Siste helga i september var det endelig klart for Høstcupen 2013. Denne artsfiskekonkurransen arrangeres av Tromsø Havfiskeklubb med utgangspunkt fra Lauklines Kystferie i Kattfjorden.
Vi hadde opprinnelig planlagt turen helga før, men da ble det stort forfall i påmeldinger. Lørdag 28. september kunne vi imidlertid gjennomføre cupen. Vi hadde 8 påmeldte, dermed kunne vi fordele oss i tre båter. Påmeldingen var ikke så god som håpet, vi anså 15 som et realistisk tall, men det var mange som ikke kunne delta denne gangen. Synd, for Høstcupen er en spennende konkurranse som kan gi både et variert fiske og fine naturopplevelser.
Før utror hadde vi gjennomgang av regler og lag i butikken på Lauklines. Her kunne man også handle fiskeutstyr til rabatterte priser. Som tidligere år benyttet vi et poengfiskesystem der båtene fisket mot hverandre. En båt var et lag. Det ble tillatt 2 stk. tellende fisk pr. art eller 3 om en av dem var større enn på forhånd fastsatte specimengrenser. I tillegg hadde vi konkurranse for størst fisk og mest poenggivende fisk.
Slik så lagene for dagen ut:
Båt 1 - Team Peder Høiskog
Båtfører: Øyvind
Assistent: Stig Thore
Mannskap: Bjørnar
Båt 2 - Team Onkel Meyer
Båtfører: Kim
Assistent: Martin
Båt 3 - Team Swengland
Båtfører: Ingemar
Assistent: Chas
Mannskap: Mikael
Hver båt hadde en lokalkjent "skipper" for et mest mulig rettferdig utgangspunkt. Utror var satt til kl. 09.00, men p.g.a. innlagt kaffepause på morningen ble vi noe forsinket og kom i gang 09.20. Dermed ble siste frist for innkomst satt til kl. 18.20. Vi så alle sammen fram til en flott dag på havet.
Det var sol og grei temperatur, men noe sørlig vind på morgenen. Min fiskeplan innebar derfor å gå rett til Mudderbakken for å fiske gapeflyndre. Så kunne vi gå ut på dypet når vinden etterhvert roet seg. De andre båtene gikk rett ut mot Yttersia med én gang, så vi fikk Mudderbakken for oss selv. Jeg la oss til på "vakkerplassen" på ca. 80 meters dyp, her hadde vi perfekt drift på 0,3 til 0,5 knop.
Bjørnar hadde aldri fisket flatfisk før, men fulgte mine råd til fiskemetode og snart kunne han melde om fisk. Og det var faktisk en dublé på gapeflyndre og sandflyndre.
En grei start.
Vi fikk fort flere gapeflyndrer, noen over 400 gram, men ingen over den fastsatte specimenvekten på 500 gram. Derfor ble det med 2 tellende av den arten. Så gikk vi til en plass i nærheten som er lur for lusuer. Lusuer er faktisk ikke noe garanti i løpet av en dag, så jeg tenkte å ta den først som sist. Men nei, det eneste vi fikk var småbrosme, småhyse og småtorsk. Ingen over minstemål heller. Så vi ga opp lusueren og satte kursen mot Yttersia. Vi hadde en frisk bris i ryggen, så forholdene for ulkefiske i fjorden var ikke ideelle, men vi gjorde et kort resultatløst forsøk før vi kom ut på Håjafjorden. Vi stoppet på en topp og her fikk vi raskt det vi trengte av makrell til konken og til agn. Neste trekk var å plukke opp to hyser. Jeg kjørte til en plass som bruker å være bankers på denne tida. Forrige helg var det tykt av hyse her. Denne gangen var det mindre å se, men vi fikk raskt de to hysene vi trengte.
Stig Thore med hyse på rundt 3 kg.
Vi bestemte oss for å gå videre i stedet for å satse på hyse over 3,5 kg som var specimengrensa. Fra hyseplassen var det ikke så langt ut til dypet der målet var bl.a. uer, lusuer, hvitting, brosme og torsk. Det blåste imidlertid fortsatt laber bris på hyseplassen så jeg forsto at det trolig var endel vind der ute. Vi gikk derfor til et mer vindbeskyttet område for å fiske rødspette.
Etter et par drifter fant vi en ny plass. Her var det action hver gang vi driftet over, både store sandflyndrer og rødspetter tok agnet. De sto alle i en slak skråning med dyp fra 18 til 23 meter.
Den første rødspetta var også fin:
Flott fisk som veide 2 kg.
"Give him a kiss, eh?"
Bjørnars første rødspette
Stig Thore kjører rødspette
Fin fisk med flotte marmoreringer
Dessverre hadde vi ikke tid til å bli liggende lenger på den nye hotspoten, vi måtte videre for å ta flere poeng. Men hit skal jeg tilbake og teste mer til neste år.
Så var det tid for å gå ut på dypet. Like før vi gjorde det møtte vi båt nr. 3 med Ingemar, Chas og Mikael. De lå også og fisket etter rødspette, forståelig nok ville de ikke si hva de hadde fått sålangt, og det gjorde heller ikke vi. Men de hadde som forventet vært plaget med mye vind ute på uerplassen. Da vi ankom var det imidlertid mye roligere, kun lett bris.
Jeg ga Bjørnar beskjed om å sette på en pilk med agn, det ville være bankers for brosme, med sjans på breiflabb, torsk, kveite m.m. Torsk fikk vi fort, og deretter fikk Bjørnar på en fisk som han mente kjentes ut som noe han ikke hadde fått før. Og ganske riktig, i overflata kom det en lange flytende opp. Bonusart!
Bjørnars første lange, verdt 60 poeng
Vi gjør et nytt drift og havner litt lenger vest. På 130 meters dyp får både Bjørnar og jeg tung fisk på. I tillegg napper det godt, så vi tror det er mer enn 1 fisk. Og ganske riktig, det kommer opp 2 fine uer og ikke minst 2 feite brosmer. Brosmene er i god kondisjon og ser ut til å være større enn den beskjedne specimengrensen på 5 kg.
Ikke verst å debutere på brosme med en fisk på 7,35 kg.
Min fisk veide pene 8,5 kg. Ny brosmepers! Vi hadde nå fått to brosmer over "specimen", og bare måtte gjøre et nytt drift. Og på nøyaktig samme punkt fikk Stig Thore en brosme på 6,7 kg. Selv om brosma i seg selv bare var verdt 10 poeng fikk vi 25 bonuspoeng for hver av de, totalt 105 poeng for brosme. Ikke verst:) Også hit skal jeg tilbake til neste år for å ta noen større...
På samme driftet fikk Stig Thore en pen uer.
2,1 kg. Dermed hadde vi 3 uer over den noe beskjedne "specimengrensa" på 1,5 kg. Full pott også her.
Så gikk vi litt grunnere for å prøve etter hvitting. Det var ikke noe bra bett, men vi klarte å lure opp 2 stk.
Deretter la jeg oss til på 275 meters dyp for å prøve etter svarthå med små kroker. Det var ikke den beste plassen for arten (vi har fått mest mye lenger ut på ca. 400 meter), men Kim fikk en svarthå her noen helger tidligere.
Det gutses etter svarthå og været er nydelig.
Jeg kjente noen smånapp der nede og følte meg sikker på at det var svarthå på kroken. Opp kom det en minibrosme... ikke akkurat targetarten. Det fikk holde med det forsøket, tenkte jeg.
Vi gikk til en grunntopp i nærheten og i bakken ned mot djupta prøvde vi etter sei. Vi har ofte fått storsei her, men den var som blåst bort nå. Derfor prøvde vi i det velkjente "Krødersundet" der vi hadde hatt fint fiske etter stabbsei en måned tidligere. Det var imidlertid ingen sei her heller.
