søndag 30. oktober 2011

Dagens middag

Sitronmarinert ovnsbakt kveite toppet med melon, paprika og vårløk, badet i en chili-rosin-saus, med crême fraiche, kokte poteter og friske grønnsaker.


Er vel ikke nødvendig å nevne at det smakte aldeles nydelig.. Noe av det beste jeg har spist på en stund.

fredag 28. oktober 2011

Hybridjigger


Mens man venter på en mulighet til å komme seg ut på tur igjen er det gøy å sitte tulle litt med jigger og annet stæsj. Her er et par hybridjigger (med godt brukte hoder). SG-hodet øverst skulle gi en fin vaggende gange + at curlytailhalen padler fint i strømmen. Jiggen nederst er en god gammel Storm med en ny type kropp, svært myk og bevegelig og med fine farger. Skal testes på neste tur.

torsdag 27. oktober 2011

Kim perser i Trønderland

Det har skjedd mye den siste måneden som jeg ikke har fått med på bloggen. Verdt å nevne kan være at Kim hadde en spennende tur til Frøya i slutten av september der han møtte endel kjentfolk sørfra. Å fiske med Frederic Kullin og MS Gotland er alltid spennende, og denne gangen sto lysingsatsning på programmet. Og Kim kunne notere en solid ny pers + flere fine fisker.

 6950 gram. Alle foto: Frederic Kullin.


Nypersen på 7200 gram.

Lysing er en utrolig kul fisk som jeg gjerne også skulle hatt på lista. Gleder meg stort til neste års Frøyatur..

søndag 23. oktober 2011

Klubbtur 22.10 - finvær og kveiter

I dag var det klubbtur i Tromsø Havfiskeklubb. Vi var 12 stykker fordelt på 3 båter, + Simon i sin egen båt. Været var flott i Kvaløyvågen, med sol og vindstille på morran. Lenger ut var det noe "skoddevind", som vedvarte under deler av dagen. De tre båtene skulle gå til forskjellige plasser, for å ha best mulig sjanse til å slå nåværende klubbrekord på 38,8 kg (klubbrekorder må tas på offisielle klubbturer eller festivaler). Vi skilte derfor lag på tur utover, én båt gikk nordøstover, mens de andre gikk nordover på Yttersia.

Her legges dagens taktikk inne i Kvalsundet:


Det er fin morgenstemning på tur ut, men noe mer vind enn meldt:


Vi legger oss til og begynner fisket ca. en halvtime før full flo (dessverre er det uhøvelig med floa denne gangen). Det går ikke lenge før første kveita er på, hos Kurt:



Det er ingen stor fisk, men en flott matkveite på 15 kg (Kurt er stor, så fisken ser ikke så diger ut).

Jeg snakker med Kim og han forteller om hyppige kontakter og han har fått en liten småkveite. Morten, Jørgen og Martin har også hatt kontakt med fisk. Etter noen lovende, men resultatløse drift kjører vi videre. Vi passerer Morten, Kim & co. der de ligger på en fin plass. Jeg hadde egentlig tenkt å teste denne, men vi velger å gå videre siden de allerede ligger på plassen.

Vinden slakker av der vi ligger og det blir nesten varmt i sola, ikke verst når vi nærmer oss november.

    Joakim fisker

Jeg har på nytt kontakt med Kim og han kan fortelle at han nettopp har hatt en heftig fight med en kveite på plassen vi kjørte forbi. Fisken var sprek og hadde flere fine utras. Vi kjører bort til dem og Kim viser fram fisken:


Foto: Jørgen
Kveita veier 30,7 kg. Pen stabbkveite! Kim må vel sies å ha litt tur i år...

