onsdag 24. august 2016

Fiskeopplevelser del 3/10 - turen til Eggakanten

Jeg har blitt utfordret av den dyktige sportsfiskeren og skribenten Endre Hopland til å poste fiskebilder i 10 dager av noen av mine beste eller mest minnerike fangster. Her er del 3/10.


Min hittil første og eneste tur ut til Eggakanten i mai 2011 sammen med Kim-Eirik Johansen, Marcus Åhlund og Cato er et minne som jeg setter pris på. Ikke i hovedsak fordi fisket var så fantastisk, men det var bare noe magisk med hele den natta og den påfølgende dagen vi var der ute i Stordjupta, ca. 50 km vest for Hekkingen fyr. Det var fullstendig vindstille og flatt hav (noe som skjer ytterst få ganger i løpet av et år der ute), midnattsol og flammende farger på himmelen. Den 7 timer lange turen ut til Stordjupta var en ren fornøyelse i hyggelig selskap med gode teamkompiser og en dyktig skipper. Blåkveiter og fine uere fikk vi også på dyp ned mot 880 meter. Må gjentas en gang snart.. :)





tirsdag 23. august 2016

Fiskeopplevelser del 2/10 - Krokodillehorngjelen

Jeg har blitt utfordret av den dyktige sportsfiskeren og skribenten Endre Hopland til å poste fiskebilder i 10 dager av noen av mine beste eller mest minnerike fangster. Her er del 2/10. En av de artigste fiskene jeg har fått på kroken var krokodillehorngjelen i Costa Rica (tror den heter Needlefish på engelsk). Vi frilinemeitet med store fiskestykker inn mot en klippe der disse racerne befant seg. De var utfordrende å kroke (harde i kjeften), men når de først var kroket bød de på et hinsides utras og ville hopp bortover vannet. Vi fisket selvsagt med lett utstyr, noe som gjorde det ekstra gøy. Som bonus fikk vi også noen barracudaer. Om jeg skulle befinne meg i slike trakter igjen er det absolutt noe jeg kunne tenke meg å prøve på nytt (at vi måtte passe fingrene kan vel de fleste tenke seg).




mandag 22. august 2016

Mine beste fiskeopplevelser del 1/10

Jeg har blitt utfordret på Facebook av den dyktige sportsfiskeren og skribenten Endre Hopland til å poste fiskebilder i 10 dager av noen av mine beste eller mest minnerike fangster. Jeg vil derfor dele disse også på bloggen framover. Jeg har valgt å fokusere på mine fiskeopplevelser fra de siste årene, selv om jeg også har gode minner fra da jeg var yngre. 

Først ut er den smått legendariske Frøyaturen i juni 2011, sammen med Kim-Eirik Johansen, Truls Christian Olsen, Ingemar Rödin og Irvin Kilde ombord hos mesterskipperen Frederic Kullin. Vi hadde noen fantastiske dager med variert fiske. En av dagene satset vi på spisskate på Frøyfjorden og Frederic traff blink på plassen. Vi lyktes å få hele 5 spisskater i båten (nesten alle fikk fisk) der min fisk var en specimen på 12020 gram fordelt på 133 cm.


Noen dager etter var vi på langtur ut i havet for å prøve nye spennende områder. På over 530 meters dyp fikk jeg min første Mora (Mora moro), en dypvannsfisk som på dette tidspunktet kun var tatt på stang 1 gang tidligere. Fisken var også ny norgesrekord med sine 1455 gram / 52 cm. Forøvrig fikk vi 8 mora i båten den dagen der jeg selv hadde 4 av dem. Champagnefeiring i båten og noe av det morsomste jeg har opplevd innenfor artsfiske.

mandag 1. august 2016

Fantastisk avslutning på Vannøya


Etter de to første dagene på Vannøya der alle hadde fått fine kveiter, kunne man trygt si at turen var vellykket. Vi hadde imidlertid 3 fiskedager igjen og de skulle utnyttes på best mulig måte.

