Tur med Simon ga ny drømmefisk!

Tror nesten jeg drømmer...

Mandag var det meldt noenlunde bra vær, og jeg hadde kun halv dag på jobb. Det passet derfor bra at også Simon hadde fri, og ville ut og fiske. Han plukket meg opp kl. 12.00 og så bar det rett på havet.

Så hva slags fiske skulle vi satse på i dag? Vi ble etterhvert enige om å gå for steinbiten først, på diverse av mine hotspots. Deretter skulle vi teste etter sandflyndre og rødspette, og jeg hadde også sett meg ut noen nye lovende kveiteplasser om det ble tid.

Det skulle vise seg å være mer hustrig på sjøen enn meldt, med lett regn og laber til frisk bris. Men forholdene for steinbitfiske var egentlig fine, med passelig drift. Simon ville ha noen fisk til middag for å prøve de nye lekre oppskriftene han hadde funnet. Selv håpet jeg på at det kunne finnes en specimensteinbit i nærheten (10+). Vi snakket litt om at det også er mulig å få stor rødspette på steinbitslepet. Er spetta stor nok glefser den nok i seg en sildefilét eller to, sa jeg.

Det går ikke lange tida før Simon kroker en fisk, og det viser seg å være en steinbit på 5-6 kg. Før vi rekker å ta den med håven løsner krokfestet og fisken siger ned igjen. Simon er skuffet, han har vel ikke hatt så mye flaks med fisket verken i fjor eller i år, men jeg betrygger og sier at det bare er å fiske videre, det er gode sjanser for flere i dag.

Ikke lenge etter har han fisk igjen:

En fin fisk på 6 kg, ny pers. Senere økes denne til 6,5 kg. Gratulerer Simon.

Kose kose..

En grei fisk på 5,7 kg til meg. Steinbitfisket er bra og i løpet av en liten time har vi mange hugg og får også 7-8 steinbit. En del av dem slippes tilbake.

Jeg sjekker tilfeldigvis mobilen min og ser at Kim har ringt. Han er nettopp ferdig på jobb. Jeg forteller at vi er ute og fisker og har bra steinbitfiske. Dette blir for fristende og Kim spør om det er mulig å få bli med. Simon er bare glad for enda mer selskap, og Kim hiver seg i bilen og kjører utover. En stund senere plukker vi han opp.

Men da er det visst også stopp på steinbitfisket. Vi får bare én steinbit, det virker som de ikke lenger vil ta i. Derfor gjør vi et flytt og prøver en helt ny plass for dagen. Jeg slipper ned og småpilker litt med søkket og slepet. Ganske fort er det napping og jeg gir slakk. Noen sekunder etter er det fisk på. Fisken gjør noen små rykk, men er egentlig bare tung. Jeg tenker ikke så mye over at dette var mistenkelig før jeg plutselig ser noe enormt og flatt sige opp nede i havet. En stor rødspette!! Jeg roper til Simon om å finne fram håven fort. Det gjør han heldigvis også, og like etter er fisken i båten.

Det er STOR rødspette. Nesten så vi ikke tror det vi ser. Og den sitter klokkereint og har faktisk tatt en Owner 10/0-krok med en stor sildefilet.

Jeg er i sjokk, men veldig glad. Hadde ikke trodd at jeg skulle perse på spette før evt. til høsten, og hvert fall ikke at jeg skulle sette ny teamrekord i Team Sluk! Jeg finner fram vekta og den pendler rundt 4,5 kg! Helt utrolig... Det går faktisk en time før jeg klarer å fortsette fisket. Lurer på om det er noe med flatfisk og meg og Simon sin båt... ;) Takkelet jeg brukte er forøvrig laget av Kim, og bærer det fantasifulle navnet "Kims Elastomania Gegen Szu Gegen" (tusen takk Kim).

Her kommer en liten bildeserie av rødspetta:
(fotograf 2 første bilder: KEJ)

Fisken er 70 cm lang og på land veier den fantastiske 4,4 kg.

Og til slutt den klassiske kjøkkenposeringa:

(Fotograf: Jørgen Høier)


Jeg har fått en drømmefisk!