mandag 29. oktober 2012

Bonanza! Men giganten glapp....

Forrige uke ga Nord-Norge en skikkelig vinterstorm. Det blåste opp til full storm fra nord-nordvest med orkan i kastene. Vi hadde planlagt klubbtur denne helga, og det så ikke ut til at vi skulle være heldig med været akkurat. Men så endret meldinga seg, og søndagen pekte seg ut som aktuell for en kveitetur allikevel. Og ganske riktig, vinden og nedbøren roet seg ned i løpet av lørdag kveld og søndag morgen var det lettskyet og maksimalt lett bris fra nordøst. Kombinert med fullmåne dagen etter og mye strøm gjorde at forholdene for kveite burde være gode.

Vi var opprinnelig 9 påmeldte til turen, men forfallene kom i tur og orden, og til slutt var vi bare 5 stykker igjen. Vi ville likevel gjennomføre tur og leide derfor inn en Kvernøbåt fra Kvaløyvågen, samt at Ingemar stilte med sin egen båt. Ombord hos Ingemar var Kim, mens Stig Thore, Bjørnar og jeg var i Kvernøbåten. Kl. 08.15 satte vi kursen ut mot Yttersia (vel en halvtime senere enn planlagt p.g.a. feil klokkestilling).

Stemninga på vei utover var helt spesiell. Snødekte fjell lå badet i sollys, og den mørkere himmelen bak ga en fin kontrast:


Jeg hadde pønsket ut en fiskeplan for dagen, og den innebar langkjøring. Det ville gi mindre fisketid p.g.a. begrenset dagslys, men håpet var at det skulle være verdt det. Og lite visste vi hva som ventet oss...

Etter lenge og vel nådde vi endelig fram til vakkerplassen. De to første driftene skjer det ikke så mye. Vel, Kim får et hugg og Ingemar får et hugg. Vi kjenner smånapping, men ingenting vi kan konkludere med er kveite. Vi flytter oss litt utover, og legger oss til i kanten av en fin flate. Så driver vi sakte over denne. Vi har ikke så stor drift, derfor kjører både jeg og Stig Thore med hel sild. Jeg hadde fått tak i fersk sild på Dragøy et par dager tidligere, og det er jo som kjent perfekt agn for kveita.

Vi nærmer oss kanten av platået når Stig Thore annonserer at noe er borti og småpirker i agnet. Like etter blir det tungt - kveita har tatt steinhardt!


Stig Thore har en pers på 16 kg og det er liten tvil om at denne fisken er større. Jeg ser på tyngden i stanga at det er en bra fisk. Kveita gir en flott fight med flere spreke utras. Når den kommer opp til båten drar jeg sakte inn fortommen mens jeg venter på et nytt utras til bunnen. Det kommer ikke, så jeg setter kroken, noe som går fint. Kveita er sikret og Stig Thore jubler.



    Det er en nydelig fisk...


Kveita måles til 145 cm og ble senere veid på land i bløgget tilstand til 37,3 kg. Gratulerer med svært respektabel pers Stig Thore!

Vi gjør et nytt drift over platået og både jeg og Stig Thore har tunge hugg. Uten at fisken sitter. Vi fisker konsentrert videre. Igjen ser jeg at noe dunker i silda mi. "Der er den", sier jeg, og vi ser begge at stanga gjør flere små bukk. Jeg venter.. Så kommer det flere napp, kraftigere denne gangen. "Dæven, se på det der", sier Stig Thore med nærmest skjelvende stemme. Jeg ser at stanga bøyer seg mer og mer nedover, og til slutt smeller jeg til i et hardt mothugg. Det svarer med voldsomme slag i andre enden, og fisken setter avgårde i et vanvittig utras. Vi må kjøre etter med båten. Når vi kommer mer over fisken forstår jeg at det er noe STORT på gang. 


Det er vanvittig tungt. Fisken står og stanger og jeg forsøker febrilsk å løfte den. Her og der får jeg inn noen meter, men fisken gjør bare noen tunge slag og setter avgårde igjen i vill fart. Dette gjentar seg mange ganger...


