Malangsgrunnen rules! Drømmetur på havet...

På skreifiske med Sky TV 13.03.2011 - gamle rekorder står for fall.

Etter den forrige turen vi hadde på Malangsgrunnen regnet vi med at det ville bli en rolig og stille helg i byen. Skipper Cato m/båt var opptatt, han skulle ut med noen engelskmenn fra Sky TV. Dermed ble det ikke flere turer på oss på en stund, tenkte vi. 
Lørdagen ble brukt til å sove ut - en lang skreifisketur m/ tilhørende etterarbeid tar på kreftene. Samtidig fikk vi rapport fra Marcus som guidet engelskmennene ut på Malangsgrunnen. Der hadde de fått røffe forhold, med økende sørvestlig kuling og etterhvert mye sjø. Ikke alle tålte været like godt og måtte mate krabbene. Etter noen timer måtte de snu og gå på land igjen. 
De ble enige om å prøve på nytt søndag, men ønsket å ha med seg 2 rutinerte fiskere for å optimere sjansene for stor fisk. Og på lørdagskvelden ringte telefonen; jeg og Kim var så heldige å bli invitert med ut. Gjett om vi var klare!! Dermed kjørte vi igjen ut til Lauklines, for å gå ut grytidlig søndag morgen.

Tidligere i uka var det meldt vestlig kuling og dårlige forhold på søndagen, men i siste liten endret varselet seg. Det skulle vise seg å bli drømmevær. Da vi våknet kl. 06.00 lå sjøen helt flat og vinden var spak på alle værstasjoner i området. Vi var superklare og sultne på å gi alt for å få den virkelig store skreien.
Vi gikk ombord i båten og det var en fornøyelse å hilse på sjefen sjøl, Dave Lewis. En utrolig hyggelig kar som er ganske kjent rundt om i verden for sine fisketurer. Han har vært i Norge mange ganger tidligere og kunne fortelle at engelskmenn som kom til landet ofte fikk torsk fra 30 til 50 pund. Dette var for ekstrem stor fisk å regne for en brite. Så tro hva de ville si om vi lyktes med å få noe enda større? Utenfor kysten her går det jo langt større fisk..

Det var med spenning vi satte kursen mot Malangsgrunnen. Etter vel en halvtimes gange møtte vi storhavet og noe tungsjø. Klok av skade etter foregående dag hadde engelskmennene lagt seg for å hvile, med regelmessige pauser for å få frisk luft. Oppe i styrhuset var vi i gang med å planlegge dagens fiske.



Skipper Cato og Kim diskuterer dagens strategi.

Fredag og lørdag hadde fisket ikke tatt av på noen som helst måte, selv om det kom opp et par fine fisker. Vi ønsket oss større fisk denne dagen. Vi gjorde først et nedslipp i området vi fisket i på fredag, men her var det omtrent helt dødt. Derfor bestemte vi oss for å gå til et område ca. 1 times gange lenger inn på grunnen. Vi ville miste verdifull fisketid, men valgte å ta sjans. I dette området hadde det blitt fisket enormt mye stor fisk forrige gang det var båter ute (3 uker siden), og det var blitt klaget på at fisken var altfor stor, og dermed ble arbeidet ekstra tungt.. Nå var jo dette noen uker tilbake, men vi hadde også fått en rapport fra en fisker som var i området dagen før og så mye fisk da han satte lina.
Vel framme i området ble forekomstene på ekkoloddet bedre og bedre. Vi bestemte oss for å gjøre et nedslipp.  

Og deretter åpnet et fiske vi knapt har vært borti maken tidligere..

Samtlige i båten sto med dypt knelende stenger. De tunge dunkene i andre enden levnet ingen tvil om at det var stor fisk på gang. Kim var førstemann med en bra fisk:



16,5 kg - en god start!

Vi hadde tydeligvis truffet blink på området. På andre nedslipp ble 20-kilosgrensa brutt:


Marcus med en lang fisk på 21,5 kg. Denne ble dokumentert og fotografert av kameramann og Dave fra alle mulige vinkler og posisjoner. 
Da han endelig kunne slippe ned igjen gikk det ikke lang tid før neste storfisk tok hans Hakumapilk:



En vakker skrei på 24 kg. Vi kunne ikke annet enn å smile og riste på hodet. Det så ut til å være svenskens dag igjen..

Skipper Cato hadde begynt å fiske og ganske snart kjørte han en stor fisk på det noe kraftige utstyret:



Fiskegleden lyser i ansiktet hans. Nede i havet kunne vi skimte den hvite buken på en stor torsk. Og denne var alvorlig stor.



Fisken er landet.



En praktfull kaffetorsk! Cato har en pers på drøyt 30 kg fra farvannene utenfor Sørøya og denne kunne være større..
Kontrollveiing på land bekreftet dette. 31 kilo blank og ny personlig rekord. Stort grattis til skipper.

Vi var med på et eventyrfiske. Det er så en nesten ikke skjønner før etterpå hvor utrolig det var. Det verste var at snittet på fisken lå rundt 10 kg, ganske drøyt.
Til og med sola kom fram og det meste var bare velstand. Vinden minket og stabiliserte seg mellom 3 til 6 m/s. Og drømmefisket fortsatte.

Kim var nestemann til å få kjenne på kreftene til en kjempetorsk. Vi andre skjønte fort at det var noe stort på gang og ropte på Martin, kameramannen. 



Kim kjører storfisk og Martin filmer og intervjuer..

Til slutt kunne han posere med en lekker fisk. Var denne større en gamlepersen på 21,5 kg?



Ja, det var den! 25 kg, specimenfisk og ny pers!



Enda et bilde av Kims nye pers. Enn så lenge da..

Vi var tydeligvis inne i en stim med diger torsk. Og nå var det min tur. Jeg hadde tatt av gummimakkene for å unngå småfisken og kjørte bare med en pilk. Det skulle vise seg å være lurt. En herlig fight med en sprek skrei var i gang. Fisken tok 20 meter i det første utraset og ville ikke bli med opp helt uten videre.
Vel oppe var jeg spent på om dette var ny pers også for meg.



Og det var det. 27,8 herlige kilo fordelt på 133 cm. Ikke akkurat en mager fisk!

Men med tanke på at det kunne være flere store der nede slapp jeg raskt ned pilken igjen. Og fikk kontant svar midt i vannlaget. Tverrstopp! I stor fisk.
Det er en spesiell følelse å oppleve et tilnærmet bunnapp midt i sjøen, dette er noe vi har lengtet etter i et helt år..



Min første tanke var at denne kunne nærme seg 30, den var jo ekstremt feit. Men kontrollveiing på land viste senere 26,2 kg. Uansett, denne turen hadde allerede overgått alle mine forventninger og denne fisken ble en flott bonus.

Innimellom slagene ble det også mye pen fisk på vår venn Dave. Enkelte vil kanskje kjenne han igjen.





Her med en torsk som nærmet seg 20 kg. Det er vel ingen overdrivelse å si at han var overbegeistret over dagens fiske. 
Det var også kameramannen Martin, men nå ga han oss beskjed om at han gikk inn i salongen for å ta seg en hvil. "Og ikke vekk meg før dere får fisk over 70 pund" var beskjeden. OK, sa vi.

Hvilestunden ble kort... Etter drøyt 10 minutter sto både Kim og Marcus med storfisk i andre enden. Spesielt Kim hadde litt å stri med. Fisken tok vanvittige 40 meter i et første utras, og da var faktisk ikke bremsen så lite innstilt heller. Enkelte av disse skreiene er ursterke, mens andre er mest tunge.

Uansett ble Martin tilkalt og han kunne dokumentere at to store torsker gled over rekka. Kim jublet vilt og forsto at dette var enda en ny pers.



Kim og Marcus med hver sin kjempetorsk. Spesielt Kim i bakgrunnen sliter med å holde opp sin.
Marcus' fisk kunne veies inn til 27,15 kg og specimen, gratulerer med den.

Men Kims fisk var enda større!



146 cm lang - veid inn på land til 33,3 kg!! Og med britisk mål: vel 73 pund...
Gratulerer med kaffetorsk Kim, det må ha vært en fantastisk følelse.
Skal ellers la Kim selv få utdype hvordan han opplevde å få en torsk på 30+.

Et par fiskebilder til på tampen:



Marcus med en ny 20-plusser



Meg med torsk på 21 kg

Kort oppsummert, det var en eventyrtur.
Torsk 33,3 kg, 31 kg, 27,8 kg, 27,15 kg, 26,2 kg og 25 kg. 6 torsk over 25 kg.
Ca. 10-15 torsk mellom 20 og 25 kg.

På veien inn til land ble tida brukt til å gjøre til fisken. Mye fantastisk mat til både venner og familie.
Takk for turen til Arctic Fishing Adventures, Marcus & Cato.
Er spent på å se reportasjen som kommer på Sky TV om et par måneder. Det skal visstnok også komme en forsmak på youtube innen kort tid.

Årets skreifiske er i gang!

Det har blåst kuling og storm i flere uker. Ja, opptil flere måneder vil enkelte på yttersia hevde. Og det har jammen vært mye dårlig vær i år om man ser på vindstyrke.

I takt med nye kulinger og et par stormer med kast opptil orkan styrke økte også fiskesuget dramatisk, både hos undertegnede og andre. Så, mot slutten av denne uka, så det endelig ut til at kulingen skulle minke. Det var meldt minking til sørlig eller skiftende bris, så vi tenkte at at vi skulle gi det et forsøk og lure oss ut på Malangsgrunnen. Vi var dog veldig i tvil ettersom det på onsdag hadde vært sterk storm med orkan i kastene og bølgehøyder godt over 10 meter. Vel, vi fant ut at nok var nok, nå ville vi ut og fiske.
Ved midnatt møtte vi opp på kaia i Tromsø, der Cato sto klar til å ta imot oss. Etter å ha fått ombord alt pikkpakket (omtrent et flyttelass), satte vi kursen mot yttersia og Lauklines.

Det var stjerneklart og på himmelen kunne vi se et nordlys som jeg aldri har opplevd tidligere. Lyset var overalt, i alle retninger. Spektakulært rett og slett.



Vanskelig å få klare bilder fra en båt i bevegelse. Foto: Truls C. Olsen

Utpå nattmorran var vi framme på Lauklines og det ble et par-tre timers søvn. Grytidlig neste morgen, og fortsatt overtrøtte, begynte ferden ut mot yttersia og Malangsgrunnen. Det blåste frisk bris da vi gikk ut og det skulle vise seg å være en del gammel sjø på ferden. Vi var alle sjøvante, så det gikk greit.
Da vi ankom fiskeområdet rundt kl. 09.00 var vi selvsagt enormt spente på hvilke resultater fisket ville gi.



Kim og Marcus klare for fight med storskreien. Foto: Truls C. Olsen



Sola dukket opp over fjellene og bidro til at det etterhvert ble rene påskestemningen på havet. Sjøen og vinden minket også gradvis.

Første nedslipp og Truls sitter i fisk:



En herlig følelse. Fisken var ikke så stor, men første skreien gled over rekka.



Kim med en fin torsk og skipper Cato er fornøyd.



Det ble en ok start på meg også med denne torsken.



Bengt kjører fisk!




En flott torsk på 14 kg.



Marcus starter også årets skreifiske på godt vis



Kim med en ny pening



Det ble som nevnt rene påskestemningen etterhvert og flotte forhold på havet.



Truls solbader..

Jeg får dagens sålangt største på 16,5 kg:
    


Noe blodig, men her var det matauk.

Marcus får et ordentlig tungt napp som viser seg å være en dublé:



18 og 8 kg, en fin fight.



Kims største for dagen var drøye 14 kg. 

Bakpå hekken ser vi at Bengt står med stanga i flex og han sliter med noe svært. Etter en forholdsvis lang fight til torsk å være kan vi se en fisk i overflata som overgår alt vi har fått tidligere denne dagen.

Bengt er i ekstase og vil rett på vekta:



Bengt har fisket mye og satset hardt i sin sportsfiskekarriere. Tidligere har han fått utallige torsk på 18 og 19 kg, men han har aldri klart å bryte 20-kilosgrensa. Så derfor var det veldig fortjent at han klarte dette, og ikke bare var den over tjue...



Den var også over 30! Kontrollveiing på land bekreftet dette, 30,6 kg, soleklar ny pers og kaffetorsk. Gratulerer så mye Bengt!



Litt av en vom på denne fisken...

Det skulle bli pers også på Truls denne dagen:



En fin torsk på drøye 14 kg. Grattis!



Like etterpå ble det en ny bra torsk på Bengt, 17 kg.


