Satsning på dypet ga resultater

Endelig har det blitt vår i Nord, og snøen er på vei til å forsvinne. Båtene er satt ut på Lauklines, og med drømmemelding for helga passet det ypperlig med en satsning på dypet. Vi har satt som mål i teamet i år at vi skal ut på dypet så mye som mulig, når vi alle har fri og det er vær til det.

Marcus har ikke satt ut sin egen båt enda, men det var en småbåt ledig, så vi fikk fiske derfra. På lørdag var det nordøstlig vind, og da er det som regel stille fra Kattfjorden og sørover. Det viste seg dog å være laber til frisk bris, så det var litt i overkant for å fiske på dypet. Natt til søndag skulle vinden imidlertid legge seg helt, og det viste seg å stemme. Vi sto opp kl. 6 og la kursen mot noen spennende områder i retning Malangen.

Vi ankret opp på 380 meter, og målet for dagen var rare ting som måtte befinne seg der nede, for eksempel vassild, kolmule, havmus og skater. Vi hadde fått rapporter fra diverse forskningstrål om store mengder med havmus i fangstene så håpet var tilstede. Vi rigget opp glidende takler med 4/0 SSW og en combo av reke og makrell som agn, samt større kroker til større skater.

Været for dagen var aldeles nydelig.

Det var ikke mye liv der nede, men vi så på det som positivt. Vanligvis blir vi plaget med brosme på de fleste plasser, men her holdt de seg tydeligvis unna. Vi fikk vel bare 1 brosme i løpet av dagen.

Etter et par timer fiske var det tydelig ekstra tyngde hos Marcus. Det var ikke noe som ga motstand så vi håpet på skate. Etter en god stund kom fisken opp og vi kunne se noen digre finner og et svært øye sige mot oss. Man kan trygt si at vi ble lettere sjokkert ombord. Jeg håvet fisken og Marcus kunne konstatere ny art, og den var ganske stor også.

En havmus på 104 cm og 2300 gram.

Havmus sies å være en delikatesse, men det var aldri aktuelt å ta vare på fisken. Vi lot den heller svømme.

Kim og jeg var nå en smule misunnelige på svensken, så vi fisket ivrig videre i håp om at en mus også skulle bite på våre kroker. Og drøye 45 minutter senere var det Kims tur å få fisk. Fisken oppførte seg på samme måte som den forrige så håpet steg mer og mer - og jubelen sto i taket da det viste seg å være en ny havmus. Ja, vi skrek nesten på oss halsbetennelse alle tre - for dette var for drøyt. "Eller dom säger så". :)

Dette var også en fisk over specimengrensa.

96 cm og 2200 gram.

Ikke lenge etterpå øker vinden betraktelig fra sørøst og vi mister ankerfestet. Vi må forlate plassen og kjører lenger ut på havet. Godt ute på havet er det bedre forhold så vi fisker en liten stund uten noe mer spennende. Det ble ikke havmus på meg, men nå vet vi i hvertfall hvor de bor :)

Dagen må feires med litt kos og klem.

En strålende helg på Lauklines!

Steinbiten siger grunnere - sakte men sikkert

For et par helger siden siden hadde vi første turen etter steinbit i år. Vi skulle egentlig prøve tidligfiske etter storkveita, men været var ikke bra nok for Yttersia.

Det er tydelig ekstra seint med fisket i år, for steinbiten har enda ikke kommet spesielt grunt. Jeg og Stig Thore fikk 11 stykker fra 60-95 meters dyp. Stig Thore hadde ikke arten fra før, så han var fornøyd.
Det er 1-2 grader kaldere i vannet enn normalt og det preger fisket. Steinbitene var magre og ikke særlig store, så det er nok fortsatt mange uker igjen til det beste fisket.

Truls prøver ut Stig Thores Surgifix-pølse...

 Steinbiten likte også agnpølsa.

 Stig Thore er happy med ny art.

 Fint vær inne i fjordene.

Befinner meg i skrivende stund på Lauklines, og her blir det variert fiske, i morgen prøver vi på dypet om været tillater det.