Ny steinbitpers

Torsdag var det fortsatt helt vindstille og Ingemar foreslo en kort kveldstur etter steinbiten. Vi hadde ikke mye tid på oss, men heldigvis finnes det mange gode hotspots i nærområdet. Vi tok turen til en av dem. Ingemar hadde gjort et stopp her dagen før og på andre driftet hadde han hatt på en uhyggelig stor fisk. Ifølge han garantert 10+ og kanskje også 15+.. I alle fall ville han prøve igjen kjapt ettersom steinbiten ikke blir lenge i området.

Det var som nevnt helt vindstille, værmeldinga meldte om store mengder regn i løpet av kvelden, men det viste seg å ikke slå til. Stort sett var det opphold og noen solgløtt. Ikke unormalt at værmeldingene ikke stemmer forøvrig.

Ingemar fisket som vanlig med "rød paprika" og det vet vi jo at steinbiten liker godt:

På denne plassen må man treffe prikk for å få steinbit. Etter noen drifter uten kontakt havnet vi rett og jeg fikk på en tung fisk:

Opp kom en feit og kompakt steinbit.

 

Kort og feit. Vi trodde først den var over den magiske 10-kilosgrensa, men vekta stoppa på 9,8 kg. Ny pers var det i alle fall.

Like etterpå fikk jeg en ny steinbit på 9,5 kg. Denne var krøket i halen, så jeg trodde først den var langt større. Den fikk friheten tilbake.

Så da ble det bare nesten i år også. Har antakelig hatt den siste steinbitturen, nå frister det mer med andre arter. Men må være godt fornøyd med å ha lyktes med å forbedre min personlige rekord.

Team Gadus slår til!

2/3-deler av Team Gadus var ute på steinbittur på onsdag. Det skulle vise seg å bli fullklaff for begge to, med hver sin specimensteinbit.

    Ingemar med steinbit på 10,69 kg.

    Truls med ny pers på 104 cm / 10,03 kg.

Gratulerer med storfangstene!

Begge foto: Truls C. Olsen

Kim med årsbeste

Var ute på en liten ettermiddagstur etter steinbiten på tirsdag med Lars og Kim. Målet var som vanlig 10+. Det klarte vi ikke, men Kim fikk dagens største på 8,75 kg. Det er også årsbeste for han.

Spettene begynner å komme i bettet..

For ca. en måned siden var jeg en langhelg ute på Lauklines i forbindelse med 17. mai. Det ble ikke så mye fiske med Marcus ettersom han var opptatt med turer med turistene, så jeg var ute et par dager på egenhånd for å prøve litt variert fiske. Fisket var ikke det beste, det meste er forsinket i år, men jeg prøvde noen timer etter flatfisken. Rødspettefiske er alltid spennende og på de rette plassene kan man få stor fisk også på våren.

Marcus har malt båten (Anemon) i vinter og den framstår nesten som en helt ny båt. Fin er den. Her på vei ut med turister for å fiske torsk og sei.

    På vei mot Håja

    Det ble endel rødspetter opp til 1625 gram.

2. juni var jeg ute med Martin og Jørgen + en kompis. Det var utrygt for regn, lyn og torden, så vi var litt usikre på om vi skulle gå ut. Men lynet og regnet dukket aldri opp og det ble kjempevær. Vi startet med å fiske etter rødspette på en av våre "vårplasser". Og på 4 drifter fikk vi 3 rødspetter og 4 sandflyndrer, noe som må sies å være bra uttelling.

   Martin persa med en spette på 1750 gram.

   Jørgens fisk var den største på pene 2000 gram.

Etter 4 drifter bestemte vi oss for å forlate plassen for å fiske etter torsk og sei. Det viste seg å være en bom, for vi klarte ikke å finne verken stor sei eller torsk. Skulle nok heller ligget en heldag etter spetta. Men fantastisk vær ble det i hvertfall.

    Hyggelig å være på tur med mine brødre.

Gleder meg til neste gang jeg får muligheten til å fiske rødspette. Og så kan man jo alltids drømme om å få en som bifangst under steinbitfiske, som i fjor...

Fullklaff på steinbiten!

På jakt etter specimensteinbit, 12.06.2013

For omlag 2 uker siden var Stig Thore og jeg ute og fisket steinbit. Da var det heller dårlige forhold, ja, nesten umulige forhold, men på tross av det fikk vi en del fisk, med den største på 8,7 kg til Stig Thore. Jeg mistenkte at det var endel steinbit i området, og vi snakket om å prøve igjen når det ble gode forhold. Og på onsdag ble det det. Vinden hadde roet seg helt og i forhold til flo og fjære passet det fint med en kveldstur. Jeg var ferdig på jobb kl. 15.00 og ble plukket opp av Stig Thore. Så var det kjapt hjemom for å hente utstyret og så var vi på tur. Ingemar hadde tatt veien ut i forveien for å spyle av båten, den var full av skjell og grums under. Etter vasken var forbruket av bensin adskillig lavere og farta høyere. Vi formelig fløy på vannet mot steinbitplassene.

Det hadde klarnet opp med været og hang bare igjen noen lette regnbyger. Etterhvert skulle det også bli full sol. "I dag har jeg trua, sa jeg til Stig Thore og Ingemar. Vi kan kun la den naturlige strømmen føre oss avgårde uten å måtte plages med vind - da kan vi effektivt avfiske flere hotspots".

Det var endel strøm da vi begynte fisket, men den roet seg raskt og det var tilsynelatende gode forhold. Vi startet på en kjent posisjon som har gitt oss stor fisk tidligere. Vi driftet ned en bakke og akkurat i bunnen av denne fikk jeg napp. Det var en ganske tung fisk.

En fin og feit steinbit kom glidende opp og Stig Thore håvet sikkert. Håv er forresten den eneste sikre metoden å lande en steinbit på etter min mening. Bruker man klepp er det bestandig en risiko for å treffe noe hardt eller at fisken vrir seg av. I tillegg kan man lettere sette ut fisk om man bruker håv.

    Fisken veide 8,5 kg. En flott start og min foreløpig største steinbit sålangt i år. 

Vi driftet videre og kom til posisjon nr. 2. Her fikk jeg på en fisk som ga en god fight med mye rykk og tyngde. Dessverre takket den for seg før vi rakk å se den. Det kan ha vært en større steinbit, men også en kveite.

På de neste to driftene får vi noen steinbiter rundt 5-6 kg, men strømmen tar seg opp til 1,5 knop, så det blir litt vanskelig å fiske effektivt. Ingemar vil kjøre flere drifter, men jeg foreslår: "La oss gå til "Goværsholla". Der er det som regel mindre strøm og lettere å fiske". Ingemar er litt i tvil ettersom vi har fått fisk på den første plassen, men etter litt overtalelse gjør vi et flytt. Jeg har nemlig stor tro på "Goværsholla".

Vi flytter og på første driftet går det på en fisk nøyaktig på posisjonen som jeg tror at steinbitene befinner seg. Det er en fisk på 6,2 kg som får svømme videre. Vi kunne konstatere at det var steinbit å få også her. Mindre strøm var det også, vi driver bare med 0,4-0,6 knop, altså er forholdene perfekte.

Vi flytter på nytt og drifter mot merket jeg har laget på plotteren. Og på samme plass skjer det; Ingemar får på en ny fisk, men denne er mye tyngre. Det er bra flex i stanga, som for anledningen er hans nye Edge-stang. Om dette er steinbit er det en stor fisk.. Når vi ser den går det gisp gjennom båten - for en gigant! Stig Thore er igjen klar med håven og berger fisken sikkert. Vi jubler når vi skjønner at det er en 10+-fisk.

Og ikke bare er den 10+, det er også den største steinbiten vi noen gang har fått på våre turer.
109 cm og 12,5 kg! Gratulerer med specimenfisk og drøy pers Ingemar!