Det var en flott tur på Malangsgrunnen og med en fantastisk toppfisk fra Bengt. Likevel hadde vi håpet på enda flere store og et høyere snitt på fisken. Mengdemessig var det også noe under pari.. teorien var at fisken hadde blitt presset ned i kantene av grunnen p.g.a. den siste stormen.

Vel vel, lite visste vi i Team Sluk om hva som ventet oss 2 dager senere...



To be continued.

Down the Memory Lane 2010 - en herlig fiskedag

Ute er det vinter, surt og kaldt, og det blåser stiv kuling. Det er ikke akkurat de beste forholdene for fiske akkurat nå. Da kan det være fint å tenke tilbake på en av de få fine sommerdagene vi hadde i juni i fjor. Det var dagen etter sankthans, og været hadde endret seg helt fra regn og vind til sol og flatt hav. Kim, Truls og jeg hadde lyst til å innlede sommerferien på en bra måte, så vi tok oss derfor en heldag på sjøen.

De beste turene er ikke alltid de der du får mest - og størst fisk. Det kan være vel så fint når man har det sosialt i lag, og i tillegg har været på sin side.
Denne dagen sto valget mellom yttersia og innersia. Vi fant ut at vi skulle prøve noen plasser der jeg ikke hadde fisket på flere år, så det ble innaskjærs i Grøtsundet. Målet var flatfisk, uer, torsk og stor steinbit.

Vi startet dagen på jakt etter flatfisken i den interessante "Lællvika", som dagen før hadde gitt oss en 2+ spette, en småkveite samt en stor haspelkveite til Kim (mer om det i en senere historie..). Det var imidlertid fallende sjø og lite action her så vi dro videre mot selve Grøtsundet.
Som vanlig var det endel strøm i Kvalsundet, men da vi passerte Kvalsundkjeften lå Grøtsundet som et speil foran oss. Herlig å cruise avgårde i over 20 knop i slike forhold.

Første del av fiskeplanen var å lure opp noen uer til middag. Vi la oss til på en plass som det krever godt syn og god retningssans for å finne. Jeg måtte leite opp ei gammel "mea", som det heter. "Det fjellet og den elva skal være midt på den haugen, og den øya skal være sånn og sånn..." ikke helt greit å huske alt det der :)

Men omsider fant vi plassen, også med god hjelp av ekkoloddet, og taklene ble sluppet ned på drøyt 130 meters dyp. Det var noen prikker å se på loddet så vi hadde et håp om at ueren var hjemme. For noen år tilbake fikk jeg og slekta masse flott uer her, men denne gangen var det ikke tegn på bett. "Auaren" glimra i hvertfall med sitt fravær, men Kim fikk en småkveite på reke (ikke uvant det).

Selv om det ikke var uer på dypet denne gangen, var det plenty av annen fisk. Flere fine hyser så dagens lys, og deretter gikk det flere tunge støt gjennom stanga til Truls. Noe litt større hadde tatt agnet. Noen minutter senere kunne han konstatere at det var en fin torsk og også pers for arten.

Truls med foreløpig torskepers.

Vi gikk videre til en kjent torskegrunne for å se om storebroren var tilstede, men her var det stille. Det var ikke mye liv å kjenne, men sola hadde fått ordentlig tak og varmet oss godt der vi lå og duppet.
Men ettersom jeg kjente til en gammel steinbitplass ikke langt unna, fant vi ut at det var best å bytte taktikk igjen. Kursen ble lagt mot et sted der jeg har fått mange store steinbiter mellom 5 og 8,5 kg. På plassen er det også tatt steinbit på 14, men det var noen år tilbake. Vel framme bytta vi ut pilkene med bom og slep, og Truls satte på et flygende øye fra Hakuma. Dette flygende øyet hadde han dandert med remser av gummistrikk i alle regnbuens farger. Riktig forførende så det ut. Jeg og Kim satset på blekkspruter med seifilét.

Etter en drøy times fiske og mange drift uten napp kunne vi gjøre oss 2 mulige konklusjoner: enten var steinbiten ikke på hugget i det hele tatt, eller så var den var ikke lenger tilstede på plassen. Men før vi hadde rukket å filosofere mer over det, fikk Truls et bunnapp. Et bunnapp som snart dro avgårde i et friskt utras.

Ingen tvil om at dette var kveite. Vi har aldri fått kveite på denne plassen før, så det var en hyggelig overraskelse. Og det var det danderte flygende øyet m/seifilét som ga resultater.

Truls med en flott kveite.

Fornøyd havfisker nyter fiskedagen fullt ut.

Vi var fornøyd med kveita, men siden gråsteinbiten ikke slo til tenkte vi å gi et forsøk etter dens nære slektning flekksteinbiten. En fisk vi alle drømmer om å få, men enda ikke har klart å lure opp. For drøyt 10 år siden satte søskenbarnet mitt snik et sted i Grøtsundet, og nederst på sniken satt en svær leopardfarget sak på drøyt 15 kg. Man kan trygt si at han sperret opp øynene for dette synet, og det ulykksalige inntraff da fisken klarte å vri seg av kleppen for så å forsvinne ned i dypet igjen...

Senere har jeg hørt om flere fangster av flekksteinbit i Grøtsundet, så vi satte kursen mot "180-meteren". En plass som er vanskelig å finne eksakt, men da vi trodde vi var sånn ca. der la vi oss til for å drifte.

For å gjøre den historia litt kort, så ble det ikke flekk denne gangen heller, vi fikk ingen driftfart, været var nesten for godt. :) Det ble imidlertid masse brosme, en kanskje litt for vanlig bifangst under målrettet flekksteinbitfiske..

Truls og hans bedre halvdel elsker i hvertfall brosme så han skar filét til den store gullmedalje.

Det bar mot kveld og vi fant ut at vi kanskje skulle teste en siste gang i "Lællvika". Det var tett på floa, og etter kort tids fiske kunne jeg dra opp en fin rødspette på 2,13 kg, noen gram større enn den jeg fikk dagen før.

Det ble en fin avslutning på en herlig fiskedag. Det gikk ikke helt som planlagt fiskemessig, men bifangstene var ikke til å klage over:). Så er det bare å håpe at årets sommer blir bedre enn fjorårets og at vi får flere dager slik som denne varme og vindstille dagen. Jeg synes vi fortjener det :)

Isfiske - stortorsk mistet, men årets første flate..

Det har blitt altfor lite fiske i år, så med god værmelding bestemte jeg meg for å ta en tur til Ramfjorden med brodern i dag. I det siste har det lagt seg ny is et stykke ut. Bestemte meg for å teste nyisen for å se om den var noe tess. Og den var ca. 13-14 cm tykk, helt fin. Nesten så langt ut at man er på selve "Storgrunnen". Greit å kunne fiske på litt bedre plasser enn det som har vært mulig hittil. Litt mere kulde og mindre vind framover, så kanskje det snart er mulig å teste steinbitplassen.

Jeg startet med å rigge klar to kloskatestenger, mens jeg hadde to andre til mer variert fiske. Brodern fikk kjapt på en fin torsk, anslått 6-7 kg, som slapp på vei opp. Deretter fikk han denne:





Ca. 5 kg, fin matfisk, innsigstorsk virker det som. Fryseren min har vist seg å være ganske tom, så absolutt greit med litt mat.

Så får han på noe alvorlig stort. Jeg står og pumper opp en torsk litt lenger bort, så jeg får ikke hjulpet han med en gang. Men fisken er stor og tung og han har ikke kontroll over den mens den tar tunge utras utover. Etter å ha fått inn noen meter slipper fisken idet den tar to tunge rykk. Surt...

Har tidligere fått stor fisk på Ramfjorden, og utfra oppførselen å dømme var denne helt sikkert over 10 kg, kanskje nærmere 15.

Det er bra med liv og det napper jevnt hos oss begge. Det piper mistenkelig et par ganger fra nappvarsleren, noe som kan ha vært skatenapp. Har ei skatestang uten alarm, så går bort til den for å sjekke. Gjør et lite tilslag og det er tydelig noe i enden. Opp kommer årets første kloskate:)



45 cm / 760 gram. Ikke stor, men omtrent snittstørrelse i Ramfjorden.



Obligatorisk knebeskytter

Får senere en grei torsk på 4,5 kg som sparker overraskende bra ifra seg.

Oppsummert:
Torsk ca. 5 kg
Torsk 4,5 kg
(mistet stortorsk)
Kloskate 760 gram
En del torsk fra 1 til 3 kg.



En fin dag på isen i bare et par minusgrader og vindstille.