Fantastisk avslutning på Vannøya

Etter de to første dagene på Vannøya der alle hadde fått fine kveiter, kunne man trygt si at turen var vellykket. Vi hadde imidlertid 3 fiskedager igjen og de skulle utnyttes på best mulig måte.

Vi kom seint inn også etter andre dags fiske. Planen for søndag var likevel å være på havet til kl 10.00, ettersom det var en lumsk værmelding fra ettermiddagen av. Det var meldt økning til sørvestlig liten til stiv kuling og slik melding spøker man ikke med. Vi klarte imidlertid å forsove oss kraftig, så den opprinnelige planen måtte gjøres om. Kl. 14.00, om lag 4 timer forsinket, var vi i båten. Vi valgte av sikkerhetsmessige og komfortmessige årsaker å fiske i nærområdet da vinden var ventet inn ganske raskt. Det tok imidlertid en stund og vi fikk noen fine timer ute på havet. Vi valgte å teste ut en frittliggende grunne med stort dyp på alle kanter der nabobåten fikk ei kveite på 46 kg dagen før. De var også på samme plass i dag, naturlig nok.

Mikael fisker konsentrert. Man må alltid være på tå hev under kveitefiske selv om det er lange dødperioder. Et kveitehugg kommer gjerne når man minst aner det.

    Spenna og Nordfugløya

    Den mektige Nordfugløya

Det ble ingen kveiter på oss denne dagen. Kanskje ikke så rart da vi bare var ute i ca. 5 timer. Kulingen kom etterhvert som meldt og vi var på land i god tid til å se EM-kamp på kvelden.

Mandag og 4. fiskedag planla vi et langpass som skulle vare til godt ut på natta og kanskje til tirsdag morgen. Utover dagen på tirsdag var det nemlig meldt kraftig nordøst og regn. Vi måtte imidlertid drøye utror noe da det fortsatt var litt vind og vi hadde snudd døgnet relativt kraftig.

Ca. midt på dagen var vi i gang og værforholdene var perfekte.

    Fint skal det være..

Kursen ble selvfølgelig lagt til godplassen der vi forsøkte å kikkfiske. På grunn av bris og uklart vann var det imidlertid noe vanskelig å se bunn. Det skjedde ingenting, så vi bestemte oss for å prøve jigtrolling et annet sted. Vi startet langs et fint platå og dorget oss over dyp fra 15-20 meter. Etter en stund gikk det på en kveite hos Mikael.

    Kveita ga en fin kamp med flere utras før den dessverre slapp.

Vi jigtrollet videre, men flyttet etterhvert til plassen der Stig Thore mista ei stor kveite første dag. Dette var åpenbart et hot sted for også denne gangen smalt det på en kveite på jigtrolling. Som den første kveita satte den i et heftig utras og jeg kjørte etter for å unngå en gjentakelse fra første dag.

    Kveite nr. 2 kjøres.

Heller ikke denne fisken skulle vi berge, da kveita etter ei stund slapp, til Stig Thores store fortvilelse. Synd, for det ville uten tvil vært hans største fisk så langt på turen. Gjennomsnittsstørrelsen i dette området virker meget bra og jeg vil anslå den tapte fisken til 25 kg +.

Vi hadde utvilsomt fått fornyet håp og optimisme og kjørte på videre. Men denne plassen ga ikke noe mer uttelling. Vissheten om at godplassen fra de siste dagene lå og ventet på oss, gjorde beslutningen ganske enkel. Vi måtte tilbake til kikkfisket..

På veien fikk vi en noe overraskende naturopplevelse. To knølhvaler hadde tydeligvis forvillet seg inn hit og de var sultne. Vanligvis ser vi disse hvalene i store mengder på vinteren, men på sommerstid er de bare sjeldne gjester.

På vinteren går det i sild, men knølhvalene mesket seg denne gangen i både tobis og småsei. De hadde skikkelig show og svømte både langsmed og under båten vår mens de glefset i overflata.

Etter en god stund med hvalsafari var vi tilbake på godplassen. Utrolig spente var vi på om kveita var kommet inn igjen på tobisjakt. Jeg gjorde klar en god gammel klassiker av en jigg.

Storm Glow Tiger. Det enkle kan av og til være det beste.. Som kikkfiskejigg var denne også idell, da den var mye lettere å se i vannet enn en mørkere jigg.

Jeg kjørte oss på plass og første drift var i gang. Vi hadde fin drift og denne gangen var det nesten helt blikkstille, mye bedre kikkfiskeforhold enn tidligere på dagen.

 
Etter ikke lenge dukket det opp en kveite av betydelig størrelse. Etter ganske kort betenkningstid tok den jiggen:

En vill kamp fulgte deretter. Som de tidligere kveitene gikk fisken i alle retninger, fram og tilbake, hit og dit og jeg måtte virkelig jobbe for å unngå å få slakk på snøret. En heftig opplevelse.

Vel framme ved båten satte Stig Thore kveitekroken perfekt på første forsøk. Yes! Min andre storkveite for turen var et faktum.

Vi hadde allerede mer enn nok kveitefilet etter de første par dagenes fiske, så det var ingen tvil om at fisken skulle settes ut igjen.

Kveita målte 155 cm og ifølge lengde-vekt-tabellen er det i snitt 52,2 kg. Vi behandlet forøvrig fisken så varsomt som mulig, det vil si at vi aldri tok den ut av vannet. Jeg slår heller ikke tau eller kveitetailer rundt sporden på fisken for å spare dens viktige slimlag. Skal man bedrive catch & release er det viktig å gjøre det riktig og så hensynsfullt som mulig.

Etter opplevelsen med storkveita var det vel bare én fornuftig ting å gjøre - å kjøre seg tilbake for å ta et nytt drift. Som sagt så gjort. Og vi hadde vel ikke fisket mer enn et lite minutt før en ny stor kveite kom inn og tok jiggen til Stig-Thore steinhardt!

Stig Thore kjørte fisken på en glimrende måte og både stanga og hans nye snelle Boss Accurate BX500 fungerte perfekt. Som de tidligere kveitene ble det gi og ta. Flere ganger hadde vi kveita nært båten før den bestemte seg for å fosse avgårde igjen:

Da jeg fikk satt kveitekroken kunne Stig Thore juble. At dette var ny personlig rekord var det liten tvil om.

   

Vi målte fisken til 145 cm, som tilsvarer 42 kg etter tabellen. Kveita ble deretter frigjort og svømte avgårde i full fart. Gratulerer med ny pers Stig Thore!

Stig Thore og jeg var nå fantastisk fornøyde og nærmest i sjokk. 2 større kveiter på kikkfiske på 2 nedslipp! Nå var det bare Mikael igjen. Stig Thore og jeg la fra oss stanga, det var Mikaels tur nå. Jeg kjørte oss opp igjen og så var det bare å vente...

"Det er gått 1 minutt nå Micke, 1 minutt!", sa Stig Thore spøkefullt. Mikael smilte og fisket konsentrert, mens jeg hang over ripa. Stig Thore sto klar med actionkamera i tilfelle noe skulle skje. Og 5 minutter inn i driftet gjorde det faktisk det. En kveite i modell STOR dukket opp på bunnen. Den skjøt fart mot jiggen som om den skulle ta den, for så i siste liten fyke forbi og gjøre en piruett slik bare en slik fisk kan gjøre.

"Kom igjen, ta jiggen, ta jiggen!", tenkte jeg i mitt stille sinn. Og så gjorde kveita det. Ny storkveite onsight på 3 av 3 drift! Dette var helt rått.

Kveita fightet steinhardt og ville slett ikke gi seg. Etter X antall utras begynte Mikael å bli sliten. Jeg og Stig Thore manet han imidlertid om å stå på videre. Denne fisken skulle vi berge. Til slutt klarte vi å få tak i fortommen og jeg traff med kroking på første forsøk. Herlig. Og dette var uten tvil turens største fisk.

 
163 cm og 61,4 kg etter tabellen. Gratulerer med en fantastisk pers Mikael!

Mikael hadde med seg sin Ursuit overlevningsdrakt og hva er vel bedre da enn å bade med fisken?

    Her har han kommet seg i vannet.

    Glad svenske med turens største kveite!

Det var ingen tvil - det ble catch & release også på denne fisken.

    Bye bye, på gjensyn!

Nå var vi alle 3 så fornøyd at vi la stengene fra oss og ble etterhvert enig om å sette kursen hjemover mot campen. Opplevelsen var komplett... og på hjemveien ble dagen enda mer magisk da vi på nytt traff på knølhval. De var enda mer lekne enn tidligere på dagen og ga oss et show til å minnes i midnattsol og stille sjø.

    Litt nært bare...

Vannøya er flott når øya viser seg fra sin beste side! Siste fiskedagen ble det nemlig nordlig kuling og høljeregn. Vi bestemte oss derfor raskt for å droppe fiske og heller slappe av på hytta. Vi hadde heller ikke behov for å bli våte og kalde, da var det bedre å se igjennom det store materialet av bilder og filmer fra turen. Vil forresten takke både Mikael og Stig Thore, som har tatt mange av de flotte bildene som jeg har brukt i disse 3 rapportene. Takk også til begge for supert selskap og en fantastisk tur sammen til Vannøya. Og til sist: takk til våre verter hos Vannøya Havfiske for god service. Ingen tvil om at jeg må tilbake, og det skal ikke gå flere år til neste gang :)

Vannøya dag 2 - tid for revansje?

Etter den actionfylte første fiskedagen på Vannøya ble det sein avgang dag 2. Vi var nemlig ikke inne før på natta og etter filetering, båtvask m.m. serverte Mikael en fantastisk middag som besto av fersk smørstekt kveite med chili, hjemmelaget potetmos, salat, mais, remulade og stekt løk. Delikat og nydelig.

Det ble med andre ord godt ut på ettermiddagen på lørdag før vi kom oss ut på havet igjen. Været var også i dag nydelig, fra start i hvertfall:

Vi startet fisket på samme plass som vi avsluttet dagen før. Her var det imidlertid rolig og ingen kveiter var å se. Vi fisket oss derfor videre og prøvde endel nye posisjoner. Ettersom sjøen lå flat satte vi kursen godt utover i havet for å prøve noen spennende grunnområder. Dessverre tok det ikke lang tid før vi fikk nordøsten midt i fleisen med laber til frisk bris og større og større bølger. Vi snudde derfor på veien og kom oss aldri ut dit vi hadde tenkt oss. I stedet prøvde vi noen andre grunnområder der vi også testet platåer på 60-80 meters dyp. Vi hadde noen kontakter med fisk de neste timene og et par relativt sikre kveitehugg, men ellers var det rolig. Bortsett fra at Stig Thore satte "antipers" på kveite :). Mikael fikk også en i samme størrelse.

Litt ut på kvelden bestemte vi oss for å gå til "Vakkerplassen" for å gjøre et nytt forsøk. Forhåpentligvis ville kveita komme inn på et visst tidspunkt på jakt etter tobis.

Vi ankom plassen og startet å kikkefiske på ny. Det var ikke like lett å se bunnen som dagen før ettersom det var overskyet vær og fortsatt relativt uklart i vannet. Heldigvis hadde det blitt vindstille, så vi klarte til en viss grad å skimte jiggene der nede. I vannet kunne vi også se stimer med tobis, akkurat som vi hadde håpet.

    Kveitemat

Det var tydelig at noe var på gang og vi kjente oss optimistiske. De første driftene skjedde det ikke noe, men på det tredje driftet så vi plutselig en bedre kveite komme sigende inn bak jiggen til Stig Thore. 

Kveita sirkulerte rundt jiggen et par ganger og var tydelig interessert. Stemninga i båten var til å ta å føle på, vi hadde alle en intens oppmerksomhet rettet mot den mektige flatfisken 6-7 meter under oss. Skulle den hugge hardt og nådeløst? Men nei, med ett forsvant den ut av synsfeltet og ble tilsynelatende borte.. trodde vi. Et lite minutt etter var den tilbake og nå var det i stedet Mikaels jigg som var interessant. Den hadde tydelig bestemt seg denne gangen og tok hans Cutbait Herring på et tiendedels sekund. Vi kunne høre både snella og Mikael sette i et hyl mens fisken fosset avgårde.

    En ny heftig kamp var i gang!

Jeg var fast bestemt på at vi ikke skulle miste også denne fisken og heldigvis gikk alt etter planen. Til tross for at kveita raste i alle retninger klarte vi på ganske kort tid å få den opp til båten og satt krok. Det var en lettet Mikael som kunne juble for sin første landede kveite på turen og det var også ny pers.

    

132 cm og 29,5 kg.

Vi tok noen drifter til etter dette uten kontakter med fisk. Ikke dermed sagt at de ikke var der..

Gleden var uansett stor og nå hadde vi alle fått fine kveiter. Vannøyaturen var å regne som en suksess allerede, alt som skulle komme heretter ville være en bonus for oss. Lite visste vi hva som ventet oss de neste dagene...

Mer om dette i del 3.

Eventyret Vannøya - dag 1 - action på grunna!

 
I år fikk jeg muligheten til å ta ut ferie hele juli, og da måtte jeg selvfølgelig finne på noe å gjøre annet enn å bare sitte hjemme. Jeg har lenge hatt lyst til å ta en fiskeferie der jeg satser målrettet på kveite over mange dager, for normalt sett blir det bare dagsturer nå og da. Det er ingenting i veien med dagsturer, men da må man gjerne ha litt flaks for å treffe med bettet.

Etter å ha lest en inspirerende fangstrapport fra gutta i svenske Havsfiskeguiden om deres besøk på Vannøya i april ble jeg mer og mer interessert i å ta et besøk til øya og den relativt nystartede campen Vannøya Havfiske. De hører til i Vannavalen på østsiden av øya. Etter å ha loddet interessen fikk jeg med meg to gode fiskekamerater på turen, Stig Thore og Mikael.

Gjengen som deltok på turen, fra venstre: Mikael, Stig Thore og undertegnede.

Området på østsiden av Vannøya er enormt spennende med uante muligheter for mange forskjellige arter. Denne gangen lå imidlertid fokuset på kveitefiske. Området på denne siden av øya er helt nytt for meg, her har jeg aldri fisket før. Kanskje noe paradoksalt, da jeg jo faktisk har bodd i Tromsø hele livet, men det er sjeldent jeg har tatt turen ut til Vannøya (forrige gang var i 2008 tror jeg). Nå skulle jeg tilbake, og det var jammen på tide. Ukene i forkant av turen ble brukt til nøye planlegging og ingenting skulle være overlatt til tilfeldighetene. Sjøkart ble studert inngående og mange potensielle hotspots ble plukket ut. Vel vitende om at vi sannsynligvis bare ville kunne få testet ut et fåtall av dem. Nuvel...

Torsdag 30. juni var vi endelig klare for tur. Stig Thore og Mikael (som bor i hhv. Stavanger og Hamar) landet samtidig i 18.30-tida og etter en større handlerunde var vi i kjøring utover mot Vannøya. Vi hadde også været på vår side enn så lenge, det var sol, nærmere 20 grader og helt vindstille. Vi håpet at det skulle bli like bra under våre fiskedager!

Mikael tok dette panoramabildet på ferga. Stemningsfullt og vakkert på veien ut til Vannøya.

Vel framme ble vi innlosjert i ei flott rorbu som står på påler ute i sjøen. Fra brygga utenfor døra er det en spektakulær utsikt i alle retninger, opp mot tindene på Vannøya, men også mot de nærliggende øyene, dvs. Skorøya, Spenna, Arnøya og den spektakulære Nordfugløya. 

Vi benyttet anledningen til å sove godt ut natt til fredag og var dermed ikke avgårde fra brygga før kl. 11.00 den første dagen. Men det skulle bli rikelig med fisketimer de neste dagene uansett, så nok søvn var en viktig prioritet (vi skulle jo ha 5 dagers fiske). Været var flott, delvis skyet, lett bris fra sørøst og over 20 grader. Kursen ble dermed satt et godt stykke utover i havet.

    Båten

    På vei ut!

Ved ankomst den første plassen startet vi fisket i spenning. Det var lite strøm og lav drift generelt, så motoren ble brukt for å få litt fart. Den første timen gikk rolig for seg og lite skjedde. Stig Thore satte etter hvert på en 150 grams Sandeel-jigg og begynte å kaste, for så å sveive seg sakte inn mot båten. Det skulle vise seg å være den rette melodien, for ikke lenge etter hogg det kraftig til i andre enden. Kveite på! Mikael og jeg sveivet opp jiggene våre så fort vi kunne og jeg startet å kjøre etter med båten. Kveita hadde imidlertid rast avgårde på et utras som gikk i en hinsides fart. Braiden bare fosset av snella og dessverre skjedde det som ikke skulle skje, men som likevel kan skje av og til. Kveita gikk over en kant og alt røyk. Surt, for dette kunne virkelig ha vært ei stor kveite. Jeg er alltid veldig obs på å kjøre etter kveitene med båten for å få minst mulig vinkel på snøret, men denne gangen gikk det rett og slett så fort at det gikk galt før vi rakk å komme over fisken. Sånn er det av og til.. Men det var bare å fiske videre med fornyet optimisme. 

Det skjedde ikke så mye de neste timene, så vi flyttet oss til en ny plass. Her var det så grunt at vi nesten kunne se bunnen, dvs. 8-11 meter. Grønnfargen i vannet indikerte for det meste fin sandbunn og vi satte båten i gir for litt jiggtrolling. 

    Jiggtrolling.

Tydeligvis var det dette som skulle til for å få i gang kveitene, for snart hogg det kraftig hos Stig Thore. Kveita kunne ikke motstå hans SG-jigg.

    Kveitehugg, filmet med Stig Thores Waterwolf-kamera

    She's on!

Etter en kort fight kunne vi lande turens første kveite. High-fives og god stemning i båten!

    Stig Thore var svært fornøyd med sin første fisk som veide 17 kg. 

Vi fortsatte å trolle i det samme området og snart var det også Mikaels tur å fighte en kveite.

Dessverre ble kampen kort og krokfestet løsnet på denne fisken. Mest sannsynlig en bra fisk. Rett etter mistet han også enda en mulig kveite. Ja, høyst sannsynlig var det det, da det ikke er så mye annen fisk inne på sandbunnen på under 10 meters dyp.

Vi forflyttet oss til et nytt område og fortsatte å dorge, denne gang på mellom 15 og 20 meters dyp. Vi hadde ikke kommet langt før Stig Thore på nytt sto med stanga i full flex. Denne fisken ga en god fight med flotte utras og vi trodde at den var større enn det den var med tanke på motstanden den ga.

    Kveita veide 18,5 kg og ga en morsom fight.

Det naturlige valget etter dette ville i de fleste tilfeller vært å gå seg tilbake der man startet for å ta en ny runde. Jeg fikk imidlertid et innfall om å prøve enda grunnere og sa til Stig Thore og Mikael: "vi går oss helt inn på tørra og tar et par drifter". Det var ingen protester, så som sagt så gjort. Vi la oss til på 7-8 meter for så å drive inn på et grunnparti der det var 5-6 meter dypt. Alle hang over rekka og selv om det var grumsete i vannet kunne vi greit se jiggene våre på bunnen. Jeg har sett kveiter på kikkfiske før, men det hører vel i grunn med til sjeldenhetene. Derfor skvatt jeg ordentlig til da ei kveite kom sigende inn og begynte å sirkulere rundt jiggene våre. Etter litt betenkningstid (den var på begge sider av båten) tok den jiggen til Stig Thore - igjen... Heftig!

Ettersom vi lå så grunt ble det enda en kul fight da kveita raste i alle retninger. Men Stig Thore kjørte fisken stødig nok en gang og jeg kunne sette krok på en ny flott fisk.

    16 kg veide denne kveita og den kunne ikke motstå en blå SG Real Herring.

Etter dette var Stig Thore så fornøyd at han la stanga fra seg og tok en god pause. Vel, ikke så rart det etter 3 kjappe kveiter :). Jeg og Mikael var derimot meget sugen på å få fisk og fisket iherdig videre. Nytt drift og et lite stykke inn i driftet skjedde det på nytt. En kveite kom sigende inn og begynte å sirkulere rundt min og Mikaels jigg på bunnen. Jeg la merke til at denne var betydelig større. "Dette er ei stor ei, se på den!", sa jeg med nesten skjelvende stemme. Kveita svømte svært rolig, forsvant litt ut av synsfeltet før den dukket opp på nytt igjen. Den gled sakte og majestetisk mot jiggen min. Stig Thore filmet med et vanntett kamera og ropte: "nå har hun den, nå har hun den!". Jeg svarte med et steinhardt mothugg som resulterte i full flex, kveita svarte med et hinsides utras. Jeg gispet og lo av begeistring, noe så sinnsykt! 

En vill fight fulgte deretter. Ja, den kan ikke beskrives egentlig, må bare oppleves :). Fra først å svømme 100 meter en vei snudde kveita for så å svømme mot båten og under båten den helt andre veien. Man kan trygt si at det var det glade kaos der Stig Thore forsøkte å kjøre båten best mulig, mens jeg gjorde det jeg kunne for å holde konstant press på fisken. Utstyret for anledningen var forøvrig min lette og fine Edge 3776 80-220g parret med en Shimano Trinidad 30A. Både stanga og snella fungerte glimrende og var en drøm å kjøre fisk på.

Ettersom Stig Thore filmet og kjørte båt var det Mikaels tur å sette kveitekroken. Det gjorde han glimrende og fisket var sikret. Adrenalinnivået var nok temmelig høyt i båten akkurat da - vi jublet alle mann.

Kveita var 153 cm og veide 51 kg. Selv om den ikke er av de største jeg har fått er den helt klart en av mine heftigste fiskeopplevelser på kveitefronten.

Utrolig fornøyd med fangsten la jeg også stanga fra meg: nå var det Mikael sin tur! Vi kjørte oss tilbake for å ta en ny drift og hva skjedde? En ny kveite kom inn i stor fart, men den tok ikke agnet med en gang. 

    Kveite på bunn (beklager noe uklart bilde og grumsete vann)

Vi fulgte med fisken en stund og så ble den borte. Noen minutter senere kom det inn en kveite igjen og etter litt betenkningstid tok den jiggen til Mikael. Der satt den!

Det er kanskje unødvendig å si det, men det ble nok en vanvittig kamp med en kveite som slett ikke ville i nærheten av båten. Dessverre endte det ikke lykkelig denne gangen heller da kveita lyktes med å komme seg løs. Ai ai ai. 

Men vi kunne jo ikke gjøre annet enn å kjøre i gang en nytt drift. Og hva skal man si? Mayhem er kanskje det rette ordet. Det kom nemlig kveiter etter på hvert eneste drift og det var sikkert noen vi ikke så også. Slik som denne:

    Grei size på denne ja.

Naturlig nok tok ikke alle kveitene vi så, men til slutt smalt det igjen hos Mikael. Skulle han endelig få sin velfortjente fisk? Vi håpet virkelig det, men noen dager er det dessverre slik at alt går imot deg. Det gjorde det for Mikael som mistet også denne kveita etter noen drøye utras. Kveitefisket er ikke alltid rettferdig.

Etter dette roet det seg og kveitene var ikke lenger å se. Det var også blitt natt så etter litt betenkningstid bestemte vi oss for å legge kursen mot land. På veien inn var det blandede følelser i båten - jeg og Stig Thore hadde fått opplevd et helt vilt fiske med flere og til dels store kveiter, mens Mikael satt tomhendt igjen. 

MEN! Vi kunne jo ikke gi oss med dette. Vi bare måtte tilbake for å ta revansj. Følg med på fortsettelsen...