Antares-stanga er myk, men den gjør jobben. Hadde riktignok vært litt enklere med stanga jeg kjøpte av Geir i vinter (som jeg har fisket endel med, men ikke fått noe på enda), men denne gangen er den dessverre ikke med på tur...

Den samme prosedyren gjentar seg videre. Inn med noen meter, ut igjen. Men så får jeg pumpet opp fisken ca. 20 meter (det er ca. 45 m dypt). Håpet om at den skal komme opp snart stiger. Vel vel - ikke denne gangen heller. Kveita setter avgårde igjen i et fryktinngytende utras som varer 30 sekunder. Helt vilt. Fighten har nå vart i 20 minutter og fisken virker på ingen måte sluttkjørt. Kim ringer, og Stig Thore ber dem kjøre bort. Jeg ber Kim komme over i båten for å hjelpe til med kroking. Svetten siler nå over hele kroppen og jeg skulle ønske jeg kunne ta av meg jakken. Men det tar jeg ikke sjansen på nå. Det gjelder bare å holde trykket oppe. For hviler jeg hviler fisken, er tanken.


Tyngden i andre enden er helt enorm. Storkveita fra i fjor på 162,5 kg var også tung, men ikke så tung som dette!? Den fisken fikk jeg opp til overflata på 15 minutter. Nå har det snart gått 45 minutter.

Kveita kommer litt lettere opp nå, men den flekker stadig ned igjen i heftig fart. Bremsen er hardt stilt, ca. 6-7 kg på strike, men jeg er nødt til stramme opp til 8-9 kg. Likevel har ikke fisken noen problemer med å suse avgårde som et godstog. Det må være en kolossal fisk..

Så skjer det. Like etter et hardt utras ryker braiden. Det går et gisp gjennom båten. Jeg er helt stille, tom, utslitt, tenker mine tanker inni meg. De andre slipper ut noen ukvemsord. Jeg klarer ikke å si noe som helst. Bare synker sammen. Sveiver så opp og ser at braiden har røket midt på. Uforklarlig... Kanskje har den vært utsatt for slitasje og hadde et svakt punkt? Det var 0.36 Powerpro.. normalt skal det jo holde...

Skuffelsen har enda ikke lagt seg, nå nesten halvannet døgn etter hendelsen. Jeg angrer og er sint på meg selv for at jeg ikke hadde lagt 100 lbs Whiplash på Talicaen i stedet. Normalt bruker jeg jo det på kveitesnellene. Da hadde nok fisken vært berga. Men det er lett å være etterpåklok... Kan jo også lure på hvor stor denne fisken var. 150? 200? At det var en 100-plusser er jeg i hvertfall 100 % sikker på. Antakelig større. Ny klubbrekord hadde det med sikkerhet blitt. Det var den råeste fighten jeg noengang har opplevd - bare så synd at jeg ikke skulle gå seirende ut av den. Bare å få sett fisken i vannet hadde vært nok for meg. Nå får jeg aldri vite.

I alle fall - det var fortsatt litt tid igjen, selv om jeg måtte ha meg en pause. Bjørnar hadde ikke fått kveite enda - så Stig Thore rigget opp en baithead med sild for han. Og silda skulle igjen vise seg dødelig effektiv. Først har Stig Thore flere hogg. Så smeller det hos Bjørnar, men fisken sitter ikke. Silda er fortsatt like hel, så han senker den ned på nytt. Og nå lykkes han i å kroke en kveite.


Fisken raser i fra seg med en gang, før den følger greit med opp til båten. Jeg setter kroken greit og vi løfter ombord Bjørnars første kveite på stang.

 
Kveita veier 16 kg. Gratulerer med fin debutfisk Bjørnar.

Nesten samtidig som Bjørnar kjører sin fisk, ser jeg at stanga til Ingemar rykker til. Han kjører fisken i noen sekunder før den takker for seg. "Neeeei!" hører jeg fra Ingemar som naturlig nok er skuffet over å miste enda en fisk.

Sola har nå gått ned og vi har langt å kjøre, så vi bli tvunget til å gi oss. Dessverre skulle det ikke bli kveite på Ingemar & Kim i dag, på tross av både fast fisk og flere hugg.

Stemninga er malerisk på veien hjem:


Avslutningsvis kan vel turen oppsummeres med ett ord: ACTION.
Skulle bare ønske jeg kunne skru tida tilbake...

Texasfiske med dramatikk...


                                       Mer kommer...

mandag 22. oktober 2012

Kveitebett!

I går dro Kim, Truls og jeg ut på en ny kveitetur. Været var sådær, laber vestlig bris og en del sjø etter de siste dagenes kulinger, men vi klarte å lure oss ut på Yttersia og inn i sundene. Her var det rolige og fine forhold med massevis av strøm. Riktignok var det periodevis regn - og sluddbyger og småsurt.


Vi startet fisket et par timer før lavvann og fisket av noen kjente posisjoner, blant annet en der jeg har mistet en stor fisk før. Her var det imidlertid ingenting å kjenne nå. Rundt full fjære hadde vi flyttet oss til en annen god plass. Det var nå ganske strømstille, så vi satset på rent agnfiske: Kim med makrell, Truls med hel sei og jeg med sild. Vi hadde klart å lure opp 3 småsei på veien ut, og det var denne som skulle gi uttelling. Ikke lenge etter første nedslipp på denne plassen smalt det tungt på hos meg. Fisken gjorde et utras før den sto og stanget ved bunnen. Etter tyngden å dømme var dette trolig en fisk på 30 +. Dessverre takket kveita for seg etter ca. et halvt minutt. Opp kom en godt tygget agnfisk. Ut fra merkene å dømme kunne det se ut som at kveita hadde gått etter hodet på fisken, altså ikke kommet bakfra. Men det blir spekulasjoner..

Det var tydelig en huggperiode nå og like etterpå var det Truls sin tur.


Det ble en flott kveitefight med flere susende utras. Fisken kom til overflata med lukket kjeft, så første kroking var ikke helt uproblematisk, og kveita stakk til bunns igjen. Neste gang gikk det bedre og en flott matfisk var sikret.


18 kilos muskelbunt.

Ikke lenge etterpå fikk jeg et nytt hogg i silda mi. Det ristet og nappet, og jeg ventet på tyngde, men den kom aldri og fisken forsvant. Deretter hadde Truls nye kveitehogg, denne gangen på en Royberjigg, men heller ikke her ble det tyngde.
Vi gjorde flere drifter og var i kontakt med kveite på nesten hvert drift. I grunnen var det uflaks at det kun ble 1 fisk i båten. I 15-tida bestemte vi oss for å avslutte tidlig og kjøre på land for å rekke TIL-kampen.

Etter å ha kjørt et stykke la jeg merke til en båt lenger bort som så kjent ut. Og ja, det var jo klubbkompis Morten som var ute i sin egen båt sammen med tyske venner. På badeplattformen sto en av vennene, Henrik, med kveitkroken klar, og vi kunne se Morten løfte på en tung fisk. "Big halibut!", ble det ropt. Vi la oss derfor tett inntil for å få med oss dramaet. Da fisken kom opp så vi at antakelsen om stor fisk ikke var noen overdrivelse, og Henrik satte kroken perfekt. Etter en brytekamp kom de andre til og fikk satt flere kroker. Så ble fisken halt over rekka til stor jubel i båten.




Det var en soleklar ny pers for Morten, og man kan trygt si at han var fornøyd...


Kveita var 206 cm lang. Jeg kjenner ikke til eksakt vekt, men den var nok rundt 120 kg. Gratulerer med kjempefisk og ny pers Morten!!

Regner med at Morten kommer med mer om fangsten på sin egen blogg etterhvert..

Vi gjorde et drift til etter dette før vi gikk på land. På vei tilbake hadde vi vestavinden i sida, så det ble litt stamping og vannsprut. Godt var det derfor å komme seg inn i en varm bil..

