mandag 2. mai 2011

Fiskehelg del 2 - langtur etter kveita..

Det var med stor spenning og forventning vi gjorde oss klare til søndagens kveitetur. Dessverre hadde Truls blitt syk og kunne ikke bli med på turen. Dermed var det bare jeg og Kim. Etter relativt lite nattesøvn sto vi opp kl. 06.00 for å rekke den tidlige floa. Vel framme i Kvaløyvågen møtte vi Ingemar. Han skulle gå ut med egen båt også i dag, og bestemte seg for å henge seg på oss.

Planen var å gå på yttersia, mot området der jeg fikk 52-kiloskveita i fjor høst. Det er et område som ligger svært utsatt til med tanke på vær og vind, og det er definitivt ingen hverdagsplass. Men denne dagen var forholdene perfekte. 



Vi steamet avgårde i fin fart og etter en god og lang tur var vi framme ved første plassen. Ordentlig storhavfølelse her! Vi la oss til i ei fin sandrenne på ca. 25 meters dyp og lot oss drive med strømmen. Kim rigget klar til pillemeite, her ute er det helt uoppdaget med tanke på mulig stor flatfisk som f.eks. stor rødspette.





Vi fant ikke storspetta, men denne lille steinbiten ble en bifangst.

Etter hvert la Kim meitestanga fra seg og gikk over til kveitefiske. Vi hadde nå forflyttet oss enda lenger ut i havet, nært en djupkant. Her lå vi og drev langs kanten og sakte ned i kanten. Like i nærheten lå Ingemar i sin egen båt, og plutselig skrek han til: "kveite!" Vi sveivet opp jiggene våre og kjørte bort for å følge fighten på nært hold. På tur bort kunne vi se en fin fisk kom til syne i overflata, anslått ca. 25 kg. Ingemar, som var alene i båten, valgte å dra fram trekleppen ettersom kveitkroken var vanskelig å nå. Det var dessverre en tabbe.. kveita løsnet fra jiggen, vred seg av kleppen og forsvant nedi dypet. Ingemar var skuffet og innså nok at han burde ha satt krok..


Ingemar konstaterer at kveita glapp

En stund etterpå hører vi igjen at han roper. Han har fått på en fisk som er ganske sprek, og vi tror det kan være kveite. Det viser seg å være en veldig slank stortorsk.



Torsken var 122 cm lang, men veide "bare" 14 kg. Til sammenligning fikk Kim i vinter en torsk på 118 cm og 25 kg under skreifiske...

Rundt flotoppen skjer det endelig noe hos oss. Vi har drevet utenfor kanten og befinner oss på 80 meters dyp når Kim får hugg. 



Fisken gjør et par 20-30 meters utras, men etter det kommer den greit med opp. Jeg får prøvd meg på å sette krok og det går veldig greit. Vel oppe i båten kan vi konstatere at det er en fin fisk og Kim er godt fornøyd:



121 cm og 20,5 kg. Vi kunne nå slappe av og var fornøyde med at vi hadde fått en fisk i båten.

Det ble noen flere drift i samme område, fra nå kalt "Sjarkbarfallan", og vi hadde en rekke kontakter, men kveita virket forsiktig. Derfor bestemte vi oss for å prøve en ny fresh plass. Vi la oss til på en fin 20-metershylle der vi jigtrollet et stykke uten kontakter. Hva skulle bli neste trekk? Kvelden før hadde jeg og Kim studert sjøkart og funnet fram til et par-tre plasser som så lovende ut. En av dem var en liten navnløs grunntopp som så fin og flat ut rundt toppen på 35 meter.. la oss kalle den "Fattigmannstaren". Dit gikk vi. Vi la oss til i kanten og lot oss drive over grunna. Deretter kjørte vi tilbake for å ta et nytt paralelldrift.

Et hugg fra en kveite kommer nesten alltid uventet.. så også denne gangen. Vi slapp jiggene til bunns i kanten på 50 meters dyp og hadde ikke før nådd bunnen før det ble konstant tyngde hos Kim. Han slo til med et kraftig mothugg og fisken var på! Deretter satte den avgårde i et susende langt utras bortover vannet og jeg måtte kjøre etter med båten. Da vi hadde fisken rett under oss ble det en stor tyngde. Den sto en stund og stanget på bunnen uten at det var mulig å få den opp. Så, sakte men sikkert begynte den å sige opp under intenst press. Et stykke opp gjorde den 2-3 nye utras, og vi forsto at dette var alvorlige saker. 





Ingemar dokumenterer.

Etter ca. 15 minutter så vi fisken nede i vannet. Vi hadde egentlig tenkt C & R, men så at kveita hadde slukt jiggen fullstendig, så det var uaktuelt. Jeg gjorde klar kveitkroken og var rimelig spent på hvordan dette ville gå. Aldri hadde jeg satt krok på en så stor fisk før..

Vel oppe kom den rolig glidende. Jeg tok meg god tid og fikk satt kroken godt gjennom underkjeven. Så begynte en brytekamp jeg aldri har opplevd før. Kveita gikk fullstendig bananas og slo og veltet seg vilt. Jeg tviholdt i tauet og Kim kom til. Ved hjelp av en ekstra kveitkrok begynte vi å hale fisken over rekka. Da den landet i dørken var jeg helt sjokkert - fisken var mye større enn jeg hadde trodd! I vannet trodde jeg det var en 40-50-kilosfisk, men denne var jo diger! Vi målte den til 170 cm, like lang som Kim..

Så var det å klare et par poseringsbilder, ikke helt enkelt..





En herlig og litt ubeskrivelig følelse, vi var ganske skjelven begge to etter dette. Ekstra tilfredsstillende var det at vi fikk fisken på en egenoppdaget plass. "Fattigmannstaren" er en ny hotspot. :)
Klokka var nå 17 på ettermiddagen, så vi begynte å fiske oss hjemover. Masse potensielle plasser også på veien tilbake, men vi fikk ingenting her. 



I 20-tida var vi på land, spente på å veie kveita.



62,2 kg ble fasiten!! Litt lavere enn hva snittet er for en 170 cm fisk, men hvem bryr seg om det. En fantastisk dag på yttersia i spektakulære omgivelser. I dag verker det i rygg og armer hos både meg og Kim. :)

4 kommentarer:

  1. Grattis. Skulle gjerne vært der ..Kim har taket på de helt store!

    SvarSlett
  2. Takk. Ja, det er noe med han altså..

    SvarSlett
  3. Hallo Fint fisket.

    Skriv på norwayguidefishing@gmail.com så skal jeg komme med lidt inspiration til noget rødspætte fiskeri

    /Brian Ahlers

    SvarSlett
  4. Kong Kim :)
    Herlig rapport!

    SvarSlett