lørdag 17. august 2013

Sørøyaturen - på jakt etter storuer - dag 1

Det er vel på tide å skrive litt om den ukeslange turen vi hadde til Sørøya i midten av juli. Denne turen var bestilt for en god stund siden og planen var ene og alene å satse stort på dypet. Storuer var målet - i fjor høst hadde vi godt fiske med Cato til tross for mye dårlig vær.

Vi kjørte oppover til Øksfjord på søndagen og tok ferga over Sørøysundet i en god vestavindskuling. Det skulle stilne av utpå natta, men Kim og jeg hadde ikke fått mer enn et par timers nattesøvn, så vi bestemte oss for å drøye fiske til neste morgen. På kvelden tok vi en tur innom Cato for å prate fiske. Som alltid var det hyggelig å slå av en prat. Marcus hadde ikke ankommet enda, han skulle fly opp fra Sverige neste morgen.

Vi hadde booket turen hos Odd Egil Larsson / Fiskarboden og ble imponerte over standarden og fasilitetene på hytta. Her var alt på stell med alt man trengte for et komfortabelt opphold. Stort kjøkken med stue, 2 kjøleskap, 2 dypfrysere, middagsbord med plass til 10 personer, 2 soverom, vaskerom, to bad m/dusj og sløye- og filetbenk bak hytta.

Mandags morgen sto vi opp kl. 06.00 og etter frokost m/kaffe gikk vi rett i båten. Havet lå som et speil og det var bare å gå rett ut til uerplassene. Vi startet på "Sjyhundbakken" som hadde levert 5+-fisk i fjor høst. Første mål var å slå uerpersen fra i fjor på 3,3 kg. Og på første nedslipp satt den nye persen.

    3,9 kg

    Vi hadde godt vær. Enn så lenge..

En time senere forbedret jeg persen ytterligere til pene 4,6 kg. Jeg var allerede fornøyd med dagen.

   4,6 kg.

Vi flyttet oss til en ny topp som så spennende ut. Her fikk Kim kjapt på en tung fisk som viste seg å være ny pers på brosme.

    7,15 kg.


Kim fikk også en flott uer på 4,5 kg før vinden begynte å øke på fra nordøst. Vi skjønte tegninga og begynte å kjøre mot land klokka 13. Da hadde vi fått knappe 4 timers fiske. På vei mot land kom han med en skikkelig nordøstkuling. Den opprinnelige planen var å plukke opp Marcus med båt i Hasvik, men det kunne vi bare glemme nå. Det ble landveien dit i stedet. På flyplassen i Hasvik fikk han en hjertelig velkomst..


Vi var inneblåste resten av dagen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar