Den lille fisketida vi hadde på fredagen ga ikke særlig resultater, bortsett fra noen sandflyndrer. Lørdag morgen var det meldt nordvestlig frisk bris, men vi sto grytidlig opp for å komme vinden i forkjøpet. Det skulle vise seg å blåse godt allerede da vi kom ut av havna og det var bare å glemme å gå på Yttersia. Vi rundet derfor neset til Nordfjorden og la oss ved noen "tørrskolter" nede i "Mudderdjupta". Her inne var det ingen vind og speilblankt. Vi stoppet over 80 meters dyp og la oss til ro. Det var ingen drift, så vi kastet ut noen kloskatestenger og fisket aktivt etter gapeflyndre med de andre. Tanken var at både gapert og klo ville stå dypt såpass tidlig på året.
Gapeflyndra skulle vise seg å være på hugget, og vi fikk endel eksemplarer.
Etter en halvtimes tid sjekker Marcus skatestanga og det er tyngde. Opp kommer en fin kloskate på 1111 gram. I tillegg til å ha tatt sildefileten til Marcus spyr den faktisk opp en hel hvitting:
Tror ikke man skal være redd for å bruke for store agn til kloskata nei...
Antar at hvittingen lå død på bunnen og at skata har fortært den der, åtseleter som den antakelig er?
Det blir flere gapeflyndrer og Marcus tar igjen den største, en pen specimen på 42 cm og 606 gram:
Men ikke nok med det... Noen timer senere er det ny fisk på skatestanga til Marcus. Og denne er diger (til å være klo), det ser vi med én gang den kommer i båten. En feit og "fin" hannfisk:
Verken Kim eller jeg får kloskate, men fisket etter gapeflyndre er fortsatt bra. Det har imidlertid økt på kraftig med regnet, så for ikke å bli helt gjennomvåte kjører vi på land for måling og veiing av storkloen.
Kim og Marcus jubler over en ny potensiell norgesrekord! 1792 gram / 59 cm. Gratulerer Marcus, du kan vel uten tvil kalles "Kloskatekongen".
En fin helg på Lauklines, på tross av hustrig vær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar