Dessverre begynte det å tårne seg opp store svarte skyer i horisonten da vi nærmet oss, vi kunne se at området vi skulle fiske i lå helt innhyllet i dette systemet. Det var et gigantisk uvær som dekket hele området utenfor Nicoyagulfen. Vi startet trolling over noen hundre meters dyp. Jeg fikk raskt på to Skipjack Tuna på et par kg. Her ute er de agntyver og mer plagsomme enn interessante. Uværet var ikke langt unna, så vi snudde og trollet oss sakte tilbake en kort stund. Lenger ut lynte og tordnet det voldsomt, og buldringen kom med tettere og tettere frekvens, og nærmere og nærmere. Normalt trekker slike uvær seg unna i løpet av formiddagen, men denne gangen kom det rett mot oss. Da uværet var snaut 3 km unna bestemte vi oss for å avbryte fisket og sette kursen mot land. Synd...
Da vi kom oss inshore rakk vi noen få timers ettermiddagsfiske. Vi kastet med popper og trollet med livebait etter Rooster uten resultat. Men det ble noen nye småarter.
Vi håpet på litt mer flaks med været neste dag og heldigvis slo det til. Det var vindstille og vi la kursen mot en kraftig tidevannsstrøm. Her var det tydelig blåere og klarere vann enn dagen før, og Thomas nevnte at under slike forhold brukte doradoene ofte å komme inshore. Av og til sailfish også.
Vi så endel overflatekok og fisk som var oppe så det var tydelig noe på gang. Marcus hadde en bedre fisk etter popperen, men den ville ikke ta. Plutselig så jeg noe som kom skytende inn fra venstre og den svømte i sikksakk mot popperen min. Det var en dorado. Jeg sveivet saktere og fisken kastet seg over popperen. Etter noen utras var fisken ved båtsida, der den dessverre slapp. Doradoen var ca. 4-5 kg.
Like etterpå klarte Kim å lokke en Bigeye Trevally opp fra steinene for å ta popperen.
Midt på dagen var det tregt fiske og vi tok derfor en svømmetur.
Så var det tid for å satse på Roosterfish igjen. Og vi hadde ikke før senket ned en bonito før det hylte i snella. Stor fisk på!
Det ble en herlig fight på 15 minutter med stanging, susende utras med påfølgende innhenting. Det var en glad og litt sliten Marcus som til slutt kunne posere med sin første Rooster.
Det ble ingen flere Roosterfish denne dagen, men under speedjigfiske fikk vi en del jacks. Et par dager tidligere hadde Marcus mistet en bedre Sierramakrell etter at den kutta over tauet til assistkroken. De har noen syke tenner. Denne gangen var det jeg som fikk Sierra, den var ikke like stor, men ga en morsom fight med et raskt første utras. Sierramakrell er forøvrig en fisk som kan hoppe utrolige 5-6 meter opp i lufta, ifølge guiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar