Kveiteminner fra storhavet

Det var et fantastisk høstvær i Tromsø en av de siste dagene i august. Derfor ble jeg med Geir på langtur på yttersia, vi la i vei kl. 10 og etter en god bits kjøring var vi på plass på et område vi lenge hadde drømt om å teste. 
Området består av bl.a. spennende renner med flat sandbunn og 20-25 meters dyp, samt store flater på 10-15 meter, og noen grunntopper her og der. 

Første timen var rolig, så vi gjorde et flytt til et litt mer kupert område. Her byttet vi til Baithead med sei og etter kort tid røsket det i agnet. Men ingenting ville sitte. Geirs Baithead ble imidlertid delt i to av noe ukjent i dypet.
Vi hadde noen merkelige kontakter og opp kom agnsei som var opprispet, med store merker over det hele. Siden ingenting ville sitte gjorde vi nye flytt. Geir har skrevet en god del om turen på sin blogg, så jeg skal ikke skrive så alt for langt.
Men det varte og gikk og nærmet seg flo, og jeg begynte å anta at jeg ville gå kveiteløs gjennom også denne dagen. Men så feil kan man ta..

Vi flyttet til en fin hylle med dyp på 15-20 meter. Jeg hadde prøvd mye forskjellig i dag, men gikk nå over til gode gamle Giant Jighead. Jeg hadde riktignok enda ikke fått noen kveiter på den, men siden den er Kims favoritt (etter dobbel reke) bestemte jeg meg for å gi den en sjanse. Og etter 5 minutter smalt det på. 

Det ble en forholdsvis kort, men intens fight. Fisken dro ut endel meter, sto og stanga en stund på botn, før jeg med hardt press og hard brems pumpet den opp til overflata. Før vi rakk å gjøre noe gjorde kveita noen slag og gikk ned igjen. Deretter sveivet jeg fisken ganske fort opp igjen, og Geir gjorde kroken klar. Det var tydelig at fisken hadde masse krefter igjen, for da den fikk kroken i kjeften, ble det en god brytekamp ved rekka. Etter en stund fikk vi sammen dratt fisken inn i båten.
Vi kunne raskt konkludere med at dette var ny pers for meg, og det ga en skikkelig god følelse. Jeg har ikke hatt særlig flyt i kveitefisket i år, så det gjorde godt å få denne fisken. 








Jeg håpet nå på at det var Geirs tur å få en lignende fisk. Vi flyttet til en ny plass som så spesielt interessant ut. Også her fikk vi raskt kontakt med kveita. Det hogg til hos Geir uten at fisken satt, og straks etter ble det helt slakk hos meg og deretter tyngde. En ny kveite hadde tatt og denne oppførte seg som en langt større fisk. Rykket og raste og etter å ha kommet greit til overflata kom et dead-dive i full fart. Fisken skulle vise seg å være 12,5 kg, men kjempet som en 25-30-kilos fisk. 

Vel en time over floa bestemte vi oss for å legge kursen mot land, der middagen ventet. På tur inn lå havet som et speil. Fantastisk panorama og en super tur.




Inne på land var det tid for fotografering.




12,5 kg

Og litt større:



Kveita var 153 cm lang, hadde lite hode, men veldig kraftig og fyldig ellers. Veid på godkjent vekt til 51,7 kg. Herlig å ha brutt 50-kilosgrensa :)