søndag 4. september 2016

Film: spettepers på 4,75 kg

Den fantastiske rødspettehøsten har startet her i Tromsø. For hvert år har dette fisket bare blitt bedre og bedre: Personlige mål og drømmer har også økt, da vi vet at ingenting er umulig på Vakkerplassen. Etter en rekke 4+-fisk sålangt er jeg sikker på at gjeldende norgesrekord på 5,2 kg er innen rekkevidde.. enkelt er det ikke, men det er godt å ha noe å strekke seg etter :). Her er en liten filmsnutt fra forrige spettetur for noen uker siden:

fredag 2. september 2016

Film av storueren fra i sommer

I juli var Kim og jeg på Sørøya igjen. Målet var å slå fjorårets pers på 9,2 kg og gjerne komme over 10 kg. P.g.a. mye dårlig vær fikk vi kun 1 sjanse på uerplassen i løpet av 2 uker (!), men fisket slo til og jeg lyktes forbedre persen med en uer på 9,25 kg og 84 cm. Litt bedre kondisjon og fisken hadde fort vært over 10 kg. Her kan du se filmen som skildrer en del av opplevelsen:



Film: Kim-Eirik Johansen.

torsdag 1. september 2016

Fiskeopplevelser 10/10 - Storkveitene

I serien om mine beste eller mest minnerike fangster har vi kommet til tiende og siste del.

Noe av det aller heftigste man kan oppleve i norske farvann, når det slår til, er kveitefiske. Jeg har vært så heldig å få mange store kveiter og spesielt 2 stykker peker seg ut, mine to 150+-fisk. Den ene tok jeg under et nattpass med Simon Bower i juli 2011. Etter 9 timers fiske uten resultater tok storkveita min Storm BSD-jigg på 40 meters dyp. 

    Man er litt i sjokk når en fisk på nesten 2,5 meter legger seg flatt i vannet ved båten.

Fisken var massiv med en lengde på hele 242 cm. Etter tabell skulle det normalt tilsi ca. 200 kg, men fisken var antakelig døende og helt avmagret med sine 162,5 kg. Likevel en fantastisk opplevelse.


Storkveite nr. 2 ble tatt under en tur med Tor Aamodt Wigum i oktober 2013. 




Kveita var 224 cm, men i betydelig bedre kondisjon og ble ny pers med sine 170 kg. Også det en opplevelse helt utenom det vanlige.

Om det hadde vært i dag hadde jeg nok vurdert catch & release på én eller begge fiskene, men i ettertid er det jo lett å si det. Om jeg noen gang skulle få en ny 100-plusser er det i hvertfall sikkert at jeg vil prøve å sette ut kveita igjen om det er forsvarlig.

Har forøvrig mistet noen kveiter som i teorien kan ha vært større, men det får vi aldri vite. Tromsø er gigantenes rike... :)

onsdag 31. august 2016

Fiskeopplevelser 9/10 - Storuerne - med ny pers fra i sommer

I serien om mine beste eller mest minnerike fangster har vi kommet fram til niende og nest siste del.

Opp igjennom årene har jeg hatt mange minnerike turer til Sørøya i Vest-Finnmark. I mange år var det stor torsk som var greia. Det er det til dels fortsatt i skreitida, men på sommeren er det mye mer spennende å satse på dypet etter blant annet stor uer.


Vi hadde vår første storuersatsning på Sørøya i 2012. Å få en uer over 5 kg var svært og stor stas den gangen. I 2013 gjentok vi suksessen og fikk uer opp til 6,8 kg. I 2015 oppdaget Kim og jeg en ny og spennende plass som ga umiddelbare resultater i form av en kjempeuer på 9,2 kg m.fl. 

    Uer på 9,2 kg / 78 cm fra 2015


I år dro vi tilbake og jeg lyktes forbedre persen til 9,25 kg på første forsøk. Kim lyktes også med forbedring av pers med en fisk på 8,35 kg. 