De neste dagene ser det ut som at vinteren kommer på en visitt, sammen med kraftig vind. Håper det løyer igjen mot helga, så det blir turforhold. Kveitefisket er hot nå!

fredag 19. oktober 2012

Endelig en kveitetur!

Endelig fikk jeg muligheten til å prøve etter kveite igjen, for første gang siden august. Jeg har fisket andre arter hele september, blant annet rødspette og storuer. Det er utvilsomt spennende med artsfiske, men det er noe eget med kveiteturene på seinhøsten der man kan måle krefter med fisk av et helt annet kaliber..

Kim og jeg startet opp fra Kvaløyvågen denne dagen og satte kursen mot Yttersia, i flotte forhold.


Vi hadde fått tak i fersk sild kvelden før, så det var liten tvil om hva det skulle fiskes mest med. Kim kjørte med baithead, mens jeg rigget opp et tandemtakkel.

Første plassen ga første kontakten. Men det ble ikke mer enn det, så vi flyttet oss til en plass med gode strømforhold. Her var drifta 1,5 knop og vind og strøm jobbet i samme retning. Dette kjentes bra ut. Og ikke lenge etterpå satt første kveita for Kim, akkurat ved en bakkekant.


    En kveite på 16 kg - perfekt som matfisk.

Samme plassen gir flere kraftige hogg i silda og jeg har også to kveiter på i noen få sekunder.
Kim får også en liten fisk rett under minstemål:


Etterhvert bestemmer vi oss for å gå videre og vi ender opp lenger utaskjærs med fine drifter opp i 2 knop. Men det skjer ingenting her. Etterhvert slakker strømmen av, og vi må begynne å jigtrolle. Vi avfisker en fin strømrenne og jeg er borti en fisk til.

Vi flytter oss igjen, og jeg stopper ved en tilfeldighet over noen grunnområder som ser spennende ut. Denne plassen er helt ny og uprøvd for min del. Det er lite drift her og vi må fortsette å jigtrolle. Etter å ha fisket konsentrert i en del timer har Kim lagt seg ned for en strekk og det er kun jeg som har jiggen ute. Det er en 450 grams Royber Shellfish XL. Jeg har dorget meg nesten ferdig her og tankene er allerede penslet over på hvor neste fiskeplass skal være. Da blir det tungt, etterfulgt av kraftige rykk og et utras man ikke kan ta feil av. Kveita har tatt på 35 meters dyp, akkurat i kanten mot dypet.

Det blir en herlig fight. Kim har bråvåknet, naturlig nok, og får tatt et par bilder.


Når fisken bryter vannflata konstaterer vi at det er en voksen stabbkveite.


Vi har allerede en matfisk på 16 kg, og jeg bestemmer meg for catch & release. Vi måler derfor fisken til 135 cm. Den ser ut til å være i god kondisjon, så jeg tipper en vekt på 37-38 kg. Et par dårlige bilder blir det, men det får heller være.


Kveita gjør et par slag og forsvinner ned igjen i dypet. Godfølelse:) Spesielt artig når nye plasser gir resultater.

Det nærmer seg sein ettermiddag og det er ikke mye fisketid igjen. Vi kjører noen drifter på mer kjente plasser, men det er rolig. 5 minutter før vi skal gå på land får Kim bunnnapp. "Jeg sitter..." sier han, og rekker ikke si mer før stanga gjør noen dype, tunge bukk og så er han løs. Ikke fast i bunnen, nei...

Det ble dagens siste kontakt. En morsom tur med en god del kontakter og litt action.


Og fint vær:)

onsdag 10. oktober 2012

Blandet fiske

Her er et knippe bilder fra turer i høst som jeg ikke har skrevet om på bloggen. 

 Kloskate på 1610 gram på meg - specimenfisk og ny pers. 

 Fin knebeskytter

 Storkloen slippes ut igjen "to fight another day"

 Kim med en mega-gapeflyndre på 950 gram og 46 cm. Ny pers og specimen.

 En skarv stilte seg opp på bølgebryteren, og der ble den stående en stund.


 Marcus med 2 kilos spette. Men han mistet et par fisker som var langt større.