Vi har kontakt med den tredje og den fjerde båten underveis. På Marcus' båt har de fått en kveite på 8-9 kg, men ellers har det vært dødt. Men noe action hadde de da en kveite på ca. 10 kg fulgte med helt opp til overflata, der den lå og "vaka" i et halv minutt. Småjigging og frikobling for å lure den til å ta hjalp ikke og kveita stakk til bunns igjen.
Simon kan fortelle at han har mistet to kveiter på ca. 20 kg, den ene røk krokfestet like før han skulle sette høtten i den.

Resten av dagen er det svært seigt og lite action. Noen få mulige kontakter er alt. Kveita virker ikke å være i støtet. Men været er fortsatt bra, med fin stemning på himmelen.


Kl. 18 er alle båtene på land. Det ble ingen klubbrekord denne gangen heller. Neste gang da...

Takk for en fin og sosial tur til alle som var med.

søndag 16. oktober 2011

Team Sluk Kveitefilm 2011 - trailer

Det har vært en vindfull helg med landligge her i nord. En kulinghelg som denne har dermed vært perfekt å bruke til andre festlige gjøremål, som f.eks. biffmiddag, årsfest og ikke minst filmmekking. Her kan du se en liten smakebit på kveitefilmen vår. More will come..

tirsdag 11. oktober 2011

Med dronninga i hovedrollen.. action på Yttersia

Etter å ha bedrevet ulike typer meitefiske en stund var det endelig tid for en kveitetur igjen. Da det nærmet seg helg så det ut til at søndag skulle bli den beste dagen. Vinden hadde vært sterk fra nordøst de foregående dagene, men søndag skulle det altså snu til sørlig bris og fint vær ifølge meldinga. Vi planla derfor tur og gjorde avtale med skipper Vidar. Et par dager før endret meteorologene mening og spådde økning til liten og stiv kuling fra formiddagen. Ikke bra for turen vår.. men kvelden før så det igjen bedre ut; sørøstlig bris, som utpå ettermiddagen skulle øke til liten kuling. Vi bestemte oss for å stole på at kulingen skulle la vente på seg. Kl. 07.00 var Kim, Marcus og jeg klare som egg og stilte i havna i Tromsø der vi møtte Vidar. Båten for dagen var meget flott, en Askeladden 26 med god fiskeplass og pent interiør. I stille sjø og gryende morgenhimmel suste vi utover mot Yttersia med marsjfart på et par og tredve knop. Spenningen var som vanlig stor før en høsttur etter kveita.

Etter vel 1 times kjøring ankom vi et fint område hvor jeg har gode minner. I juli fikk jeg 162,5 kiloskveita mi her. Vi bestemte oss for å gjøre et nedslipp og rigget klar jiggene.

Jeg hadde enda ikke fått uti bruket mitt før jeg hører Kim rope framme på bauen. "Det napper!" Jeg ser han senke stanga før han smeller til i et mothugg og kveita er på. Vi er lettere sjokkert over at det bare har gått 2 minutter før det smalt...



Øyeblikkelig action.



Det blir raskt klart at det ikke er noen stor fisk, men artig er det likevel. Vel oppe er det en perfekt matfisk.



10,5 kg.



Jiggen som leverte, en Royber Shellfish XL.

Vi har flere kontakter her, men ingen som vil sitte. Én fisk levner store bitemerker i jiggen. Vi går videre til neste plass og her har vi en noe pussig opplevelse med samme Royberen. Skipper Vidar sitter i stolen sin og ser ut av vinduet der Kim holder på å skifte jigg. Han ser at Kim holder Royberen i handa og Vidar regner med at han skal feste den til fortommen. I stedet kaster Kim jiggen på havet med et plopp, før han skjønner at den ikke er festet i noe... Vidar får seg en god latter.. antakelig er det ingen vits å fiske videre her når slik en fin jigg ligger på botn og frister kveita, sier han . Vi går videre.



Jaja, sånn kan det gå.

På neste plass er det action med en gang. På nytt er det Kim som får napp. Det hogger kraftig til i stanga, men fisken sitter ikke. Når han sveiver opp jiggen er jiggkroppen nesten dratt av og det er store bitemerker rett bak singelkroken. Dessverre var Cutbaiten ikke rigget med ekstra treble denne gangen..

