Min første steinbit veide 4 kg og ble tatt i Lavangen i år 2000:
Etter dette ble jeg hekta og ville bare ha mer. Fiskemetodene har endret seg noe siden den gang, men det ble fisket mye med bom og slep allerede tidlig. Her er et av mine mest effektive takkel fra 2003:
Rosa og gult var farger det ble fisket mye med og dubleer på steinbit var ikke uvanlig på godplassene.
I 2004 lå persen på habile 7,5 kg. Den ble gradvis forbedret i 2005:
8,0 kg.
I 2007 fikk jeg en pers som skulle bli stående noen år. 8,8 kg fra Svolvær.
I 2010 hadde Team Sluk blitt dannet og vi begynte å satse målrettet på NM i Saltvannsfiske. Steinbitklassen var en av klassene vi ønsket å få gode resultater i, så det ble endel satsning etter arten. Marcus og Kim fikk sine første 10+-fisker allerede i 2011, men for egen del ble det en rekke fisk rundt 8 kg. I 2012 løsnet det litt med ny pers på 9,05 kg. Målet var 10+, og Marcus og Kim greide det på ny, men for egen del ble 9,05 kg årets beste steinbit.
9,05 kg
Det gode fisket fortsatte i 2013, med flere fine turer. Ingemar slo blant annet til med en praktfisk på 12,5 kg. Stig Thore og Truls fikk også specimenfisk. Under en tur med Ingemar lyktes jeg også å forbedre min pers, bare fattige 200 gram under den magiske grensa.
9,8 kg - det ble årsbeste.
2014 var året da det på ny skulle satses på specimensteinbit. På grunn av mye dårlig vær og lite tid ble det bare 3 turer på Vakkerplassen. Alle turene var vellykket, men også denne gangen var det andre som fikk 10+-fiskene. Ingemar slo til med en pjäs på 11,75 kg på første turen. På andre turen fikk Marcus en kalasfisk på 12,25 kg og Ingemar en 10+, mens fiskekompis Andreas (på besøk sørfra) toppet med 8,7 kg på den siste turen. Selv ble det en steinbit på 9,5 kg som toppfisk i 2014.
Så var det 2015. Det verste væråret på mange mange år. Ikke bare var det kuling hver eneste dag fra januar til mars, også april og mai var svært vindfulle og generelt kalde. Juni har startet med mer regn fram til i dag enn det som er normalt på hele måneden. På tross av det har vi klart å "bitret" oss til 3 steinbitturer i år. På første turen ble det flere fine fisk opp til 9,4 kg, der Mikael fikk den største. Tur nr. 2 toppet Ingemar med en steinbit på 11,15 kg. Det var likevel Tors spette på 3,95 kg som fikk størst oppmerksomhet. Den siste turen hadde vi 25. mai. Skulle det bli nok et år uten å klare målet?
Vi startet dagens fiske i den beryktede "Innerholla". Forholdene var fine med ikke alt for høy drift. Ingemar var førstemann med stangbøy, noe tungt hang på i andre enden. Det viste seg å være båtrekord på sjøpølse, en riktig fin en med vakre "marmoreringer".
Da vi var kommet helt på slutten av driftet og på vei opp kanten, hadde jeg allerede tankene over på neste drift. Det var da det skjedde. Tung fisk i andre enden som strittet hardt imot. Jeg sa umiddelbart til Kim og Ingemar: "dette er en 10+er". Såpass tungt var det faktisk. Da fisken kom glidende opp viste det seg at jeg hadde rett.
Kim berget fisken inn i håven og endelig kunne jeg juble i lettelse.
Fisken var raskt oppe i båten for veiing og fotografering. Det ble svært få bilder og ingen måling av lengden, en sprell levende storsteinbit er temmelig umulig å måle.
Da jeg først skulle komme over 10 kg var det skikkelig og. 11,8 fantastiske kilo. Foto: Kim-Eirik Johansen
Catch & release funker godt på steinbit så lenge man tar sine forholdsregler.
Et langvarig mål er nå nådd og lettelsen er stor. Etter dette kan man trygt avslutte steinbitsesongen. Takk for turen Ingemar og Kim!