Påsketur til Sørøya - med forviklinger.

Hele vinteren har gått uten muligheter til å komme seg ut på Yttersia. Det har fortsatt med kuling og storm gjennom hele mars måned. Yrkesfiskerne her ute kan sjelden huske en verre uværsvinter. I påsken var det meldt litt bedre vær, så da Kim foreslo å ta en spontantur til Sørøya var jeg ikke sein med å takke ja. Marcus ble også med. Fordelen med skreifiske fra Sørøya er at det er kort ut til plassene, bare noen få nautiske mil, og dermed er det lettere å komme seg ut i de korte periodene vinden minker. Malangsgrunnen derimot, ligger 20-25 + nautiske mil ut i havet og er svært vanskelig å komme ut til.

Vi bodde på Fiskarboden i Sørvær, der vi har vært tidligere. Dessverre hadde de ikke Arronetbåten ute, da den var på service, men en mindre Silver Eagle 630 med Mercury 2-taktsmotor. Dette skulle vise seg å føre til problemer..

Onsdag var transportdagen og værmessig sett var det egentlig dagen vi burde ha vært på havet. P.g.a. jobb dagene før gikk dette imidlertid ikke.

Torsdag var første fiskedag og opprant med gråere vær og sørvestlig frisk bris med endel sjø. Vinden skulle imidlertid minke utover dagen. Vi begynte fisket landnært og fikk noen torsk på rundt 20 kg, og Kim mistet en betydelig større. Så begynte motorproblemene. Motoren begynte å ruse, hoste og gå ujevnt og alarmer gikk om vi gikk fortere enn 5 knop. Det var bare å putre seg inn til land. Surt, da vinden etterhvert la seg og vi fikk rapport fra danske venner om kjempefiske med tre torsker rundt eller over 40 kg.

På vei inn fisket vi sandflyndre med brukbart resultat.

    Min største var 875 gram.

    Kim persa med en fin specimenfisk på 1075 gram.

Resten av dagen lå vi i havn p.g.a. motoren.

Neste dag var motoren ikke fikset eller sett på, da det var påskeferie og ingen kunne gjøre dette. Vi bestemte oss for å ta en sjanse og prøve å komme oss ut til skreien. Vi kom oss ut uten problemer og motoren fungerte fint. Været var bare bedre og bedre, men etter et par timers fiske startet problemene igjen og vi så oss tvunget til å gå mot land. Med en fart på 3-4 knop så vi for oss et par timer for å komme inn, da vi lå langt utenfor Breivikfjorden, og vaktmester sendte avgårde en losbåt mot oss. Et stykke lenger inn hadde vi imidlertid klart å gi full gass og komme forbi alarmene, og kunne derfor gå greit inn til land. Men noe var åpenbart veldig galt.

    Største torsken før vi måtte gå til land var 25,5 kg

Lørdag var vi fast bestemte på å ikke gå ut med samme båt og motor igjen, derfor fikk vi leid en Arronetbåt hos Nordic Sea Angling. Endelig kunne vi fiske uforstyrret. Dessverre var fisket meget tregt og vanskelig denne dagen og det var langt imellom de store fiskene. Litt utpå ettermiddagen klarte vi imidlertid å finne en stim med større fisk.

Endelig klarte vi å bryte 30-kilosgrensa, Marcus fikk dagens største på 30,5 kg. Det var imidlertid ikke pers, da den ligger på 37,1 kg. Men det er alltid godt å få kaffetorsk i båten. Gratulerer Marcus.

Det viste seg at vi var beste båt denne dagen, svenskene og danskene hadde stort sett fisk under 20 kg (med et unntak på 25 kg). Vi fisket dermed helt riktig, men fisken var ikke i bett.

Søndag var siste fiskedag før vi skulle kjøre hjem igjen. I løpet av dagen før hadde vaktmesteren tilsynelatende fikset motoren, blant annet ved å fjerne ett filter. Nå skulle motoren gå som en klokke, som han sa. Det motsatte var heller riktig. Motoren var så ille som den aldri hadde vært før, og gikk helt ujevnt, ruset og oppførte seg unormalt. Det var bare å glemme skreifiske denne dagen også, vi la en liten time utenfor havnebassenget etter flatfisk. Under denne tiden stoppet motoren flere ganger, heldigvis fikk vi start igjen, men med en slik doning var det bare å komme seg i havn før den stoppet å fungere for godt. Den siste fiskedagen ble med andre ord også ødelagt p.g.a. motorproblemer. Forøvrig har jeg lite godt å si om eldre Mercurymotorer. Kjenner flere som har eller har hatt disse og alle har hatt problemer av ulike slag. Så når jeg selv en dag skal kjøpe egen båt blir det aldri Mercury, så mye er sikkert.

Vi avsluttet Sørøyaturen en dag tidligere enn planlagt og kjørte hjem på søndag ettermiddag. Takk for turen og selskapet til Marcus og Kim, vi fikk i allefall prøvd oss på litt skreifiske i år og det er bedre enn ingenting.