Den store høstturen - del 4

Mandag - siste fiskedag

Mandagen ankom og planen var å ta ferga hjem kl. 12.45. Men sola skinte og vinden hadde slakket av, så vi bestemte oss i stedet for å prøve å utnytte dagen maksimalt. Med andre ord å gjøre et siste forsøk på djupta. Denne gangen kjørte vi direkte ut til "Sjyhuinnbakken" for å se om gamle "Peder" hadde rett.

Det måtte være en av årets varmeste dager her i nord, men Kim var som alltid kledd for kulda:

Marcus fikk fort en stabbuer på ca. 3 kg:

Kim perset, med denne fisken på 3,1 kg:

    Nydelig fisk, nesten litt snapperlignende, og uten sprengt øye.

Ingemar hadde slitt med å få stor uer hele turen, men så satte han på sitt hemmelige takkel som inneholder "Rød Paprika". Rød paprika har fungert oppsiktsvekkende godt på steinbit, og tydeligvis likte også ueren dette. Stolt kunne han dra dagens så langt største fisk over ripa:

    4,65 kg - en stor stabbuer! Grattis med respektabel pers Ingemar.

Den ene svensken (han med rød paprika) var nå strålende fornøyd med dagen, og sa med et glis: "nu kan vi åka i land grabbar". Men litt lenger borte sto Marcus og fisket konsentrert. Han hadde ikke perset enda i dag, og det var jo ikke helt bra. Han bruker jo som regel å få den største fisken ombord. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Vi hadde lagt oss til litt lenger nordøst og dreiv nå ned en ny bratt kant, den såkalte "Kokkosgubb-bakken". Og dette ga resultater. Dagens første storuer kunne dras overbord.

    Ai ai ai for en fisk. 5,35 kg og ny pers.

Så var det endelig min tur. Jeg hadde bare fått småuer så langt, men "Kokkosgubb-bakken" leverte pers også på meg:

    3,3 kg - dagen var berga.

Fisket var nå i ferd med å ta av, vi får flere fisker rundt 4 kg og Kim perser på nytt:

    4,75 kg - pent.

Vi hadde flere spennende kanter igjen å teste, men dessverre gikk ferga snart så vi måtte gå på land. Typisk at man må avslutte når fisket er på gang.

Ellers stusset vi på noen uere som hadde tydelig "snabel". Det er sikkert ikke snabeluer, men de lignet i hvertfall:

    Det ble 21 uer over 3 kg denne dagen.

Så var Sørøyaturen over for denne gang. Tusen takk til Cato & Gulli for flotte dager og god gjestfrihet. Takk også til "Peder" for tipset om "Sjyhuinnbakken". Man må nesten ha seg en årlig tur til Sørøya - naturen og stemningen der oppe er helt spesiell. Så mulig vi gjør et verdensrekordforsøk neste gang vi stikker opp.