Klokka var nå godt ut på ettermiddagen og det var bare halvannen time til vi måtte være på land. Det var et stykke å kjøre til neste plass og da vi kom dit hadde vi bare 20 minutter på oss på å fiske etter gråsteinbit, lange og lusuer. Det ble i knappeste laget og vi fikk ingen av de artene. Dermed var det bare å sette kursen mot land.
Det var fantastisk vær da vi skulle begynne turen mot land. Her sees Risøya i forgrunnen og Skamtinden bak.
Blankstille på Håjafjorden.
Klokka 18.17 kjørte vi inn i båthavna. Vi var første båt inn. Fra vår posisjon ved kaia kunne vi se at begge de to andre båtene lå ute i Mudderbakken og fisket. Antakelig skulle de fiske opp de siste poengene på gapeflyndre og kanskje kloskate...
Kl. 18.21 og 18.22 var de to båtene på land. Noen minutter forsinket, men... la gå. Etter båtvask var det klart for den spennende innveiinga. Først skulle vi veie inn for Team Swengland, bestående av Ingemar, Chas og Mikael. De hadde fått 2 rødspetter, 2 makrell, 2 gapeflyndrer, 1 lusuer, 3 sandflyndrer (en over specimen), 2 torsk, 2 brosmer, 2 hvitting, 2 hyser og 1 øyepål. Totalt 10 arter, men uer hadde de faktisk ikke lyktes å få. Til sammen fikk laget 890 poeng. Hvor langt skulle det holde i konkurransen?
Blant fangstene til Team Swengland var det også noen klubbrekorder:
Chas med øyepål på 25 gram. Tatt på microhekle på ca. 150 meters dyp. Ikke gigantisk, men han forbedret i hvertfall Jonas "Sjarkarns" rekord på 4,4 gram..
Mikael, som er nytt medlem i klubben, fikk en sandflyndre på 740 gram. Ny klubbrekord.
Denne gapeflyndra på 600 gram var klubbrekord i noen minutter.
Så var det tid for innveiing for Team Onkel Meyer. De hadde fått 2 sandflyndrer, 2 brosmer, 1 rødspette, 2 gapeflyndrer, 1 lusuer, 2 makrell, 2 uer, 2 hyser, 2 torsk, 2 hvitting og 2 langer. Totalt 11 arter, men ikke så mange specimenfisk (kun én). Skulle det holde i konkurransen mot Team Swengland? Ja, det gjorde det, med 900 poeng var Kim og Martin skarve 10 poeng foran de andre. Tight!
Martin fikk denne flotte gapeflyndra på 610 gram. Det holdt til ny klubbrekord og selvfølgelig også personlig rekord.
Martin med de to poenglangene. Sykkelpumper begge, men med "tysk posering" ser de ganske så ok ut.
Til slutt var det innveiing for mitt lag, Team Peder Høiskog. Totalt hadde vi altså fått 2 hvitting, 3 uer (alle specimen), 2 torsk, 2 makrell, 2 sandflyndrer, 3 brosmer (alle specimen), 2 hyser, 2 gapeflyndrer, 2 rødspetter og 1 lange. Vår totalpoengsum ble 1060. Dermed vant vi!
Etter sløying og filetering av fisken var det klart for premieutdeling i butikken. Vi hadde litt av hvert av gavepremier, sponset av Andresens Vaabenforretning, Arctic Fishing Adventures, Seafishing Norway og Tromsø Havfiskeklubb.
Vinnerlaget.
Martin vant en stang. Det gjorde også undertegnede.
Til neste år vil vi vurdere endringer i konseptet. For eksempel kan det være en idé å arrangere konkurransen over 2 dager. Da vil man få mer tid til å satse på specimenfisk samt mer sjeldne arter. I såfall vil vi leie inn hytter på Lauklines med mulighet for sosial sammenkomst på kvelden. Kanskje kan vi også få til et treff med fiskevenner fra andre deler av landet, om det finnes interesse for det?
Til slutt et bilde av hele Høstcupgjengen anno 2013:
Hørtes ut som en god ide!
SvarSlettFin rapport og grattis med seier :)