Planen for dagen var å fiske over et område med dyp fra 200-400 meter. Her har vi hatt lyst til å teste helt siden 2009, men sjansen har ikke bydd seg før nå. Riktignok var vi der ute såvidt i 2010, men da blåste det opp til kuling etter 10 minutter og vi gikk inn og fisket kveite i stedet. Noe som også var vellykket, men det er en annen historie..
Nåvel, dagene i forkant hadde ryktene om stor lange nådd oss, og vi forsto at det kunne være snakk om noenlunde samme område som vi hadde tenkt på. Mai bør jo være gytetid for storlanga her oppe og dermed beste tida for dette fisket (om noen trodde det ikke finnes storlange her i nord, så medfører det ikke riktighet, det er tatt 50+-langer her ute av yrkesfiskere). Så storlange var hovedmålet for turen. Etter nøye studering av værmeldinger bestemte vi oss for å gå ut sent lørdag kveld / natt til søndag. Vidar lå klar med båten ute i Kvalsundet, så det var bare å kjøre utover etter Champions League-finalen.
Et blankt og stille hav møtte oss, men nå på nattetid var temperaturen bare et par plussgrader. Det skulle imidlertid bli passelig varmt i løpet av dagen.
Kim og Marcus er klare for satsningstur
Området består av mange dyptliggende topper, renner, forsenkninger og skrenter. I løpet av natta og dagen fisket vi oss over en rekke av disse.
Her har Kim på en av mange brosmer.
Den største brosma var også ny pers for Kim:
6,2 kg - den kryper sakte oppover.
Etter en stund gir Marcus beskjed om at han har på en fisk som kjemper merkelig. Den rykker og rister og er ganske tung å få opp. Så dukker det opp en merkelig skapning.
En blekksprut! Og den er ikke liten heller. Trolig er det vel snakk om en akkar. Den tok en 10/0-krok på ca. 250 meters dyp - ny art og pers for Marcus. Dessverre glemte vi å veie og måle den.
I løpet av dagen blir det mange brosmer og mange uer. Uerne er i fin matstørrelse, opp til 1,85 kg.
1,85 kg.
Her får jeg god flex i stanga, men dessverre er jeg fast i et gammelt bruk.
Vi får mye fisk, men de store langene glimrer med sitt fravær. Vi får faktisk ingen langer.
Utpå søndag ettermiddag begynner vi å bli trøtte etter en natt og en dag nesten uten søvn. Vi funderer på om vi snart skal legge kursen mot land. Da tar Vidar en telefon til sin svigerfar, som er pensjonert fisker.
"Har du noen gode hemmeligplasser for lange?" spør Vidar. Joda, svigerfar har mange plasser, gamle uerklakker, bakker og meer. Til slutt sier han: "Jeg har en plass for storlange, men den er virkelig "Top Secret". Vidar forsikrer om at vi skal holde tett og svigerfar forklarer dermed. Det er et godt stykke å gå, og for å finne fram må vi bruke gamle gode metoder - vi må finne flere meer på land. De fjellene skal i det neset, det skal være omtrent så dypt, man skal ligge ca. så mange mil utafor den og den øya osv...
Vi har fått fornyet håp og setter kursen mot langeplassen. Her har ingen fisket på årevis ifølge svigerfar, og det er ikke mange som vet om plassen. Svært få fisker akkurat her, ifølge han.
Etter en god stund og leiting etter de rette meene er vi endelig på plass på det vi tror er rette området.
Kim slipper først ned, og det varer ikke lenge før han får et kraftig napp i stanga. Dette føltes som noe helt annet enn brosmene og uerne vi hadde fisket på hele dagen. Fisken sitter imidlertid ikke. Like etterpå er det Marcus som får bunnnapp 10 meter over bunnen. Men det er ikke bunn, det er en stor fisk. Etter noen sekunder er den borte. Dette var definitivt lovende og vi fisker videre med ny entusiasme. Så får Marcus fisk og denne gangen er den med fra bunnen. Opp kommer en lange av fin størrelse. Endelig rette arten!
Langa veier 12,5 kg. Den han mistet like før må ha vært mye større..
Vi gjør et par drifter til, men forholdene er nå svært vanskelige. Det blåser nordøstlig laber bris og det er største sjøer med mye strøm. Vinkelen på snøret er stor og det er vanskelig å holde bunnkontakt. I omtrent samme område som Marcus' fisk får vi flere tunge hugg, men vi klarer ikke å kroke fiskene.
Det er blitt godt ut på kvelden og vi beslutter å gå på land. Men denne plassen skal vi tilbake til når det er gode forhold, for her tror jeg vi har funnet et hotspot..
Tusen takk til Vidar for trivelig tur og selskap. Vi får satse på en ny ekspedisjon senere :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar