Søndag ble det en tur på sjøen med Martin, Jørgen og Truls. Vi startet sent da det snødde tett og blåste på morgenen. Men værmeldinga lovet opphold og sol til ettermiddagen, samt minkende vind. Og ganske riktig, i 13-tida lyste det opp og ble finvær.
Så til fisket. Vi tvinges til å fiske etter kveite hele ettermiddagen p.g.a. vanskelige strømforhold, men mot kvelden blir det bedre steinbitforhold og fisken begynner å ta i. Truls får denne fisken på 6,94 kg (tror jeg det var):
Jørgen får to mindre steinbiter før det er Martins tur å sette personlig rekord. En feit steinbit håves og tas ombord. Martin er strålende fornøyd og vi lurer på om fisken bikker de magiske 10 kg:
Det gjør den ikke, med 9,8 kg er den akkurat under specimen. Allikevel, gratulerer med flott pers Martin!
Mot slutten av fisketida får jeg på to uhyggelig store fisker. Den første må være den tyngste fisken jeg har vært i kontakt med i akkurat dette området. Det var enorm tyngde, med et par typiske steinbithogg. Fisken glapp etter ca. 15 sekunders kjøring. Det kan selvfølgelig ha vært kveite, selv om den ikke kjentes sånn ut. Om ikke er det ikke utenkelig at det var en steinbit på opp mot 15 kg.
Den andre fisken tar på en annen kjent posisjon og er også mye tyngre enn de steinbitene jeg tidligere har fått her. Mulig over 10 kg denne også, og det er enormt surt når den slipper før jeg når å skimte noe nede i sjøen. Men sånn er fiske...
Hahaha, bra posering Truls! Steike bra steinbitfiske dere har for tiden.
SvarSlett