Vannøya dag 2 - tid for revansje?

Etter den actionfylte første fiskedagen på Vannøya ble det sein avgang dag 2. Vi var nemlig ikke inne før på natta og etter filetering, båtvask m.m. serverte Mikael en fantastisk middag som besto av fersk smørstekt kveite med chili, hjemmelaget potetmos, salat, mais, remulade og stekt løk. Delikat og nydelig.

Det ble med andre ord godt ut på ettermiddagen på lørdag før vi kom oss ut på havet igjen. Været var også i dag nydelig, fra start i hvertfall:

Vi startet fisket på samme plass som vi avsluttet dagen før. Her var det imidlertid rolig og ingen kveiter var å se. Vi fisket oss derfor videre og prøvde endel nye posisjoner. Ettersom sjøen lå flat satte vi kursen godt utover i havet for å prøve noen spennende grunnområder. Dessverre tok det ikke lang tid før vi fikk nordøsten midt i fleisen med laber til frisk bris og større og større bølger. Vi snudde derfor på veien og kom oss aldri ut dit vi hadde tenkt oss. I stedet prøvde vi noen andre grunnområder der vi også testet platåer på 60-80 meters dyp. Vi hadde noen kontakter med fisk de neste timene og et par relativt sikre kveitehugg, men ellers var det rolig. Bortsett fra at Stig Thore satte "antipers" på kveite :). Mikael fikk også en i samme størrelse.

Litt ut på kvelden bestemte vi oss for å gå til "Vakkerplassen" for å gjøre et nytt forsøk. Forhåpentligvis ville kveita komme inn på et visst tidspunkt på jakt etter tobis.

Vi ankom plassen og startet å kikkefiske på ny. Det var ikke like lett å se bunnen som dagen før ettersom det var overskyet vær og fortsatt relativt uklart i vannet. Heldigvis hadde det blitt vindstille, så vi klarte til en viss grad å skimte jiggene der nede. I vannet kunne vi også se stimer med tobis, akkurat som vi hadde håpet.

    Kveitemat

Det var tydelig at noe var på gang og vi kjente oss optimistiske. De første driftene skjedde det ikke noe, men på det tredje driftet så vi plutselig en bedre kveite komme sigende inn bak jiggen til Stig Thore. 

Kveita sirkulerte rundt jiggen et par ganger og var tydelig interessert. Stemninga i båten var til å ta å føle på, vi hadde alle en intens oppmerksomhet rettet mot den mektige flatfisken 6-7 meter under oss. Skulle den hugge hardt og nådeløst? Men nei, med ett forsvant den ut av synsfeltet og ble tilsynelatende borte.. trodde vi. Et lite minutt etter var den tilbake og nå var det i stedet Mikaels jigg som var interessant. Den hadde tydelig bestemt seg denne gangen og tok hans Cutbait Herring på et tiendedels sekund. Vi kunne høre både snella og Mikael sette i et hyl mens fisken fosset avgårde.

    En ny heftig kamp var i gang!

Jeg var fast bestemt på at vi ikke skulle miste også denne fisken og heldigvis gikk alt etter planen. Til tross for at kveita raste i alle retninger klarte vi på ganske kort tid å få den opp til båten og satt krok. Det var en lettet Mikael som kunne juble for sin første landede kveite på turen og det var også ny pers.

    

132 cm og 29,5 kg.

Vi tok noen drifter til etter dette uten kontakter med fisk. Ikke dermed sagt at de ikke var der..

Gleden var uansett stor og nå hadde vi alle fått fine kveiter. Vannøyaturen var å regne som en suksess allerede, alt som skulle komme heretter ville være en bonus for oss. Lite visste vi hva som ventet oss de neste dagene...

Mer om dette i del 3.