Så får Marcus fisk. Det er en liten lapp på 4-5 kg, som slippes tilbake. Etter dette er det dødt. Vi flytter oss mellom mange ulike plasser, men kjenner ikke antydning til liv. Jeg hatt telefonkontakt med Geir og hører at han og Frank har fått ei fin kveite på 147 cm. Vi møter dem litt etter, og slår av en prat. Vi ser Geirs flotte kveite ligge i båten, og blir litt sugne på en sånn vi også... så vi fortsetter ganske raskt fisket. Vi prøver plasser der vi har fått kveite før, men det er ingen liv. Vi har 1,5 time igjen før vi må gå på land og bestemmer oss for å prøve noe helt nytt.

Etter et flytt er vi framme ved plassen. Jeg rigger opp en mørkerosa Royber i størrelse L. Vi legger oss i kanten og lar oss drive over en flat fin grunne. Det napper godt der nede, men antakelig er det torsk og ikke kveite. Vi gjør et nytt drift nærmere land. Forholdene virker gode, vi driver med 1,3 knop og vinden er helt fraværende. Spesielt at vi har slik lé når vi hører telefonrapport om liten til stiv kuling rundt Tromsø by.

Klokka er 16.30 på ettermiddagen og vi skjønner at vi snart må gi oss for dagen. Sola går ned om en liten stund og det er et godt stykke å kjøre hjem til Tromsø. Vi har drevet utenfor kanten av grunnen og befinner oss over 60-70 meters dyp. Kim og Marcus konkluderer: "nei, nå går vi på land" og sveiver opp jiggene sine i full fart. Jeg får ikke med meg at fisket er over, da jeg er i telefonen med Ingemar. Han og Truls har også vært ute og Truls har fått en fin småkveite, kan han berette. Mens jeg snakker i telefonen lar jeg jiggen bare henge. Jeg kjenner gjentatte ganger at det napper litt, men går utfra at det er torsk. Så blir det beintungt. "ÅÅÅÅ, Æ har kveita på! HADET! roper jeg og slenger telefonen fra meg.

Fisken har ikke tenkt å bli med opp med én gang og går rett på et 70-meters utras. Kan likes.. Når jeg kommer over fisken og begynner å løfte på den kjenner jeg at det er seriøs tyngde.





Bra flex i Antaresen.. Nysnella mi, en Shimano Talica 10 fungerer også glimrende.

Jeg har fått mange bestillinger på kveite, så vi bestemmer at denne fisken skal bli matfisk. Men jeg har ikke rukket å få inn mye snøre før kveita raser ned igjen.

Jeg kjører steinhardt press og firer ikke en tomme og etter omtrent 10 minutter er kveita oppe. Jeg tipper at det skal være en 35-40-kilosfisk, men den viser seg å være mye større enn det...



Vidar og Marcus står klare med kveitkroker, mens Kim filmer. Fisken landes etterhvert ved hjelp av 3 kroker og jeg kan beundre fangsten. Min nest største fisk noensinne, ingen tvil om det. Nesten så jeg ble litt skjelven.




Fisken måles til 181 centimeter. Litt av en avslutning på dagen! Og tilfeldighetene råder i dette gamet. Hadde jeg ikke pratet i telefonen hadde jeg fått med meg beskjeden om å kjøre på land, og kanskje hadde jeg ikke fått denne kveita da..

På land tar vi flere bilder, under litt dårlige lysforhold. Takk til Vidar for bildene.



Vi veier kveita i flere omganger ettersom vekta mi kun går til 45 kg. De endelige data for fisken blir 181 cm / 75 kg.