Jørgen med fin spette. I år fikk vi kun tid til noen få ettermiddagsturer etter rødspetta i Kjeltringsundet. Det kunne vært veldig spennende å se hva vi ville fått om vi hadde hatt tid til å legge en heldag, all den tid rødspettefisket ofte er best morgen og formiddag.

I august hadde vi en kveitetur i nærområdet i regn og vind. Resultatet var bra, 8 kveiter på to båter, men ingen store. Mye action i hvertfall. Her Truls med en fisk på 18 kg. 

 Ingemar kjører kveite.

Sprek 19 kilos.

Bortsett fra den ene turen i august, har jeg ikke fisket kveite i høst i det hele tatt. Håper å få bedre tid til det framover. Det kribler skikkelig i jiggarmen nå...

tirsdag 2. oktober 2012

Høstcupen 30.09 - med fine fangster

Søndag var det endelig klart for Høstcupen 2012 - en artsfiskekonkurranse i regi av Tromsø Havfiskeklubb. Turen arrangeres med utgangspunkt på Lauklines i Kattfjorden utenfor Tromsø. Dette området er spennende å fiske på, da det er meget artsrikt. Mulighetene for å få 15 arter eller mer i løpet av en dag er absolutt reelle. I år var tredje året vi arrangerte Høstcupen, som i fjor håpet vi at turen ville gi noen nye klubbrekorder.

Dessverre hadde antall påmeldte sunket de siste dagene, da flere fiskere måtte melde forfall. Til syvende og sist var vi (kun) 7 havfiskere som møtte opp på Lauklines. Men spennende skulle det bli allikevel. Litt før utror hadde vi morgenmøte i butikken, men gjennomgang av fiskeregler og "shopping" av det siste man måtte trenge til konkurransen. Nytt av året var at vi i tillegg til å gi poeng for arten også ville gi ekstrapoeng hvis fisken var over en gitt "specimengrense". Da kunne man også veie inn 3 fisk pr. art, i stedet for 2 stk.

Båtplasser ble trukket, og lagene dannet. Båt 1 var "Team Kim", bestående av Arve, Stig Thore og Kim. Neste båt var "Team IngeMartin" - og fiskerne Ingemar og Martin. Siste båt besto av undertegnede + Jonas. Marcus var ikke med i år, da han hadde endel arbeid på land.

Her er alle deltakerne samlet før utror:



Vi satte kursen utover i fjorden. Det var fin morgenstemning, men endel fjordvind.



Et stykke utpå fant jeg plutselig ut at jeg hadde glemt fiskeskrinet mitt på land... veldig lurt. Derfor var det bare å snu og kjøre tilbake til Lauklines. Ettersom vi nå hadde brukt tid på returnere, bestemte vi oss for liksågodt å stikke bort i Mudderbakken for å prøve etter gapeflyndre. Her kjørte vi først 2 resultatløse drifter, men da jeg la oss til på "Vakkerplassen" begynte det å nappe.



Jonas med en gapert av pen størrelse, 564 gram og ny klubbrekord! Den var også over specimengrensa som vi hadde satt, 400 gram, så derfor hadde vi nå mulighet til å få ytterligere 2 poenggivende gapeflyndrer. Og vips så fikk både jeg og Jonas dobbelthugg.



2 nye fisk over 500 gram og dermed var denne arten i boks! 25 x 3 bonuspoeng + artspoengene og en hyse ga oss nærmere 300 poeng allerede. Oppildnet av den gode starten satte vi kursen ut mot yttersia på nytt.



Omgivelsene inne i Kattfjorden er spektakulære med storslagne fjell, og nå også skog med flotte høstfarger.

Vi prøver litt etter ulke og makrell i fjorden, men det er resultatløst. Det eneste vi får er plagsomme agntyver (torsk, småsei og hyse). Så vi kjører videre. På vei utover får jeg en MMS fra Kim og bildet er ikke til å ta feil av: stor spette.