Ett bilde til av en lykkelig fisker med drømmefisken sin:

Etter noen raske bilder må vi bare fiske videre. Trua er på topp - det finnes åpenbart flere storfisk der nede. På de neste driftene har vi flere tunge napp som ikke sitter, men så er det Stig Thore sin tur. "Det kjennes bra ut", sier han. Jeg ser også på stanga at det er solid tyngde.

Og ganske riktig, en ny stor steinbit kommer glidende opp. Jeg har ikke sveivet opp selv, så jeg holder stanga med venstrearmen og håver med høyre. Det går greit og Stig Thore gir fra seg et lite jubelbrøl. Kan dette være en ny specimenfisk?

Det er det! Fisken måler 105 cm og veier 10,75 kg. Stig Thore har altså på nytt forbedret persen sin betraktelig. Men denne blir nok ikke enkel å slå igjen. :) Gratulerer Stig Thore!

Enda et bilde:

Nå er det bare jeg igjen i båten som ikke har fått 10+-fisk. Denne kvelden virker det imidlertid som alt kan skje, og vi føler at muligheten sjelden har vært større.

Jeg får like etterpå en fisk som gjør kraftig motstand. Dessverre er det en feilkroket steinbit på 8,75 kg. Den kommer opp etter halen, så det var ikke rart at det var tungt. På neste driftet har jeg en ny tung steinbit på som jeg mister, mulig en 10+-fisk.. Kveldens siste steinbit på meg blir en poengfisk på 6,4 kg:

Så begynner strømmen å ta seg opp igjen. Det er også seint på kveld, så vi må gi oss for dagen og kjøre på land. 

Det vil seg altså ikke helt for min del når det gjelder målet om en 10+-fisk. Jeg har forsøkt å klare det de siste 5 årene, men den sitter åpenbart langt inne. Jeg gir meg imidlertid ikke, målet om specimen står fast.

Det var uansett en fantastisk tur denne dagen. Nye perser, nydelig vær og hyggelig selskap. Takk for turen!

Ferskvannsturné med gode venner

Forrige helg var vi på besøk på Lauklines. Der bestemte Kim seg for å teste micromeite fra kaia, noe som skulle vise seg å være en god idé. På kort tid fikk han nemlig to nye arter; tangsprell og dvergulke. Dette var noe som ga mersmak, og da han foreslo en heldagstur til Indre Troms for å fiske etter arter vi ikke har på lista var jeg ikke sein med å takke ja. Truls stilte villig opp som guide, han hadde nok av plasser å teste for de aktuelle artene. Vi fikk også med oss Stig Thore på turen. Dette skulle bli spennende.

Lørdag morgen kl. 08.00 kjørte vi ut fra byen med kurs mot Nordkjosbotn. Her skulle vi nyte en bedre frokost på Vollan Gjestestue.

Vi legger planer for dagen over en bedre frokost med god kaffe og det som hører til.

Den første arten vi skulle fiske etter var abbor. Ja, du hørte riktig, abbor. Jeg vet at omtrent hele Norge har fått den, men Kim og jeg har faktisk aldri fisket etter den. Nåvel. Etter litt kjøring og navigering på GPS'en var vi framme ved det første vannet. Det var en del myr i området, så mygga kom fort svermende til. Men for ille var det heldigvis ikke.

Her ligger abborvannet og venter på oss:

Vi rigget oss opp med små spinnere, samt dupp og meitemark. Truls var den første med fisk, og ikke uventet var det en abbor.

    Vår tur neste?

    Det fiskes. Godt tildekket p.g.a. myggsvermene. Foto: Truls C. Olsen

Og abboren var ikke vanskelig å be i dette vannet. Etter kort tid kunne jeg notere ny art.

   Stor var den ikke, 320 gram, men jeg var glad og fornøyd med art nr. 38.

Kim fikk selvfølgelig også arten.

Etter å ha fått 5-6 abborer hver satte vi oss i bilen igjen og la kursen mot neste vann. Målet var minifisken ørekyte, som gjerne kan opptre i store stimer. Det burde vel være enkelt? Skulle man tro da..