Må forøvrig nevne at det ble dramatikk da Kim "hoppet" i havet fra utliggeren i båthavna. Vi fikk ihvertfall bevist at Hydroguard-dressen har flyteegenskapene i orden. Nesten helt tett var den også

Takk til Vidar & gjengen for en super tur.

mandag 10. oktober 2011

onsdag 5. oktober 2011

Rødspettebonanza - med 3+-fisk


Kim og jeg var på Lauklines hos Marcus en helg i midten av september. Ettersom plan A ikke lot seg gjennomføre gikk vi over til plan B. Rødspettefiske i Kjeltringsundet! Været var aldeles strålende og vi gledet oss til en heldag på sjøen. Og hvilken dag det skulle bli...

Sola skinte fra en mer og mer skyfri himmel, men da vi nærmet oss kunne se at spetteplassen og omgivelsene lå innhyllet i tåke. Det var en spesiell stemning med tåke, havblikk og en sol som såvidt klarte å bryte litt igjennom. I en periode kom det en stor flokk niser rundt båten.

Fisket startet rolig og forsiktig, men tok seg mer og mer opp i løpet av dagen. Vi fant fisken på en ny plass i området, "Tåkeheimen". Her hadde vi fisk eller kontakt med fisk på omtrent hvert drift. Oppsummerer videre med noen bilder og litt tekst:



Min første spette for dagen var en fin en, 1840 gram og 54 cm.



Spettene kommer i mange farger og fasonger, det gjør også svenskene..



Kos og klem:)



Albinospette.

Kim drar på noe tungt og får opp dagens foreløpig største:



56 cm / 2250 gram.

20 minutter senere kan han smile på nytt... en stor spette ligger i håven.



Fint krokfeste.. Visse har flaks!



Spetta er pene 61 cm og 2580 gram. Ny pers på Kim, gratulerer!

Vi er helt tydelig inne i en intens bettperiode og jeg får en bra fisk:



1750 gram.



Marcus gir denne vakre spetta friheten. Velkommen tilbake om noen år.

Så er det endelig min tur til å få en større spette:



59 cm / 2550 gram. Årsbeste for meg.

Marcus hadde vært noe "misfornøyd" hele dagen ( ) . Han hadde fått ca. 15 spetter, men alle var småfisk rundt kiloen. Men plutselig skinte han opp i et bredt glis, før han sa: "Äntligen en okey fisk, man kan ju inte bli utfiskad av norrbaggarna ;-)". Vel vel sier nå jeg..

FLEX.

Da fisken var i båten kunne vi konstatere at den var ganske stor:




65 cm og 3260 gram!


Herlig med en specimenfisk.


Marcus setter fisken tilbake. Det ble ganske så mange spetter denne dagen, må ha vært rundt 40 i tallet. Vi tok 3 til mat, resten svømmer der nede fortsatt for å feite seg enda mer opp.

En flott tur i Kattfjorden!

tirsdag 4. oktober 2011

Skuffelsen.


En helg i september var jeg og Kim ute på havet ved Sommarøy i riktig fint sensommervær. Det var sol, varmt og lite vind. Noe gammelsjø var det riktignok. Det første målet for turen var storsei, noen dager tidligere hadde det blitt tatt mye fisk rundt og over 10 kg i området. Vi kjørte med lett utstyr og småjigger som på speedjiggingvis ble sveivet opp til overflata. Vi startet fisket nært en grunntopp like ved en bratt kant. I denne kanten sto det enorme mengder fisk, både torsk, sei, hyse m.m. Fisket ga mye action med torsker rundt 10 kg og endel stabbsei. Største seiene var vel ca. 6,5-7,0 kg, her er Kim med en av dem:


Ettersom vi lå nært store dyp og sjøen hadde lagt seg mer og mer bestemte vi oss for å legge om til dyphavsmeite. I dette området ble det av yrkesfiskere tidligere i år tatt store mengder flekksteinbit.. hvorfor mengden av denne i år økte betraktelig vites ikke, men det er i allefall en drømmefisk. Tenk å få et slikt leopardskinnet "beist" på stang!

Så vi startet jakten på flekksteinbit på et fint platå på ca. 250 meters dyp. Det ble raskt noen fine matuere:


En liten stund senere går vi utenfor kanten på platået og det går raskt ned til 300 meters dyp. Jeg og Kim får fisk samtidig og det er ganske tungt. Håpet om flekksteinbit vekkes, om enn bare litt.. men det viser seg å være to brosmer av anstendig størrelse.


Lord Voldemort med brosmepers.. 5,75 kg.

Heller ikke min daværende pers var noe å skryte av, så den måtte også se seg slått:


6,3 kg.. en liten forbedring av persen, men det er tatt fisk fire ganger større i dette området..

Vi bestemmer oss for å flytte og legger oss til på "Snabeluerplassen". Her er det ca. 200 meter dypt. Jeg kjenner raskt smånapping og regner med at en uer har tatt makrellagnet der nede. Jeg holder stanga i ro og venter på at det skal gå på en til da det plutselig blir urtungt og snøre raser av snella i ekspressfart. Et eller annet har antakelig spist over ueren der nede. Fisken tar 50-60 meter i første utraset før jeg kan begynne pumpinga. Det kjennes umiddelbart ut som en storkveite på tyngden, dog har jeg aldri fått en kveite på 200 meters dyp før, så om dypet utgjør ekstra tyngde vet jeg ikke. Jeg har ihvertfall en tung jobb foran meg..


Vi har selvsagt lagt kveitkroken igjen hjemme denne dagen. Vi skulle jo ikke fiske kveite...
Derfor bestemmer vi oss for å ringe Marcus for å be om forsterkninger. Han befinner seg i en annen båt ca. 15 minutter unna (ute med venner fra Sverige) og Kim ringer og ber han gi full gass utover mot havet hvor vi ligger.

Jeg fortsetter å pumpe opp fisken før kveita går på et nytt hissig utras. Jeg får testa bremsen på min dyphavssnelle Penn 4/0 og den viser seg å være overraskende jevn og fin. Jeg er mer bekymret for braiden, da det ikke er tykkere enn 0.25 mm Spiderwire på snella.

Et drøyt kvarter seinere kommer Marcus & co. kjørende mot oss og han hopper over i vår båt med en Vivtek-klepp. Kim har også en slik og de gjør seg klar til å berge fisken. Det nærmer seg nå, jeg begynner å kjenne det godt i armene, men adrenalinet koker.


Jeg har omtrent 10 meter igjen og vi venter å se fisken hvert øyeblikk når den går på et siste sugende utras. Marcus' svenske kompiser i båten ved siden av har lenge drømt om å få se en storkveite og nå får de oppleve en på nært hold.

Fisken går heldigvis ikke dypere enn ca. 30 meter og jeg starter å pumpe på nytt. Det er igjen like før jeg kan se fisken når det helt plutselig blir slakt snøre. NEEEEEEEEI, ropes det høyt utover storhavet, samt et par gloser til...

Jeg sveiver inn og registrerer at knuten i fortommen har gått opp i øverste svivelen. Hvordan er det mulig?
Skuffelsen er enorm.. Jeg har nok fått større kveite tidligere, men det er likevel bittert når man aldri får se fisken og vite hva det var. Den var uten tvil mye tyngre enn 52-kilosfisken jeg fikk i fjor høst i hvertfall.
Etter dette kjører vi rett på land.

I etterkant har jeg prøvd å analysere hendelsen. Jeg har nærmest aldri opplevd snørebrudd eller at knuter har gått opp før, så en gang måtte vel bli den første. Takkelet var 1.20 mono og var laget året før (ubrukt), men det er mulig at knuten var en dobbel slukknute. Kanskje det kan ha svekket så kraftig mono, ikke vet jeg? I år har jeg ellers bare brukt UNI-knute og det har vært problemfritt.

Men disse spørsmålene får jeg aldri svar på. Og denne tapte fisken går muligens inn som min største skuffelse i sportsfiskekarrieren så langt...