6. februar var det klart for en ny tur med Ørjan. En kjenning av han, Geir, var også med. Værmeldinga var litt uggen med mulighet for økning til sørøstlig sterk kuling på ettermiddagen, så vi vurderte lenge å avlyse, men bestemte oss likevel for å dra ut. Og ute i Sørfjorden var det stille og rolig, her er Ørjans flotte båt:
På Sjøtun Brygge traff vi Chas, som også skulle ut med gjester i dag, opprinnelig. Imidlertid ringte gjestene og avlyste og siden Chas var gira bestemte vi oss for å dra på tur med han i storbåten "Lady Elsie" i stedet. Noe som skulle vise seg å ikke være et dumt valg.
Det blåste kuling inne i fjorden, men utenfor Tussøya var det noe roligere. Chas bestemte første plassen og vi fikk raskt noen store torsker. Så gikk det på noe svært hos meg. Fisken gjorde noen kjappe utras før den sto og stanget mer eller mindre hele veien opp. Jeg hadde egentlig sett for meg en torsk på 20-25 kg, så da en gigantisk sei dukket opp i overflata ble jeg overrasket. Seien hadde tatt på en 400 grams Grønn sølvpilk. Jeg dro fisken over rekka og jublet litt for meg selv.
Å perse på sei var et av årets store mål, men at jeg skulle klare det i februar hadde jeg aldri trodd. Fisken veide 17,1 kg og var smellfeit. Den hadde 5 fullvoksne sild + mange små sild i magen. Tydelig at de mesket seg med de store mengdene mat som var i området.
At vi som vanlig så mye stor knølhval og spekkhoggere rundt båten får vel nevnes i en bisetning.
Takk for turen til Chas, Ørjan og Geir.
Vinterfisket har vært bra. Når sild og hval inntar kysten gjør også storvokste eksemplarer av fisk det. 23. januar var jeg ute med Ørjan m/gjester. Vi fikk årets første halvtime med sol og det gjør godt etter en lang mørketid. Foreløpig årsbeste på sei ble det også.
Jula er en tid for avslapning, familie og god mat. Men man kan få nok av jula også og en tur ut i frisk luft gjør godt for kroppen. I løpet av romjula ble det 2 korte turer på havet, den 28. desember og på min bursdag 29. desember. P.g.a. mørketida var turene korte (3-4 timer fiske), men resultatet var likevel godt.
Den 28. desember var Kim og jeg ute i Kattfjorden for å fiske sild og leite etter storsei og mattorsk. Sildefiske gikk som bare det, hele fjorden var stappfull av sild. Man kunne stoppe på måfå på en hvilken som helst plass og ha et lag på 30-50 meter med sild under båten.
Ja, det var nok av den sorten og agn ble sikret til framtidige turer.
Da vi var fornøyd med sildefisket kjørte vi lenger ut i fjorden for å leite etter annen fisk.
Jeg lyktes bra på første nedslipp med en fin sei på 10 kg.
Dessverre økte vinden på til kuling og vi orket ikke ligge der ute og rulle. Etter litt mer sildefiske stakk vi derfor på land etter en vellykket tur.
Dagen etter, på min bursdag, ble det tur med Ørjan og Tor i Ørjans båt. Det må jo være den perfekte bursdagen for en som meg, å få fiske..
Vi hadde et litt ambisiøst mål, å fiske kveite i nærområdet. Det var seint på sesongen, men tanken var at det måtte befinne seg fisk her helt fram mot nyttår og spesielt nå som det også sto masse sild i området burde sjansen være tilstede.
Det var en aldeles nydelig dag med fantastiske farger på himmelen.
Kveite lyktes vi også å få, og da kan man ikke være annet enn fornøyd.
Tor fikk denne fisken på 18,5 kg på en jigg av typen Crazy Daisy.
Jeg har som mål å bli flinkere til å oppdatere bloggen i år og henger litt etter på oppdateringa. Så nye rapporter kommer snart.
En lang hvalsesong i Tromsøområdet er nå ved veis ende og de fleste hvalene har forlatt området og er på vei sørover. Det er 5. året med innsig av stor NVG-sild (Norsk vårgytende sild) og med silda kom også etterhvert de store knølhvalene. Det har vært interessant å følge trendene fra år til år. Det første året, høsten 2011 ankom silda i midten av november på yttersia. Ingemar og jeg var egentlig ute etter kveite, men endte opp med noen skikkelig feite torsker på nesten 20 kg som hadde spist seg feite på sild. En knølhval dukket også plutselig opp rett ved siden av båten, da skvatt vi skikkelig den gangen. Men bortsett fra det var det ingen hval å se den sesongen, kun en masse sild. Marcus, Kim og jeg hadde sildeparty der vi sikkert fikk 100 sild over 400 gram på et par turer, hvorav noen også var over 500 gram. Det var spesielt stor sild inne dette året, virket det som.
Ingemar med en torsk som hadde spist seg feit på sild
Marcus fikk flere sild over 500 gram
Kim med hendene fulle av sild
Året etter, 2012, kom knølhvalene i litt større antall, også da i midten av november. Det var dog ikke mange hval, og de holdt seg i et begrenset område rundt Gåsvær, Musvær, Vengsøya og til dels inne i ytre Kvalsundet.
Lekfulle hvaler i Kvalsundet.
I 2013 begynte hvalene å komme litt tidligere (ca. 8.-9. november) og nå var det også mer vanlig å se dem spise og hoppe i lufta. Hvalene var nå mer spredt og utover i desember dukket de opp også inne i Kattfjorden og rundt Sommarøy. Rundt denne tiden begynte det å bli mer populært med hvalsafari, men det var likevel ikke mange båter å se på sjøen. Det var stort sett bare knølhval å se, men også en og annen spekkhogger.
Her er et show vi hadde inne i Kattfjorden (film: Stig Thore Knappskog):
I 2014 var det et økende antall båter og hvalsafari var svært populært, både fra båt og fra land. Hvalene ankom enda en uke tidligere, dvs. helt i slutten av oktober, og enda litt lenger nord enn før. Første tur vi så dem var 1. november. Da så vi også en større gruppe spekkhoggere, som på det tidspunktet ikke var så vanlig. Spekkhoggerne skulle imidlertid bli et vanlig syn gjennom denne hvalsesongen. I januar så vi også en gruppe på 4-5 finnhval, den nest største hvalarten.
Spekkhoggerne var lekne til tider og svømte like under båten.
Denne hvalsesongen hadde jeg helst lyst til å unngå hvalene... ikke for det, det er jo spektakulære opplevelser, men for kveitefisket er det neppe noe særlig gunstig, da kveita fort spiser seg mett på all silda. Og så er det jo ikke direkte risikofritt å kjøre båt med slike kolosser på havet heller. I år kom hvalene tidligere enn noensinne, ca. 23. oktober, og de har blitt værende helt fram til 24. februar.
Denne sesongen var hvalene enda mer spredt rundt omkring i ulike fjorder og sund. Det var i grunn mye som var nytt med denne sesongen. Mengden hval virket også større, man kunne til tider treffe på enorme flokker med knølhval. Gjerne 30-40 dyr på et lite område, noe filmen under viser. Det var blåst omtrent overalt.
Som nevnt ville jeg helst unngå hvalene i år, men det ble et par frivillige safariturer med venner likevel. Og under fisketurene gikk det rett og slett ikke an å unngå dem! De var overalt, og til tider måtte vi "kjøre slalom" mellom hval. Som nevnt er det på ingen måte risikofritt, da hoppende og spisende hval når som helst kan dukke opp under båten. Særlig risikabelt kan det være å komme kjørende i fart, derfor er det svært viktig å vise varsomhet og kjøre rolig i et hvalområde. Det fikk særlig Tor og jeg erfare under en fisketur fra Kvaløyvågen 3. januar. På veien ut til fiskeplassen måtte vi stoppe 3 ganger p.g.a. at det lå en liten trestokk i vannet eller noe som lignet på fugler. Det skulle imidlertid vise seg å være noe helt annet enn en trestokk, nemlig 3-4 fullvoksne knølhval som lå og hvilte under overflata! Dette gjentok seg altså 3 ganger og jeg så knapt hvalene i det hele tatt (ingen eller svært lite pusting, som jo er en måte å se dem på). Hadde det ikke vært for at jeg visste om faren på forhånd og holdt max 8 knop utover hadde vi kjørt på dem, passelig skummelt å tenke på. Så tenk på det alle som kjører i 20-30 knop i hvalområder, de kan ligge usynlig under overflata!
På vei inn i Kvaløyvågen den dagen så vi på nytt noe som kunne ligne på trestokker i vannet. Vi stoppet opp og lå helt i ro, og trestokkene begynte å svømme mot oss, de må ha vært nysgjerrige på båten.
På en tur med Ørjan i desember hadde vi den mest uventede hvalopplevelsen. Vi hadde akkurat stoppet båten for å sjekke ekkoloddet, da jeg hører Ørjan rope høyt. Jeg skjønner ikke helt hva som foregår, men ser mot styrbord side mens en stor knølhval på 15-16 meter kommer flygende i lufta i retning båten. Hele hvalen var altså oppe i lufta før den landet med et plask ca. 10 meter på styrbord side av båten. Bølgene slo inn mot båten etterpå. Temmelig spektakulært å få se et flygende dyr på 30-40 tonn så nært oss.
Hvalen gikk så under båten og hoppet på nytt et godt stykke lenger unna. Jeg var dessverre for sein med kameraet og rakk bare å få et mobilbilde av plasket.
Forøvrig var 2015-2016 det året med i særklasse flest spekkhoggere så langt. Til tider var de overalt rundt båten og man kunne se 200-300 spekkhoggere på en tur. En massiv og rask økning bare siden året før.
Men nå er årets hvalsesong over, og kanskje er det greit. Det skal på en måte bli en lettelse å slippe å "kjøre slalom" mellom hval framover. Men opplevelsene har likevel vært spektakulære - og verdt å ta med seg, Det sies at dette kanskje er et 10-årsfenomen. I såfall er vi halvveis i syklusen og det er ikke uventet om det blir nye heftige hvalopplevelser til høsten.
Under året 2015 har jeg fortsatt å dokumentere noe av livet under vann mens jeg fisker, ved hjelp av mitt Gopro-kamera. Det har vært utrolig spennende å komme hjem etter en tur for å gå igjennom filmene. Materialet med undervannsfilm har nå begynt å bli ganske stort, og et prosjekt framover vil være å sette sammen scener til en ny film. Hverdagen er hektisk, så tiden vil vise når jeg rekker å få dette gjort, det er et tidkrevende arbeid.
Imens kan jeg linke til en UV-film jeg gjorde av en kveitefight i oktober. Kveita var 25,7 kg og hadde et skikkelig herlig utras langsmed bunn. Opptakene er gjort på 15-25 meters dyp i overskyet vær (filmen ble forøvrig også til en videosak på VGTV.)
2015 var utvilsomt et godt fiskeår for meg. Jeg oppnådde mange av de fangstmålene jeg hadde satt meg, og hadde i tillegg flotte turopplevelser sammen med gode fiskevenner. I oktober var jeg så heldig å bli nominert i klassen Årets Saltvannsfisker i Norge til prisutdelingen/showet Gullkroken. Her er mange fra Sportsfiske-Norge samlet i regi av Hooked.no.
Det var en stor ære å bli nominert og det er hyggelig at også det som skjer her i Nord legges merke til. Det var også en ære å være nominert sammen med så dyktige og erfarne fiskere som Bjørn Florø-Larsen og Audun Fremmerlid Skjølberg. Jeg vant ikke denne gangen, Bjørn tok seieren meget fortjent, men jeg er uansett strålende fornøyd med å være nominert.
Kim og jeg hadde en trivelig helg i Oslo og er imponert over et godt organisert og vel gjennomført show. All honnør til arrangøren Hooked.no med Bernt Nor i spissen.
I sommer var jeg og Kim ute på vår årlige tur sammen med Geir Sundet. Dette er alltid trivelige turer der praten går livlig. Så også denne gangen.
Utror var fra Sjøtun Brygge med Ingemars båt (takk for lånet Ingemar) og vi startet dagen med mataukfiske etter hvitting og uer.
Dessverre for Geir mistet han en stor fisk på vei opp fra dypet, enten en kveite eller en stor torsk.
Hvittingene var ikke i støtet, den største ble denne på 1300 gram.
Det ble etterhvert flatt hav og fine forhold.
Vi la oss til for å meite rødspette på en god plass.
Det gikk ikke lenge før jeg fikk et tungt napp og en enorm tyngde i andre enden. Kunne det være tidenes rødspette? Jeg var faktisk helt sikker på det under fighten, da det bare var tungt med lett risting, typisk rødspette. Da en stor steinbit kom opp fikk vi litt hakeslepp. Vi hadde aldri fått steinbit i en slik størrelse på denne plassen.
Det ble litt kaotisk under landing av fisken, som slett ikke ville i håven og det endte med at den fine håven min gikk til bunns. Nåvel, litt svinn må man vel bare regne med av og til.
Steinbiten klarte vi dog å berge til slutt og den veide fine 10,5 kg. Dermed var min andre specimensteinbit for året et faktum.
Geir (i bakgrunnen) hadde nok veldig lyst på en slik fisk også han og sånn sett var det litt urettferdig at det var jeg som fikk fisken, da jeg ikke lenge før hadde fått en steinbit på 11,8 kg. Men slik er jo fiske, det er litt ujevn fordeling til tider.
Takk til Geir og Kim for en hyggelig sommertur, og til neste år håper jeg på besøk fra Geir slik at vi kan satse over flere dager. Eller hva sier du Geir? :)
