Endelig storseirace!

Det skal ikke være enkelt her på Røst. Onsdag blåste det igjen nordaustlig stiv kuling, men værmeldinga lovet vindstille utpå natta og omslag til sørlig bris. Dette var det lille vinduet vi håpet på! Og ganske riktig, mot kvelden slakket vinden av og like over midnatt gjorde vi oss klar til et langpass.

Fin kveldsstemning med midnattsol:

Vi gjorde oss klar til langtur med Spurven. Denne erverdige lille sjarken har etterhvert blitt en favoritt, og vi har besluttet å starte foreningen "Spurvens Venner". :=)

Marcus tanker opp Spurven.

Så putret vi ut mot Røsthavet.

    Stavøya

Vi startet fisket et stykke vestover over dypt vann. Det var fortsatt nordlig vind her ute, men den var ikke for sterk. Og vi fikk en del fine seier mellom 5 og 8 kg.

Så stilnet fisket fram mot full fjære. De neste timene ble det mye leiting og lite action. Utpå morgenen kjørte vi mot et nytt område, som campeier Trond hadde tipset oss om. Men her var det også stille, og lite å se. Vinden hadde endelig dreiet mot sør, så håpet fantes fremdeles. Klokka ble etterhvert 13 på ettermiddagen, og jeg bestemte meg for å legge meg nedpå for en liten lur. 15 minutter ut i luren, ble jeg vekket av Kim og Marcus. "Se, storseien jager makrell oppe i overflata!". Og jammen kunne vi ikke se digre seier som kastet seg oppi lufta litt lenger borte. Vi putret bortover med Spurven, og Kim hadde jiggen ute. Så smalt det til i stanga hans, og en heftig fight var i gang.

Kim kjørte med Shimano Speedmaster 6-12 lbs og Shimano Tekota 500 og fisken gjorde lange utras på det lette utstyret.

Etter en flott fight kunne vi se en kjempesei dukke opp. Kim dro den ombord til jubel og stor glede.

117 cm og 15 kg! Gratulerer med ny pers.

Vi fortsette å dorge rundt i området med Stormjiggene bare noen få meter under overflata. Og det smalt jevnlig til med steinharde hugg og utras. Et adrenalinfylt fiske, vanvittig morsomt. Et kvarter etter Kims fisk var det min tur:

119 cm og 15,2 kg med muskler. Herlig med ny pers og et av årets store mål er oppnådd!

Ikke lenge etterpå får jeg nok en fin fisk:

13,75 kg på meg, 9,5 kg på Marcus.

På ekkoloddet kunne vi se store strimler med jagende sei:

Men etter dette roet fisket seg noe, og vi kunne ikke lenger se de store seiene vake i overflata. Vi putret likevel videre i området. Jeg hadde fått 2 fine fisk, og lot derfor være å slippe ut igjen, i håp om at det nå var Marcus sin tur. Og en time seinere var det det:

Etter en hard fight kom en enorm sei til syne. Og den satt helt løst i en "skinnfille" i leppa. Kim sprang etter langhøtten og fikk akkurat berget seien. Hadde den gjort et forsøk på et dykk hadde kroken med all sannsynlighet løsnet.

Og dette var en riktig grov fisk!

121 cm og 17 kg!! En fantastisk fisk og en strålende ny pers! Ikke overraskende var det også denne gang Marcus som fikk det siste ordet..

Han fikk forøvrig denne fine seien på 12,3 kg like etterpå:

Etter et fiskepass på 20 timer og nærmere 40 timer uten søvn besluttet vi å gå på land. Der måtte det selvfølgelig også et fellesbilde til:

Et fornøyd Team Sluk med det beste av dagens fangst.

-----------------------------------------------------------------------

Dessverre skulle resten av uka vise seg å bli ekstremt trasig værmessig, med sterke nordlige vinder. Vi har nå sett oss lei på nordaustkulingen og p.g.a. enda verre værmelding reiser vi hjem 2 dager tidligere enn planlagt. Surt å ikke få flere muligheter til nye seibonanza, men sånn er det bare. Dermed er Røst-eventyret over for denne gang. Vi håper på bedre vær ved en senere anledning.