    Uer 9,25 kg / 84 cm, juli 2016

Det egentlige målet for turen var 10+-fisk, da jeg liker å ha mål man kan strekke seg etter. Det lyktes vi ikke med, men vi fikk bare besøkt plassen én gang i løpet av 2 uker p.g.a. ustabilt vær. Vi var uansett strålende fornøyd med uttellinga og oppholdet hadde gitt oss nye flotte sommerminner.


Sørøya er en plass man bare må tilbake til, igjen og igjen.

tirsdag 30. august 2016

Fiskeopplevelser del 8/10 - store steinbiter

I serien om mine beste eller mest minnerike fiskeopplevelser har vi kommet til del nr. 8. 


I mange år har jeg fisket målrettet etter stor gråsteinbit, ja, egentlig siden tidlig 2000-tall. Målet om en specimenfisk over 10 kg har vært vært vanskelig å nå, inntil i fjor. Da fikk jeg en fisk på 11,8 kg og en på 10,5 kg på en vår/forsommer. En glede og en lettelse å klare, da jeg følte at det ikke ble lettere med årene. Jeg har dessverre en oppfatning av at steinbiten er i ferd med å bli fisket ut på mange av de gode plassene våre. Det er en sårbar art som vokser sakte og er svært stedbunden. Derfor setter vi ut det meste av det vi får og fisker ikke så ofte etter arten lenger. Steinbiten er en fascinerende fisk som i hovedsak ligger i ro på bunnen, men når den kommer i båten gjelder det å passe armer og bein (eller hva, Kim).



søndag 28. august 2016

Fiskeopplevelser 7/10 - Storspettene - med ny pers 14/8

I serien om mine beste eller mest minnerike fiskeopplevelser er vi kommet til del 7.

Rødspettefiske er noe av det artigste jeg vet innenfor artsfiske. Denne vakre flatfisken har vært en satsningsfisk for oss de siste 7 årene og grensene har blitt pushet høyere og høyere for hvert år. Jeg har vært så heldig å få tre rødspetter over den magiske 4-kilosgrensa, inntil 14. august i år...


Den første av dem var en grann fisk på 4,4 kg som jeg flakset til meg under steinbitfiske i mai 2011, en ren bonusfangst. Spetta, som var 70 cm lang tok en sildefilet og en st. 10/0 Owner SSW-krok.

    Spetta på 4,4 kg fra 2011

4-plusser nummer to kom i september i fjor under målrettet fiske. Som mange andre rødspetter vi får tok den på en 3/0-krok agnet med reke. Den var også 70 cm, men dro vekta helt til 4,7 kg.

    4700 gram / 70 cm - fjorårets pers.

For halvannen måned siden var jeg ute med Geir Sundet på årets første rødspettesatsning. Det var egentlig Geir som hadde fortjent gofisk, men i stedet ble det 4+fisk nr. 3 for meg. 4,35 kg fordelt på 73 cm var de vitale målene.

    Spette på 4350 gram / 73 cm fra juli 2016.

Så til turen for 2 uker siden. Kim-Eirik og jeg tok oss en tur på havet for å innlede høstfisket etter storspette. Først fikk Kim en flott fisk på 3 kg. Etterhvert ble forholdene såpass vanskelige at vi ankret opp. Det skulle vise seg å gi resultater. Etter en stund fikk jeg et vanvittig tungt napp og opp kom en rødspette så stor at jeg nesten ikke fikk den i håven. Den var hele 75 cm lang og min klart lengste rødspette sålangt. 




Kondisjonen var imidlertid ikke helt topp, så den bikket ikke 5 kg, men 4,75 kg var ny personlig rekord og min fjerde spette over 4 kg. Det var Kim som hadde fortjent den mer enn meg, men vi gir ikke opp - snart sitter den for han også! Rødspetta ble sluppet ut igjen og får feite seg opp enda mer til neste gang.

lørdag 27. august 2016

Fiskeopplevelser 6/10 - jagende storsei

I serien om mine beste eller mest minnerike fiskeopplevelser er vi kommet til del 6.


Storseifiske har alltid vært blant mine favoritter. I mange år var målet å bikke 15 kg og det klarte vi under en teamtur til Røst i 2012. Marcus fikk en toppfisk på over 17 kg, jeg en på 15,2 og Kim en på 15 kg. Senere har jeg forbedret persen til over 17 kg, men det var Røstopplevelsen som var størst. På et tidspunkt kunne vi se storsei på +20 kg kaste seg opp i lufta på jakt etter makrell. Dette var før popperfisket etter sei tok til, så metoden var å dorge med jigger helt oppe i overflata. Huggene var steinharde og utrasene intense. På lett utstyr er større sei noe av det morsomste man kan fiske her til lands.




fredag 26. august 2016

Fiskeopplevelser del 5/10 - Kloskate på Lauklines

Jeg har blitt utfordret av den dyktige sportsfiskeren og skribenten Endre Hopland til å poste fiskebilder i 10 dager av noen av mine beste eller mest minnerike fangster. Her er del 5/10. Kim-Eirik, Marcus og jeg dannet et lag sammen i 2009 kalt Team Sluk. I årene 2010, 2011 og 2012 satset vi målrettet på NM i Saltvannsfiske og lyktes med å bli Norgesmestere for lag alle 3 årene. For å ha god sjanse i konkurransen må man satse etter stor fisk av mange ulike arter. I nord blir det meste stort, også kloskatene. Kattfjorden og den såkalte Mudderbakken er en plass der kloskatene har en svært høy gjennomsnittsstørrelse og vi hadde mange målrettede turer etter den fisken i disse årene.


    Team Sluk på tur

    Utsikt fra Mudderbakken

Om man synes at kveite er vanskelig er det bare barnemat mot kloskatefiske. Det går mange timer og som regel dager mellom hver fisk og vi hadde mange blanketurer, men plutselig er de i bett og man får flere på kort tid. Den største vi tok var Marcus' norgesrekord på 1792 gram. Min tyngste kloskate veide 1610 gram fordelt på 56,5 centimeter. De siste årene har vi satset på annet fiske, men det var utvilsomt noe spesielt med disse Lauklinesekspedisjonene i Marcus' bakgård.

    Min største kloskate veide 1610 gram

    Catch and release om alltid

    Nok en stemningsfull kveld på Lauklines.

torsdag 25. august 2016

Fiskeopplevelser del 4/10 - GT i Maldivene

Jeg har blitt utfordret av den dyktige sportsfiskeren og skribenten Endre Hopland til å poste fiskebilder i 10 dager av noen av mine beste eller mest minnerike fangster. Her er del 4/10. I mars-april i år var Ingemar, Marcus og jeg i tropeparadiset Maldivene. I tillegg til mengder med avslapning satset vi på aktivt topwaterfiske med GT Fishers Maldives. Siste fiskedagen fikk jeg denne kruttpakken (eller skal vi heller si godstoget) av en GT (Giant Trevally) på +30 kg. 




Å se en slik fisk komme opp til overflata der den tar popperen din med et gigantisk plask, for så å flekke snøre av snella på 10 kg brems, er intet annet enn spektakulært. Blue Marlin-popperen fikk denne dagen kjørt seg på ikke mindre enn 5 landede GT, masse hugg og mistede fisk, et par tapte Dogtooth tuna og en hai. Mot slutten av dagen mistet jeg dessverre popperen da en Barracuda kuttet den av, men da hadde den virkelig levert varene. 




Maldivene 2016 var en ferie full av opplevelser, både til lands og til vanns.

onsdag 24. august 2016

Fiskeopplevelser del 3/10 - turen til Eggakanten

Jeg har blitt utfordret av den dyktige sportsfiskeren og skribenten Endre Hopland til å poste fiskebilder i 10 dager av noen av mine beste eller mest minnerike fangster. Her er del 3/10.


Min hittil første og eneste tur ut til Eggakanten i mai 2011 sammen med Kim-Eirik Johansen, Marcus Åhlund og Cato er et minne som jeg setter pris på. Ikke i hovedsak fordi fisket var så fantastisk, men det var bare noe magisk med hele den natta og den påfølgende dagen vi var der ute i Stordjupta, ca. 50 km vest for Hekkingen fyr. Det var fullstendig vindstille og flatt hav (noe som skjer ytterst få ganger i løpet av et år der ute), midnattsol og flammende farger på himmelen. Den 7 timer lange turen ut til Stordjupta var en ren fornøyelse i hyggelig selskap med gode teamkompiser og en dyktig skipper. Blåkveiter og fine uere fikk vi også på dyp ned mot 880 meter. Må gjentas en gang snart.. :)





tirsdag 23. august 2016

Fiskeopplevelser del 2/10 - Krokodillehorngjelen

Jeg har blitt utfordret av den dyktige sportsfiskeren og skribenten Endre Hopland til å poste fiskebilder i 10 dager av noen av mine beste eller mest minnerike fangster. Her er del 2/10. En av de artigste fiskene jeg har fått på kroken var krokodillehorngjelen i Costa Rica (tror den heter Needlefish på engelsk). Vi frilinemeitet med store fiskestykker inn mot en klippe der disse racerne befant seg. De var utfordrende å kroke (harde i kjeften), men når de først var kroket bød de på et hinsides utras og ville hopp bortover vannet. Vi fisket selvsagt med lett utstyr, noe som gjorde det ekstra gøy. Som bonus fikk vi også noen barracudaer. Om jeg skulle befinne meg i slike trakter igjen er det absolutt noe jeg kunne tenke meg å prøve på nytt (at vi måtte passe fingrene kan vel de fleste tenke seg).




mandag 22. august 2016

Mine beste fiskeopplevelser del 1/10

Jeg har blitt utfordret på Facebook av den dyktige sportsfiskeren og skribenten Endre Hopland til å poste fiskebilder i 10 dager av noen av mine beste eller mest minnerike fangster. Jeg vil derfor dele disse også på bloggen framover. Jeg har valgt å fokusere på mine fiskeopplevelser fra de siste årene, selv om jeg også har gode minner fra da jeg var yngre. 

Først ut er den smått legendariske Frøyaturen i juni 2011, sammen med Kim-Eirik Johansen, Truls Christian Olsen, Ingemar Rödin og Irvin Kilde ombord hos mesterskipperen Frederic Kullin. Vi hadde noen fantastiske dager med variert fiske. En av dagene satset vi på spisskate på Frøyfjorden og Frederic traff blink på plassen. Vi lyktes å få hele 5 spisskater i båten (nesten alle fikk fisk) der min fisk var en specimen på 12020 gram fordelt på 133 cm.


Noen dager etter var vi på langtur ut i havet for å prøve nye spennende områder. På over 530 meters dyp fikk jeg min første Mora (Mora moro), en dypvannsfisk som på dette tidspunktet kun var tatt på stang 1 gang tidligere. Fisken var også ny norgesrekord med sine 1455 gram / 52 cm. Forøvrig fikk vi 8 mora i båten den dagen der jeg selv hadde 4 av dem. Champagnefeiring i båten og noe av det morsomste jeg har opplevd innenfor artsfiske.

mandag 1. august 2016

Fantastisk avslutning på Vannøya


Etter de to første dagene på Vannøya der alle hadde fått fine kveiter, kunne man trygt si at turen var vellykket. Vi hadde imidlertid 3 fiskedager igjen og de skulle utnyttes på best mulig måte.

Vi kom seint inn også etter andre dags fiske. Planen for søndag var likevel å være på havet til kl 10.00, ettersom det var en lumsk værmelding fra ettermiddagen av. Det var meldt økning til sørvestlig liten til stiv kuling og slik melding spøker man ikke med. Vi klarte imidlertid å forsove oss kraftig, så den opprinnelige planen måtte gjøres om. Kl. 14.00, om lag 4 timer forsinket, var vi i båten. Vi valgte av sikkerhetsmessige og komfortmessige årsaker å fiske i nærområdet da vinden var ventet inn ganske raskt. Det tok imidlertid en stund og vi fikk noen fine timer ute på havet. Vi valgte å teste ut en frittliggende grunne med stort dyp på alle kanter der nabobåten fikk ei kveite på 46 kg dagen før. De var også på samme plass i dag, naturlig nok.


Mikael fisker konsentrert. Man må alltid være på tå hev under kveitefiske selv om det er lange dødperioder. Et kveitehugg kommer gjerne når man minst aner det.