Her er vi framme ved plassen:

    Sånn kan det se ut når et gjeng artstullinger meiter ørekyte...

Det skulle utrolig nok vise seg vanskelig å få disse "tullefiskene" til å bite. Det virket som de hadde samlet seg for å gyte eller noe slikt i dette området.

Mye fisk der nede, men den vil ikke ta.

Til slutt klarte Stig Thore og jeg å lure opp et par stykker.

Stig Thore har arten fra før, men for meg er den ny.

Her skal beistet på vekta. ÅÅÅÅH, DEN E FIN! KIM!

2,84 gram er min første og antakelig eneste pers på ørekyte.

Kim fortsatte å plages og klarte ikke å lure opp arten. Derfor byttet vi plass og her var stimene større og enda mer bitevillige. Men ingen av dem var mulig å kroke. Helt til Kim gikk ned til krokstørrelse 24 agnet med meitemarkfragment. Da kunne han endelig vippe opp sin nye art.

2,56 gram. Vi brukte vel totalt 3 timer på ørekyte - aldri mer... :)

Et stykke ut på ettermiddagen var vi endelig ferdig med tullefiske og kunne sette oss i bilen igjen. Turen gikk mot ei elv som skal inneholde harr. Vi parkerte ikke langt ifra, og vandret gjennom skogen og ned til elva. Og for ei nydelig elv - i flotte omgivelser!

Her satset vi på hhv. søkke med meitemark og dupp m/mark. Ikke lenge etter at vi hadde kastet uti kunne vi se tunge skyer komme sigende fra indre strøk, etterfulgt av tordenskrall. Det begynte å høljeregne. Heldigvis var regnet over på 5 minutter, deretter ble det sol og finvær igjen. Varmt var det også, 22 grader.

Etter en liten stund annonserte Stig Thore rolig at han hadde fisk.

Et par luftige sprang avslørte at det dreide seg om harr. Det var en helt grei debutfisk også.

780 gram og ny art på Stig Thore.

Ikke lenge etterpå tok han jammen en til.

    820 gram

Vi bestemte oss etterhvert for å forlate denne plassen da det var vanskelig å fiske alle 4 p.g.a. høy vannføring. Truls fant derfor fram plotteren på telefonen og fant fram til en ny fiskeplass litt lenger ned i elva. Her var elva stilleflytende og bred.

Vi kjørte samme fiskemetoder som lenger opp i elva, men lot her agnene ligge for det meste i ro. I dette området det mulig å få ikke bare harr, men også stor ørret og røye.

Det tok ikke lange tida før Kim fikk fisk og det viste seg å være rette sorten.

    En harr på nesten 400 gram og Kim kunne juble for ny art.

Nå var det virkelig liv i elva. Det begynte å vake mange plasser og vi så store fisker som var oppe. Så hogg det til hos Truls og samtidig hos Kim. Dobbeldrilling!

Kim sin fisk var en harr på ca. 470 gram. Men Truls hadde noe bedre:

    En vakker ørret på 1 kg.

Det gikk mot sein kveld og jeg hadde enda ikke lyktes å få harr. Skulle jeg ende harrløs? Det hadde tatt seg godt opp med mygga og svermene begynte å bli plagsomme. Men jeg ga meg ikke. Og til slutt satt den endelig.

    440 gram er den foreløpige persen. Den skal forbedres etterhvert.

Kl. 22.30 kunne vi sette kursen hjemover etter en svært vellykket dag på innlandet. 3 nye arter ble det på Kim og meg, samt 1 ny til Stig Thore. Vi fikk ikke tid til å teste etter gjedda denne gangen, så det får bli ved neste anledning.

Tusen takk til Truls for ypperlig guiding og til de andre for godt selskap. Takk også til Truls for tilsendte bilder. Fotografer er meg selv, Truls, Kim og Stig Thore.

Til slutt en liten film som Truls har laget fra harrfisket oppe i elva. Husk å se i HD.