Kveitebett!

I går dro Kim, Truls og jeg ut på en ny kveitetur. Været var sådær, laber vestlig bris og en del sjø etter de siste dagenes kulinger, men vi klarte å lure oss ut på Yttersia og inn i sundene. Her var det rolige og fine forhold med massevis av strøm. Riktignok var det periodevis regn - og sluddbyger og småsurt.

Vi startet fisket et par timer før lavvann og fisket av noen kjente posisjoner, blant annet en der jeg har mistet en stor fisk før. Her var det imidlertid ingenting å kjenne nå. Rundt full fjære hadde vi flyttet oss til en annen god plass. Det var nå ganske strømstille, så vi satset på rent agnfiske: Kim med makrell, Truls med hel sei og jeg med sild. Vi hadde klart å lure opp 3 småsei på veien ut, og det var denne som skulle gi uttelling. Ikke lenge etter første nedslipp på denne plassen smalt det tungt på hos meg. Fisken gjorde et utras før den sto og stanget ved bunnen. Etter tyngden å dømme var dette trolig en fisk på 30 +. Dessverre takket kveita for seg etter ca. et halvt minutt. Opp kom en godt tygget agnfisk. Ut fra merkene å dømme kunne det se ut som at kveita hadde gått etter hodet på fisken, altså ikke kommet bakfra. Men det blir spekulasjoner..

Det var tydelig en huggperiode nå og like etterpå var det Truls sin tur.

Det ble en flott kveitefight med flere susende utras. Fisken kom til overflata med lukket kjeft, så første kroking var ikke helt uproblematisk, og kveita stakk til bunns igjen. Neste gang gikk det bedre og en flott matfisk var sikret.

18 kilos muskelbunt.

Ikke lenge etterpå fikk jeg et nytt hogg i silda mi. Det ristet og nappet, og jeg ventet på tyngde, men den kom aldri og fisken forsvant. Deretter hadde Truls nye kveitehogg, denne gangen på en Royberjigg, men heller ikke her ble det tyngde.
Vi gjorde flere drifter og var i kontakt med kveite på nesten hvert drift. I grunnen var det uflaks at det kun ble 1 fisk i båten. I 15-tida bestemte vi oss for å avslutte tidlig og kjøre på land for å rekke TIL-kampen.

Etter å ha kjørt et stykke la jeg merke til en båt lenger bort som så kjent ut. Og ja, det var jo klubbkompis Morten som var ute i sin egen båt sammen med tyske venner. På badeplattformen sto en av vennene, Henrik, med kveitkroken klar, og vi kunne se Morten løfte på en tung fisk. "Big halibut!", ble det ropt. Vi la oss derfor tett inntil for å få med oss dramaet. Da fisken kom opp så vi at antakelsen om stor fisk ikke var noen overdrivelse, og Henrik satte kroken perfekt. Etter en brytekamp kom de andre til og fikk satt flere kroker. Så ble fisken halt over rekka til stor jubel i båten.

Det var en soleklar ny pers for Morten, og man kan trygt si at han var fornøyd...

Kveita var 206 cm lang. Jeg kjenner ikke til eksakt vekt, men den var nok rundt 120 kg. Gratulerer med kjempefisk og ny pers Morten!!

Regner med at Morten kommer med mer om fangsten på sin egen blogg etterhvert..

Vi gjorde et drift til etter dette før vi gikk på land. På vei tilbake hadde vi vestavinden i sida, så det ble litt stamping og vannsprut. Godt var det derfor å komme seg inn i en varm bil..

De neste dagene ser det ut som at vinteren kommer på en visitt, sammen med kraftig vind. Håper det løyer igjen mot helga, så det blir turforhold. Kveitefisket er hot nå!