Endelig en kveitetur!

Endelig fikk jeg muligheten til å prøve etter kveite igjen, for første gang siden august. Jeg har fisket andre arter hele september, blant annet rødspette og storuer. Det er utvilsomt spennende med artsfiske, men det er noe eget med kveiteturene på seinhøsten der man kan måle krefter med fisk av et helt annet kaliber..

Kim og jeg startet opp fra Kvaløyvågen denne dagen og satte kursen mot Yttersia, i flotte forhold.

Vi hadde fått tak i fersk sild kvelden før, så det var liten tvil om hva det skulle fiskes mest med. Kim kjørte med baithead, mens jeg rigget opp et tandemtakkel.

Første plassen ga første kontakten. Men det ble ikke mer enn det, så vi flyttet oss til en plass med gode strømforhold. Her var drifta 1,5 knop og vind og strøm jobbet i samme retning. Dette kjentes bra ut. Og ikke lenge etterpå satt første kveita for Kim, akkurat ved en bakkekant.

    En kveite på 16 kg - perfekt som matfisk.

Samme plassen gir flere kraftige hogg i silda og jeg har også to kveiter på i noen få sekunder.
Kim får også en liten fisk rett under minstemål:

Etterhvert bestemmer vi oss for å gå videre og vi ender opp lenger utaskjærs med fine drifter opp i 2 knop. Men det skjer ingenting her. Etterhvert slakker strømmen av, og vi må begynne å jigtrolle. Vi avfisker en fin strømrenne og jeg er borti en fisk til.

Vi flytter oss igjen, og jeg stopper ved en tilfeldighet over noen grunnområder som ser spennende ut. Denne plassen er helt ny og uprøvd for min del. Det er lite drift her og vi må fortsette å jigtrolle. Etter å ha fisket konsentrert i en del timer har Kim lagt seg ned for en strekk og det er kun jeg som har jiggen ute. Det er en 450 grams Royber Shellfish XL. Jeg har dorget meg nesten ferdig her og tankene er allerede penslet over på hvor neste fiskeplass skal være. Da blir det tungt, etterfulgt av kraftige rykk og et utras man ikke kan ta feil av. Kveita har tatt på 35 meters dyp, akkurat i kanten mot dypet.

Det blir en herlig fight. Kim har bråvåknet, naturlig nok, og får tatt et par bilder.

Når fisken bryter vannflata konstaterer vi at det er en voksen stabbkveite.

Vi har allerede en matfisk på 16 kg, og jeg bestemmer meg for catch & release. Vi måler derfor fisken til 135 cm. Den ser ut til å være i god kondisjon, så jeg tipper en vekt på 37-38 kg. Et par dårlige bilder blir det, men det får heller være.

Kveita gjør et par slag og forsvinner ned igjen i dypet. Godfølelse:) Spesielt artig når nye plasser gir resultater.

Det nærmer seg sein ettermiddag og det er ikke mye fisketid igjen. Vi kjører noen drifter på mer kjente plasser, men det er rolig. 5 minutter før vi skal gå på land får Kim bunnnapp. "Jeg sitter..." sier han, og rekker ikke si mer før stanga gjør noen dype, tunge bukk og så er han løs. Ikke fast i bunnen, nei...

Det ble dagens siste kontakt. En morsom tur med en god del kontakter og litt action.

Og fint vær:)