Vi kom seint inn også etter andre dags fiske. Planen for søndag var likevel å være på havet til kl 10.00, ettersom det var en lumsk værmelding fra ettermiddagen av. Det var meldt økning til sørvestlig liten til stiv kuling og slik melding spøker man ikke med. Vi klarte imidlertid å forsove oss kraftig, så den opprinnelige planen måtte gjøres om. Kl. 14.00, om lag 4 timer forsinket, var vi i båten. Vi valgte av sikkerhetsmessige og komfortmessige årsaker å fiske i nærområdet da vinden var ventet inn ganske raskt. Det tok imidlertid en stund og vi fikk noen fine timer ute på havet. Vi valgte å teste ut en frittliggende grunne med stort dyp på alle kanter der nabobåten fikk ei kveite på 46 kg dagen før. De var også på samme plass i dag, naturlig nok.


Mikael fisker konsentrert. Man må alltid være på tå hev under kveitefiske selv om det er lange dødperioder. Et kveitehugg kommer gjerne når man minst aner det.

    Spenna og Nordfugløya

    Den mektige Nordfugløya

Det ble ingen kveiter på oss denne dagen. Kanskje ikke så rart da vi bare var ute i ca. 5 timer. Kulingen kom etterhvert som meldt og vi var på land i god tid til å se EM-kamp på kvelden.

Mandag og 4. fiskedag planla vi et langpass som skulle vare til godt ut på natta og kanskje til tirsdag morgen. Utover dagen på tirsdag var det nemlig meldt kraftig nordøst og regn. Vi måtte imidlertid drøye utror noe da det fortsatt var litt vind og vi hadde snudd døgnet relativt kraftig.

Ca. midt på dagen var vi i gang og værforholdene var perfekte.


    Fint skal det være..

Kursen ble selvfølgelig lagt til godplassen der vi forsøkte å kikkfiske. På grunn av bris og uklart vann var det imidlertid noe vanskelig å se bunn. Det skjedde ingenting, så vi bestemte oss for å prøve jigtrolling et annet sted. Vi startet langs et fint platå og dorget oss over dyp fra 15-20 meter. Etter en stund gikk det på en kveite hos Mikael.

    Kveita ga en fin kamp med flere utras før den dessverre slapp.

Vi jigtrollet videre, men flyttet etterhvert til plassen der Stig Thore mista ei stor kveite første dag. Dette var åpenbart et hot sted for også denne gangen smalt det på en kveite på jigtrolling. Som den første kveita satte den i et heftig utras og jeg kjørte etter for å unngå en gjentakelse fra første dag.

    Kveite nr. 2 kjøres.

Heller ikke denne fisken skulle vi berge, da kveita etter ei stund slapp, til Stig Thores store fortvilelse. Synd, for det ville uten tvil vært hans største fisk så langt på turen. Gjennomsnittsstørrelsen i dette området virker meget bra og jeg vil anslå den tapte fisken til 25 kg +.

Vi hadde utvilsomt fått fornyet håp og optimisme og kjørte på videre. Men denne plassen ga ikke noe mer uttelling. Vissheten om at godplassen fra de siste dagene lå og ventet på oss, gjorde beslutningen ganske enkel. Vi måtte tilbake til kikkfisket..

På veien fikk vi en noe overraskende naturopplevelse. To knølhvaler hadde tydeligvis forvillet seg inn hit og de var sultne. Vanligvis ser vi disse hvalene i store mengder på vinteren, men på sommerstid er de bare sjeldne gjester.

På vinteren går det i sild, men knølhvalene mesket seg denne gangen i både tobis og småsei. De hadde skikkelig show og svømte både langsmed og under båten vår mens de glefset i overflata.



Etter en god stund med hvalsafari var vi tilbake på godplassen. Utrolig spente var vi på om kveita var kommet inn igjen på tobisjakt. Jeg gjorde klar en god gammel klassiker av en jigg.


Storm Glow Tiger. Det enkle kan av og til være det beste.. Som kikkfiskejigg var denne også idell, da den var mye lettere å se i vannet enn en mørkere jigg.

Jeg kjørte oss på plass og første drift var i gang. Vi hadde fin drift og denne gangen var det nesten helt blikkstille, mye bedre kikkfiskeforhold enn tidligere på dagen.

 
Etter ikke lenge dukket det opp en kveite av betydelig størrelse. Etter ganske kort betenkningstid tok den jiggen:


En vill kamp fulgte deretter. Som de tidligere kveitene gikk fisken i alle retninger, fram og tilbake, hit og dit og jeg måtte virkelig jobbe for å unngå å få slakk på snøret. En heftig opplevelse.


Vel framme ved båten satte Stig Thore kveitekroken perfekt på første forsøk. Yes! Min andre storkveite for turen var et faktum.


Vi hadde allerede mer enn nok kveitefilet etter de første par dagenes fiske, så det var ingen tvil om at fisken skulle settes ut igjen.


Kveita målte 155 cm og ifølge lengde-vekt-tabellen er det i snitt 52,2 kg. Vi behandlet forøvrig fisken så varsomt som mulig, det vil si at vi aldri tok den ut av vannet. Jeg slår heller ikke tau eller kveitetailer rundt sporden på fisken for å spare dens viktige slimlag. Skal man bedrive catch & release er det viktig å gjøre det riktig og så hensynsfullt som mulig.

Etter opplevelsen med storkveita var det vel bare én fornuftig ting å gjøre - å kjøre seg tilbake for å ta et nytt drift. Som sagt så gjort. Og vi hadde vel ikke fisket mer enn et lite minutt før en ny stor kveite kom inn og tok jiggen til Stig-Thore steinhardt!


Stig Thore kjørte fisken på en glimrende måte og både stanga og hans nye snelle Boss Accurate BX500 fungerte perfekt. Som de tidligere kveitene ble det gi og ta. Flere ganger hadde vi kveita nært båten før den bestemte seg for å fosse avgårde igjen:


Da jeg fikk satt kveitekroken kunne Stig Thore juble. At dette var ny personlig rekord var det liten tvil om.


   
Vi målte fisken til 145 cm, som tilsvarer 42 kg etter tabellen. Kveita ble deretter frigjort og svømte avgårde i full fart. Gratulerer med ny pers Stig Thore!


Stig Thore og jeg var nå fantastisk fornøyde og nærmest i sjokk. 2 større kveiter på kikkfiske på 2 nedslipp! Nå var det bare Mikael igjen. Stig Thore og jeg la fra oss stanga, det var Mikaels tur nå. Jeg kjørte oss opp igjen og så var det bare å vente...

"Det er gått 1 minutt nå Micke, 1 minutt!", sa Stig Thore spøkefullt. Mikael smilte og fisket konsentrert, mens jeg hang over ripa. Stig Thore sto klar med actionkamera i tilfelle noe skulle skje. Og 5 minutter inn i driftet gjorde det faktisk det. En kveite i modell STOR dukket opp på bunnen. Den skjøt fart mot jiggen som om den skulle ta den, for så i siste liten fyke forbi og gjøre en piruett slik bare en slik fisk kan gjøre.


"Kom igjen, ta jiggen, ta jiggen!", tenkte jeg i mitt stille sinn. Og så gjorde kveita det. Ny storkveite onsight på 3 av 3 drift! Dette var helt rått.


Kveita fightet steinhardt og ville slett ikke gi seg. Etter X antall utras begynte Mikael å bli sliten. Jeg og Stig Thore manet han imidlertid om å stå på videre. Denne fisken skulle vi berge. Til slutt klarte vi å få tak i fortommen og jeg traff med kroking på første forsøk. Herlig. Og dette var uten tvil turens største fisk.

 
163 cm og 61,4 kg etter tabellen. Gratulerer med en fantastisk pers Mikael!

Mikael hadde med seg sin Ursuit overlevningsdrakt og hva er vel bedre da enn å bade med fisken?

    Her har han kommet seg i vannet.


    Glad svenske med turens største kveite!

Det var ingen tvil - det ble catch & release også på denne fisken.

    Bye bye, på gjensyn!

Nå var vi alle 3 så fornøyd at vi la stengene fra oss og ble etterhvert enig om å sette kursen hjemover mot campen. Opplevelsen var komplett... og på hjemveien ble dagen enda mer magisk da vi på nytt traff på knølhval. De var enda mer lekne enn tidligere på dagen og ga oss et show til å minnes i midnattsol og stille sjø.


    Litt nært bare...


Vannøya er flott når øya viser seg fra sin beste side! Siste fiskedagen ble det nemlig nordlig kuling og høljeregn. Vi bestemte oss derfor raskt for å droppe fiske og heller slappe av på hytta. Vi hadde heller ikke behov for å bli våte og kalde, da var det bedre å se igjennom det store materialet av bilder og filmer fra turen. Vil forresten takke både Mikael og Stig Thore, som har tatt mange av de flotte bildene som jeg har brukt i disse 3 rapportene. Takk også til begge for supert selskap og en fantastisk tur sammen til Vannøya. Og til sist: takk til våre verter hos Vannøya Havfiske for god service. Ingen tvil om at jeg må tilbake, og det skal ikke gå flere år til neste gang :)

torsdag 14. juli 2016

Vannøya dag 2 - tid for revansje?


Etter den actionfylte første fiskedagen på Vannøya ble det sein avgang dag 2. Vi var nemlig ikke inne før på natta og etter filetering, båtvask m.m. serverte Mikael en fantastisk middag som besto av fersk smørstekt kveite med chili, hjemmelaget potetmos, salat, mais, remulade og stekt løk. Delikat og nydelig.


Det ble med andre ord godt ut på ettermiddagen på lørdag før vi kom oss ut på havet igjen. Været var også i dag nydelig, fra start i hvertfall:


Vi startet fisket på samme plass som vi avsluttet dagen før. Her var det imidlertid rolig og ingen kveiter var å se. Vi fisket oss derfor videre og prøvde endel nye posisjoner. Ettersom sjøen lå flat satte vi kursen godt utover i havet for å prøve noen spennende grunnområder. Dessverre tok det ikke lang tid før vi fikk nordøsten midt i fleisen med laber til frisk bris og større og større bølger. Vi snudde derfor på veien og kom oss aldri ut dit vi hadde tenkt oss. I stedet prøvde vi noen andre grunnområder der vi også testet platåer på 60-80 meters dyp. Vi hadde noen kontakter med fisk de neste timene og et par relativt sikre kveitehugg, men ellers var det rolig. Bortsett fra at Stig Thore satte "antipers" på kveite :). Mikael fikk også en i samme størrelse.


Litt ut på kvelden bestemte vi oss for å gå til "Vakkerplassen" for å gjøre et nytt forsøk. Forhåpentligvis ville kveita komme inn på et visst tidspunkt på jakt etter tobis.

Vi ankom plassen og startet å kikkefiske på ny. Det var ikke like lett å se bunnen som dagen før ettersom det var overskyet vær og fortsatt relativt uklart i vannet. Heldigvis hadde det blitt vindstille, så vi klarte til en viss grad å skimte jiggene der nede. I vannet kunne vi også se stimer med tobis, akkurat som vi hadde håpet.

    Kveitemat

Det var tydelig at noe var på gang og vi kjente oss optimistiske. De første driftene skjedde det ikke noe, men på det tredje driftet så vi plutselig en bedre kveite komme sigende inn bak jiggen til Stig Thore. 


Kveita sirkulerte rundt jiggen et par ganger og var tydelig interessert. Stemninga i båten var til å ta å føle på, vi hadde alle en intens oppmerksomhet rettet mot den mektige flatfisken 6-7 meter under oss. Skulle den hugge hardt og nådeløst? Men nei, med ett forsvant den ut av synsfeltet og ble tilsynelatende borte.. trodde vi. Et lite minutt etter var den tilbake og nå var det i stedet Mikaels jigg som var interessant. Den hadde tydelig bestemt seg denne gangen og tok hans Cutbait Herring på et tiendedels sekund. Vi kunne høre både snella og Mikael sette i et hyl mens fisken fosset avgårde.

    En ny heftig kamp var i gang!

Jeg var fast bestemt på at vi ikke skulle miste også denne fisken og heldigvis gikk alt etter planen. Til tross for at kveita raste i alle retninger klarte vi på ganske kort tid å få den opp til båten og satt krok. Det var en lettet Mikael som kunne juble for sin første landede kveite på turen og det var også ny pers.

    
132 cm og 29,5 kg.

Vi tok noen drifter til etter dette uten kontakter med fisk. Ikke dermed sagt at de ikke var der..


Gleden var uansett stor og nå hadde vi alle fått fine kveiter. Vannøyaturen var å regne som en suksess allerede, alt som skulle komme heretter ville være en bonus for oss. Lite visste vi hva som ventet oss de neste dagene...


Mer om dette i del 3.