Foto: KEJ

Etter en telefon får jeg avklart at vekta er hele 2,4 kg (specimen 2 kg), dermed har også Team Kim fått en flying start. Slik fisk ville vi også ha, så vi bestemte oss for å stikke bort til en av mange spennende plasser for å fiske rødspette og sandflyndre. Ikke lenge etter at vi har lagt oss til kommer en annen båt putrende. Det er Ingemar og Martin, som med et smil om munnen ikke vil si hva de har fått foreløpig. Noen hemmeligheter må man jo ha..



Og de har ikke ligget lenge før de har 2 rødspetter i båten.



Her en fisk på ca. 1,5 kg.

Vi plukker opp to sandflyndrer og ikke lenge etter begynner rødspettene å nappe også for oss.



Markante flekker.

Så får jeg opp den rareste rødspetta jeg noengang har sett.



Den mangler halefinnen sin!



Neida, bildet er ikke photoshoppa.



Min teori er at en kveite har bitt av halefinnen, og deretter har såret grodd igjen. Evt. kanskje den har hatt en soppinfeksjon eller noe? Fisken var i allefall i tilsynelatende god kondisjon og veide ca. 1,5 kg.

Vi får en spette til, og kan dermed gå videre til neste plass. Jeg setter kursen ut mot det åpne havet for å prøve etter uer, lusuer og hvitting. Denne plassen er som regel bankers på disse artene, men nå skulle vi få slite. Det tar et par resultatløse drifter før hvittingene sitter. Og de er til gjengjeld store:



Jonas med en stor hvitting på 1,888 kg. Det er også ny klubbrekord - gratulerer.



Jeg får også hvitting og totalt får vi 5-6 av arten.

Uer og lusuer er derimot verre. Det står fullt av bruk her ute, og Jonas går fast så vi må slite takkelet. Vi flytter oss og prøver på nytt og klarer til slutt å lure opp 1 uer. Vi får også 2 brosmer, 2 torsk og den siste hysa. Men tida har gått fort, og vi har mange arter igjen å fiske på. Vinden har også frisknet på, så vi må stampe oss innover. Nærmere land ligger fjorden blikkstille:



Vi har nå bare 20 minutters fisketid igjen og har enda ikke fått lusuer. Og utrolig nok klarer vi ikke å få arten på plasser som normalt er sikre. Vi får heller ikke den siste ueren. Til slutt er tida ute og jeg må bare konstatere at vi ikke rakk å prøve verken lange - eller steinbitplassen. Ulke og makrell har vi heller ikke fått, så jeg er i tvil om dette vil holde i konkurransen.



Sola står lavt i horisonten og lyser opp fjellet på vei inn. Fantastiske farger...

Klokka 18 er alle båtene på land og vi kan starte den spennende innveiingen. Det blir også noen flere bilder:



Ingemar har fått en spette som veier 2250 gram. Her med Kims fisk på 2400 gram.



Arve med en av sine to gaperter. Disse fikk han på slutten av fisketida og de bidro til at "Team Kim" stakk avgårde med seieren i Høstcupen (to langer hadde de også). Laget fikk imponerende 1025 poeng, mens mitt lag, "Team Høiarn", endte opp med 890 poeng til slutt. Ingemar og Martin ble nr. 3 med 720 poeng. Totalt ble det tatt 14 arter: brosme, torsk, sei, hyse, sandflyndre, makrell, ulke, lusuer, hvitting, lange, uer, gapeflyndre, rødspette og kveite (kveitene var alle under minstemål).

Etter vask av båter og prekevering av fisk var det klart for premieutdeling:



Kim med premier for mest poenggivende fisk, rødspetta på 2,4 kg ga 95 poeng.



Undertegnede fikk største fisk, en brosme på 4,5 kg. Dog må sies at ingen av båtene fisket etter stor torsk, storsei eller kveite. Men Martin mistet 2 fisker, den ene en kveite som hadde et skikkelig utras.



Vinnerlaget.

Takk til Andresens Vaabenforretning og Arctic Fishing Adventures for fine gavepremier og til Sea Fishing Norway for gode priser på fiskeutstyr og båtleie. Takk også til alle deltakerne på Høstcupen. Bare synd at ikke flere hiver seg med på denne turen - det er en flott opplevelse.