm spord som forsvinner ned i dypet i det som ser ut som et dypdykk. Mektig.



Kim venter på at noe skal ta agnet nede i dypet.

Vi fisker videre uten at det skjer så mye. Vi prøver et drift der planen er å legge seg på ene siden av kanten, for så å drive over ei holla og opp på andre siden. Når vi er på det dypeste er vi på 880 meter... Vi har heldigvis mer enn nok snøre på snellene og avdrifta er til å leve med. Spenninga er stor, hvem vet hva som kan bite på her nede? Blåkveite? Isgalt? Ulvefisk? Selv om det er dypt merker Marcus tydelig at noe napper i agnet. Å gjøre mothugg er liten vits, man får heller satse på at fisken kroker seg selv.

Etter drøyt 45 minutter finner vi ut at det er på tide å sveive opp. Vi gleder oss ikke så ekstremt til oppsveivingen når vi vet at det vil ta 30-40 minutter med over en kilometer snøre ute.. Igjen er det vanvittig tungt. Kim kjenner ingenting, men Marcus' har på en fisk som kjemper helt opp. Det viser seg faktisk å være 2 blåkveiter. På Kims takkel sitter det en brosme og en liten blåkveite.



Kim med ny art! Ikke så stor, 1,25 kg, men hva gjør vel det. Gratulerer.



Kim og Marcus med sine blåkveiter. Fiskene til Marcus var 1,65 og 1,8 kg. Forholdsvis små til arten å være altså.

Vi funderer på om vi skal fiske videre etter blåkveite m.m., men finner ut at vi har lyst å lete etter storuer. Den hadde merkelig nok ikke dukket opp enda. Etter en del leting hugger det nede på rundt 300 meter. Det blir flere fine matuer.





Jeg perser med denne på 1,9 kg. Senere forbedres den ytterligere:



2,3 kg og jeg er allerede fornøyd med turen.

Det er tydelig at vi har kommet inn i et område med litt større uer, og Marcus får en ny fisk på 2,3 kg. På et lite område skråner det plutselig ekstra bratt fra 400 til 430 meter og alle i båten får kontakt med fisk. Og Marcus sine er som vanlig de største...





Flott fisk på 70 cm og 4,3 kg og ny pers for Marcus.
Senere får han en uer på 3,7 kg.





Kim har dessverre marginer imot og mister en rekke fisker, antakelig både blåkveiter og uer. En annen gang bruker vi nok utelukkende sirkelkroker.

Nytt varsel melder om økning til frisk bris og liten kuling så vi finner ut at vi skal kjøre til land. Det er jo tross alt et godt stykke inn. Det er fortsatt speilblankt ute i havet, men når vi kommer innaskjærs blir det mer og mer vind. Kan ikke si annet enn at vi var superheldige med været denne turen. Natt til mandag er vi tilbake i Tromsø, overtrøtte og med verkende armer.

Fisket var generelt litt tregt på denne turen, vi hadde håpet både flere og større uer, blåkveiter og annet, mulighetene er enorme. Likevel er jeg personlig strålende fornøyd med ny art og perser. Men de store finnes fortsatt der nede...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar