tirsdag 11. oktober 2011

Med dronninga i hovedrollen.. action på Yttersia

Etter å ha bedrevet ulike typer meitefiske en stund var det endelig tid for en kveitetur igjen. Da det nærmet seg helg så det ut til at søndag skulle bli den beste dagen. Vinden hadde vært sterk fra nordøst de foregående dagene, men søndag skulle det altså snu til sørlig bris og fint vær ifølge meldinga. Vi planla derfor tur og gjorde avtale med skipper Vidar. Et par dager før endret meteorologene mening og spådde økning til liten og stiv kuling fra formiddagen. Ikke bra for turen vår.. men kvelden før så det igjen bedre ut; sørøstlig bris, som utpå ettermiddagen skulle øke til liten kuling. Vi bestemte oss for å stole på at kulingen skulle la vente på seg. Kl. 07.00 var Kim, Marcus og jeg klare som egg og stilte i havna i Tromsø der vi møtte Vidar. Båten for dagen var meget flott, en Askeladden 26 med god fiskeplass og pent interiør. I stille sjø og gryende morgenhimmel suste vi utover mot Yttersia med marsjfart på et par og tredve knop. Spenningen var som vanlig stor før en høsttur etter kveita.

Etter vel 1 times kjøring ankom vi et fint område hvor jeg har gode minner. I juli fikk jeg 162,5 kiloskveita mi her. Vi bestemte oss for å gjøre et nedslipp og rigget klar jiggene.

Jeg hadde enda ikke fått uti bruket mitt før jeg hører Kim rope framme på bauen. "Det napper!" Jeg ser han senke stanga før han smeller til i et mothugg og kveita er på. Vi er lettere sjokkert over at det bare har gått 2 minutter før det smalt...



Øyeblikkelig action.



Det blir raskt klart at det ikke er noen stor fisk, men artig er det likevel. Vel oppe er det en perfekt matfisk.



10,5 kg.



Jiggen som leverte, en Royber Shellfish XL.

Vi har flere kontakter her, men ingen som vil sitte. Én fisk levner store bitemerker i jiggen. Vi går videre til neste plass og her har vi en noe pussig opplevelse med samme Royberen. Skipper Vidar sitter i stolen sin og ser ut av vinduet der Kim holder på å skifte jigg. Han ser at Kim holder Royberen i handa og Vidar regner med at han skal feste den til fortommen. I stedet kaster Kim jiggen på havet med et plopp, før han skjønner at den ikke er festet i noe... Vidar får seg en god latter.. antakelig er det ingen vits å fiske videre her når slik en fin jigg ligger på botn og frister kveita, sier han . Vi går videre.



Jaja, sånn kan det gå.

På neste plass er det action med en gang. På nytt er det Kim som får napp. Det hogger kraftig til i stanga, men fisken sitter ikke. Når han sveiver opp jiggen er jiggkroppen nesten dratt av og det er store bitemerker rett bak singelkroken. Dessverre var Cutbaiten ikke rigget med ekstra treble denne gangen..

Så får Marcus fisk. Det er en liten lapp på 4-5 kg, som slippes tilbake. Etter dette er det dødt. Vi flytter oss mellom mange ulike plasser, men kjenner ikke antydning til liv. Jeg hatt telefonkontakt med Geir og hører at han og Frank har fått ei fin kveite på 147 cm. Vi møter dem litt etter, og slår av en prat. Vi ser Geirs flotte kveite ligge i båten, og blir litt sugne på en sånn vi også... så vi fortsetter ganske raskt fisket. Vi prøver plasser der vi har fått kveite før, men det er ingen liv. Vi har 1,5 time igjen før vi må gå på land og bestemmer oss for å prøve noe helt nytt.

Etter et flytt er vi framme ved plassen. Jeg rigger opp en mørkerosa Royber i størrelse L. Vi legger oss i kanten og lar oss drive over en flat fin grunne. Det napper godt der nede, men antakelig er det torsk og ikke kveite. Vi gjør et nytt drift nærmere land. Forholdene virker gode, vi driver med 1,3 knop og vinden er helt fraværende. Spesielt at vi har slik lé når vi hører telefonrapport om liten til stiv kuling rundt Tromsø by.

Klokka er 16.30 på ettermiddagen og vi skjønner at vi snart må gi oss for dagen. Sola går ned om en liten stund og det er et godt stykke å kjøre hjem til Tromsø. Vi har drevet utenfor kanten av grunnen og befinner oss over 60-70 meters dyp. Kim og Marcus konkluderer: "nei, nå går vi på land" og sveiver opp jiggene sine i full fart. Jeg får ikke med meg at fisket er over, da jeg er i telefonen med Ingemar. Han og Truls har også vært ute og Truls har fått en fin småkveite, kan han berette. Mens jeg snakker i telefonen lar jeg jiggen bare henge. Jeg kjenner gjentatte ganger at det napper litt, men går utfra at det er torsk. Så blir det beintungt. "ÅÅÅÅ, Æ har kveita på! HADET! roper jeg og slenger telefonen fra meg.

Fisken har ikke tenkt å bli med opp med én gang og går rett på et 70-meters utras. Kan likes.. Når jeg kommer over fisken og begynner å løfte på den kjenner jeg at det er seriøs tyngde.





Bra flex i Antaresen.. Nysnella mi, en Shimano Talica 10 fungerer også glimrende.

Jeg har fått mange bestillinger på kveite, så vi bestemmer at denne fisken skal bli matfisk. Men jeg har ikke rukket å få inn mye snøre før kveita raser ned igjen.

Jeg kjører steinhardt press og firer ikke en tomme og etter omtrent 10 minutter er kveita oppe. Jeg tipper at det skal være en 35-40-kilosfisk, men den viser seg å være mye større enn det...



Vidar og Marcus står klare med kveitkroker, mens Kim filmer. Fisken landes etterhvert ved hjelp av 3 kroker og jeg kan beundre fangsten. Min nest største fisk noensinne, ingen tvil om det. Nesten så jeg ble litt skjelven.




Fisken måles til 181 centimeter. Litt av en avslutning på dagen! Og tilfeldighetene råder i dette gamet. Hadde jeg ikke pratet i telefonen hadde jeg fått med meg beskjeden om å kjøre på land, og kanskje hadde jeg ikke fått denne kveita da..

På land tar vi flere bilder, under litt dårlige lysforhold. Takk til Vidar for bildene.



Vi veier kveita i flere omganger ettersom vekta mi kun går til 45 kg. De endelige data for fisken blir 181 cm / 75 kg.

Må forøvrig nevne at det ble dramatikk da Kim "hoppet" i havet fra utliggeren i båthavna. Vi fikk ihvertfall bevist at Hydroguard-dressen har flyteegenskapene i orden. Nesten helt tett var den også

Takk til Vidar & gjengen for en super tur.

12 kommentarer:

  1. Grattis med meget pen kveite!!!

    SvarSlett
  2. grattis=) så med kim fikk dere 2 storkveiter opp av havet!

    SvarSlett
  3. Kim bare, OK.

    Skjønner nå hvorfor vi søringer blir fortalt at vi skal ha liv i jiggen til enhver tid :D

    SvarSlett
  4. æ bare : ok

    Ja, æ datt i havet. Ja, æ heiv en splitter ny royber på havet. Ja, æ greide ikke kroke nokka. æ bare, ja, ok!

    Forøvrig en meget pen fisk.

    Fikk testa hydroguarden værtfall. Den funke meget bra. Og har man stramma alt til på den så blir man ikke så våt som man skulle tru.

    SvarSlett
  5. Herlig fisk Øyvind...
    Gratulerer

    Truls

    SvarSlett
  6. Takk for hyggelige tilbakemeldinger:)

    Irvin: ja, det var nøye planlagt..
    neida. Variasjon er vel stikkordet. Men når man driver så bra som 1,3 knop så tror jeg ikke man trenger å fiske så aktivt som om det er lite drift.

    Kim: du greide da å kroke en kveite på 10,5 kg ;)

    SvarSlett
  7. Æ må bare.. uttrykke min beundring over de store fiskene du får. Gratulere :)
    Selv tok jeg meg en ekstra fridag på havet i dag og satte bortimot verdensrekord i utras. 250 meter..

    SvarSlett
  8. Gratulerer med sykt flott kveite

    SvarSlett
  9. takk takk:)

    Frank: leste om det nå. Må ha vært heftig. Synd det blir storkuling i helga. vi skulle egentlig på klubbtur, men det blir landligge.

    SvarSlett