Endelig kom vi oss ut på skreifiske!

Det har som alle vet vært en skikkelig uværsvinter her i nord. Jeg kan knapt huske verre vær. Håpet om å komme oss ut på den sagnomsuste Malangsgrunnen svant mer og mer hen for hver uke som gikk. I frustrasjonen over mye vind og mye snø startet jeg derfor i påsken opp min egen værdatabase, for å kartlegge nøyaktig hvordan vær og vind er på Yttersia for hver dag som går. Dataene mine strekker seg foreløpig tilbake til 1. januar 2013, og tallene for mars måned var nådeløse: i mars hadde vi 30 av 31 dager med kuling og storm. Kun 14. mars var det ikke kuling, da var vinden oppe i 10,7 meter per sekund som tilsvarer 0,1 m/s under kuling styrke..

Det ble med andre ord ingen turer ut på skreifiske, sett bort fra den halvveis mislykkede turen i begynnelsen av mars. Men vi hadde et siste kort i ermet: klubbturen søndag 7. april. Da var Cato ledig og lå med båten ute på Lauklines. Det skulle imidlertid ikke bli enkelt å komme seg ut dit. I påsken gikk det et gigantisk skred over Kattfjordeidet, som effektivt stengte den veien. Noen dager etter gikk det et nytt kjempeskred på Vasstrandveien ut mot Lauklines, noe som førte til stengning også her. Lauklines var dermed isolert fra omverdenen. Heldigvis for oss var Cato grei og plukket oss opp på andre siden av fjorden. Vi hadde bestemt oss for å gjøre et forsøk på å komme oss ut til grunnen. Det var kulingvarsel fra alle hold, men symbolvarslene på yr og storm, samt Seawatch antydet at det ville stilne av noen timer ut på formiddagen søndag, mellom kulingene.

Kl. 06.00 søndag morgen var på vei ut mot havet. Vi ble møtt av endel sjø utenfor Håja, men forholdene var helt ok, jevnt frisk bris med liten kuling i kastene. Beste været vi har hatt i år, som Cato så fint bruker å si. Det skulle vise seg at værmeldinga stemte og det stilnet etterhvert helt av og ble gode forhold. Riktignok bare noen få timer.

Ombord i dag var undertegnede, Kim, Marcus, Stig Thore og Ingemar samt skipper Cato. Vi la oss til på et område som tidligere har gitt endel storfisk, men det ga ikke de store resultatene. Etter et lite flytt fant vi mer og større fisk.

    Stig Thore kjører skrei.

    Han startet med en torsk på 15 kg.

Kim var den første ombord til å bikke 20-kilosgrensen i dag:

    20 kilo blank. 

    Marcus med en fisk på 21,5 kg.

    Ingemar, 21 kg.

    21,5 kg. 

Så fikk Kim kontakt med noe betraktelig større:

Det var en særdeles lang, men slank torsk. Hele 146 cm lang - vekta var 27,5 kg. I god kondisjon kunne den vært godt over 40 kg.

Ikke lenge etterpå sto Kim og fighta nok en storskrei. Og denne var stor - jeg måtte hjelpe til å dra fisken over rekka. Det var en skikkelig feiting.

    132 centimeter lang og litt av en vom..

    30,8 kg tung. Gratulerer med ny klubbrekord Kim!

(Kim har tidligere fått på 33,3 kg, men det var en privat tur)

    Et siste bilde av kaffetorsken. På samme draget hadde han også en torsk på 18 kg.

Det var nå stilnet godt av ute på havet.

Ingemar hadde fiska med Big Bob denne dagen og fått 3 torsker over 20 kg. Under oppsveiving 15 meter over bunnen var det imidlertid noe annet som tok jiggen. Kjappe hissige utras tydet på det - det var kveite på gang.

    Det er en flott kveite på 23 kg. Herlig bonusfangst!

Vinden begynner nå å øke kraftig på fra vest, til jevnt stiv kuling, så vi setter kursen mot land. Mens vi sløyer kjenner jeg at jeg må holde balansen for ikke å ramle overende. Det viser seg at vindmåleren på båten har målt kast opp i 24 m/s. Det tilsvarer full storm. Det ble en småfrisk retur mot land :)

For undertegnede ble det en litt skuffende dag, ingen torsk over 20 kg, men jeg fikk mengder av torsk mellom 15 og 19 kg. Men det kommer nye sjanser.

Takk for en flott tur!