    Spenna og Nordfugløya

    Den mektige Nordfugløya

Det ble ingen kveiter på oss denne dagen. Kanskje ikke så rart da vi bare var ute i ca. 5 timer. Kulingen kom etterhvert som meldt og vi var på land i god tid til å se EM-kamp på kvelden.

Mandag og 4. fiskedag planla vi et langpass som skulle vare til godt ut på natta og kanskje til tirsdag morgen. Utover dagen på tirsdag var det nemlig meldt kraftig nordøst og regn. Vi måtte imidlertid drøye utror noe da det fortsatt var litt vind og vi hadde snudd døgnet relativt kraftig.

Ca. midt på dagen var vi i gang og værforholdene var perfekte.


    Fint skal det være..

Kursen ble selvfølgelig lagt til godplassen der vi forsøkte å kikkfiske. På grunn av bris og uklart vann var det imidlertid noe vanskelig å se bunn. Det skjedde ingenting, så vi bestemte oss for å prøve jigtrolling et annet sted. Vi startet langs et fint platå og dorget oss over dyp fra 15-20 meter. Etter en stund gikk det på en kveite hos Mikael.

    Kveita ga en fin kamp med flere utras før den dessverre slapp.

Vi jigtrollet videre, men flyttet etterhvert til plassen der Stig Thore mista ei stor kveite første dag. Dette var åpenbart et hot sted for også denne gangen smalt det på en kveite på jigtrolling. Som den første kveita satte den i et heftig utras og jeg kjørte etter for å unngå en gjentakelse fra første dag.

    Kveite nr. 2 kjøres.

Heller ikke denne fisken skulle vi berge, da kveita etter ei stund slapp, til Stig Thores store fortvilelse. Synd, for det ville uten tvil vært hans største fisk så langt på turen. Gjennomsnittsstørrelsen i dette området virker meget bra og jeg vil anslå den tapte fisken til 25 kg +.

Vi hadde utvilsomt fått fornyet håp og optimisme og kjørte på videre. Men denne plassen ga ikke noe mer uttelling. Vissheten om at godplassen fra de siste dagene lå og ventet på oss, gjorde beslutningen ganske enkel. Vi måtte tilbake til kikkfisket..

På veien fikk vi en noe overraskende naturopplevelse. To knølhvaler hadde tydeligvis forvillet seg inn hit og de var sultne. Vanligvis ser vi disse hvalene i store mengder på vinteren, men på sommerstid er de bare sjeldne gjester.

På vinteren går det i sild, men knølhvalene mesket seg denne gangen i både tobis og småsei. De hadde skikkelig show og svømte både langsmed og under båten vår mens de glefset i overflata.



Etter en god stund med hvalsafari var vi tilbake på godplassen. Utrolig spente var vi på om kveita var kommet inn igjen på tobisjakt. Jeg gjorde klar en god gammel klassiker av en jigg.


Storm Glow Tiger. Det enkle kan av og til være det beste.. Som kikkfiskejigg var denne også idell, da den var mye lettere å se i vannet enn en mørkere jigg.

Jeg kjørte oss på plass og første drift var i gang. Vi hadde fin drift og denne gangen var det nesten helt blikkstille, mye bedre kikkfiskeforhold enn tidligere på dagen.

 
Etter ikke lenge dukket det opp en kveite av betydelig størrelse. Etter ganske kort betenkningstid tok den jiggen:


En vill kamp fulgte deretter. Som de tidligere kveitene gikk fisken i alle retninger, fram og tilbake, hit og dit og jeg måtte virkelig jobbe for å unngå å få slakk på snøret. En heftig opplevelse.


Vel framme ved båten satte Stig Thore kveitekroken perfekt på første forsøk. Yes! Min andre storkveite for turen var et faktum.


Vi hadde allerede mer enn nok kveitefilet etter de første par dagenes fiske, så det var ingen tvil om at fisken skulle settes ut igjen.


Kveita målte 155 cm og ifølge lengde-vekt-tabellen er det i snitt 52,2 kg. Vi behandlet forøvrig fisken så varsomt som mulig, det vil si at vi aldri tok den ut av vannet. Jeg slår heller ikke tau eller kveitetailer rundt sporden på fisken for å spare dens viktige slimlag. Skal man bedrive catch & release er det viktig å gjøre det riktig og så hensynsfullt som mulig.

Etter opplevelsen med storkveita var det vel bare én fornuftig ting å gjøre - å kjøre seg tilbake for å ta et nytt drift. Som sagt så gjort. Og vi hadde vel ikke fisket mer enn et lite minutt før en ny stor kveite kom inn og tok jiggen til Stig-Thore steinhardt!


Stig Thore kjørte fisken på en glimrende måte og både stanga og hans nye snelle Boss Accurate BX500 fungerte perfekt. Som de tidligere kveitene ble det gi og ta. Flere ganger hadde vi kveita nært båten før den bestemte seg for å fosse avgårde igjen:


Da jeg fikk satt kveitekroken kunne Stig Thore juble. At dette var ny personlig rekord var det liten tvil om.


   
Vi målte fisken til 145 cm, som tilsvarer 42 kg etter tabellen. Kveita ble deretter frigjort og svømte avgårde i full fart. Gratulerer med ny pers Stig Thore!


Stig Thore og jeg var nå fantastisk fornøyde og nærmest i sjokk. 2 større kveiter på kikkfiske på 2 nedslipp! Nå var det bare Mikael igjen. Stig Thore og jeg la fra oss stanga, det var Mikaels tur nå. Jeg kjørte oss opp igjen og så var det bare å vente...

"Det er gått 1 minutt nå Micke, 1 minutt!", sa Stig Thore spøkefullt. Mikael smilte og fisket konsentrert, mens jeg hang over ripa. Stig Thore sto klar med actionkamera i tilfelle noe skulle skje. Og 5 minutter inn i driftet gjorde det faktisk det. En kveite i modell STOR dukket opp på bunnen. Den skjøt fart mot jiggen som om den skulle ta den, for så i siste liten fyke forbi og gjøre en piruett slik bare en slik fisk kan gjøre.


"Kom igjen, ta jiggen, ta jiggen!", tenkte jeg i mitt stille sinn. Og så gjorde kveita det. Ny storkveite onsight på 3 av 3 drift! Dette var helt rått.


Kveita fightet steinhardt og ville slett ikke gi seg. Etter X antall utras begynte Mikael å bli sliten. Jeg og Stig Thore manet han imidlertid om å stå på videre. Denne fisken skulle vi berge. Til slutt klarte vi å få tak i fortommen og jeg traff med kroking på første forsøk. Herlig. Og dette var uten tvil turens største fisk.

 
163 cm og 61,4 kg etter tabellen. Gratulerer med en fantastisk pers Mikael!

Mikael hadde med seg sin Ursuit overlevningsdrakt og hva er vel bedre da enn å bade med fisken?

    Her har han kommet seg i vannet.


    Glad svenske med turens største kveite!

Det var ingen tvil - det ble catch & release også på denne fisken.

    Bye bye, på gjensyn!

Nå var vi alle 3 så fornøyd at vi la stengene fra oss og ble etterhvert enig om å sette kursen hjemover mot campen. Opplevelsen var komplett... og på hjemveien ble dagen enda mer magisk da vi på nytt traff på knølhval. De var enda mer lekne enn tidligere på dagen og ga oss et show til å minnes i midnattsol og stille sjø.


    Litt nært bare...


Vannøya er flott når øya viser seg fra sin beste side! Siste fiskedagen ble det nemlig nordlig kuling og høljeregn. Vi bestemte oss derfor raskt for å droppe fiske og heller slappe av på hytta. Vi hadde heller ikke behov for å bli våte og kalde, da var det bedre å se igjennom det store materialet av bilder og filmer fra turen. Vil forresten takke både Mikael og Stig Thore, som har tatt mange av de flotte bildene som jeg har brukt i disse 3 rapportene. Takk også til begge for supert selskap og en fantastisk tur sammen til Vannøya. Og til sist: takk til våre verter hos Vannøya Havfiske for god service. Ingen tvil om at jeg må tilbake, og det skal ikke gå flere år til neste gang :)