09.04.2012: Sesongstart!

Årets nordnorske påske starta med godvær og vi hadde noen fine dager på sjøen med skreifiske tidlig i uka. Men så kom snøværet og i 5 dager snødde det så tett at vi hadde store problemer med å ta unna de enorme mengdene. På Yttersia snødde det over 1 meter enkelte steder.

Men heldigvis lovde meteorologene bedre vær til påskens siste dag, og jeg og Kim bestemte oss for å ta en tur på sjøen. Etter det heftige non-stop-skreifisket skulle det nå bli deilig å bare ta en avslappende kveitetur. Det hadde nettopp vært fullmåne, med store sjøer og det hele, og med flo kl. 16.00 passet det oss perfekt. Det var høytrykk, ikke en sky på himmelen, nærmest vindstille eller en svak sørlig bris. Kanskje noe tidlig for kveita, tenkte vi, men det skulle uansett resultat bli en nydelig dag på sjøen.

Og været var aldeles praktfullt på vei mot godplassene:

Det var omtrent strømstille da vi begynte å fiske og derfor bestemte vi oss for å jigtrolle. Men før vi hadde rukket å sette båten i gir hadde Kim kontakt med fisk. Opp kom en godt tygd jigg, med et stort bitemerke på siden. Et tegn på at noe var i vente?

Vi trollet fram og tilbake et par ganger uten å kjenne noe. Etterhvert tiltar strømmen og vi driver mer og mer. Jeg rigger opp en Baithead med hel sild, mens Kim fortsetter med jigg. Det er frossensild og ikke fersk, men jeg satser på at det skal duge likevel.

Og på tredje driftet røsker det tak i silda. Opp kommer en liten kveite:

En liten lapp på ca. 5 kg som jeg forsiktig tar av kroken og slipper tilbake.

Vi går tilbake og gjør et nytt drift omtrent likt det forrige. Og i samme området har vi nye kontakter. Kim er borti flere fisker og jiggene er godt tygget på, med kraftige bitemerker. Vi ser ingen tegn på torsk i dette området, så det er sannsynlig at det er kveite. Og når vi driver opp en liten bakke setter jeg meg fast i botn på 35 meter. Men "botn" gjør et par harde rykk og jeg skjønner at det er kveite.

Utrolig artig å kjøre kveite igjen. Det er en veldig sprek fisk som gjør masse utras på tur opp. Vel oppe ser vi at det er en fin fisk, og bestemmer oss for å ta den til mat. Men kjeften er lukket igjen og Kim bommer med kroken. Fisken går da naturligvis på et heftig utras, men andre gangen får vi berga den ombord.

Flott kveite på 122 cm og 23 kg. Bra kondisjon:)

Det er tydeligvis sild som gjelder i dag:)

Kim har glemt agntakkel og får låne Baitheaden min en stund. Men han har tro på jiggen og går tilbake til en blå Berkleyjigg, i stor størrelse (ny av året). Og når vi driver opp en slak bakke går det på en kveite på 30 meters dyp:

Vi har allerede en matfisk og bestemmer oss for catch and release.

Vi anslår fisken til ca. 15 kg. Måling viser 114 cm, og ifølge tabellen er det i snitt 17,4 kg så det får bli offisiell vekt.

Et halvdårlig bilde til før vi løsner kroken. Herlig å se fisken svømme ned igjen.

På tross av at vi har hatt bra fiske på go'plassen velger vi å forlate den for å prøve nye spennende områder. Været er strålende så vi går helt ut på Yttersia. Her ser vi store loddestimer og forfølges av fugler mens vi kjører:

Herlig å fiske på Yttersia under slike forhold.

Flotte snødekte fjell.

Ingen av plassene vi prøver her ute gir resultater. Kanskje kveita utaskjærs er full av lodde og stappmett? Mulig vi burde fortsatt fisket på første go'plassen..
Men vi er likevel fornøyde med dagen og nyter synet av sola som går ned i havet på hjemveien:

På tur tilbake sløyer jeg kveita og ser at magen er full av krabber. Jeg og Kim har i år meldt oss til Havforskningsinstituttet for å bidra til forskninga. Vi fikk skjært ut øresteinene på kveita mi, og dagen etter kom resultatet, fisken var 8 år gammel. Ikke verst på en 23-kiloskveite:)

Så kveitesesongen er herved åpnet:)