Det så grått ut på veien også, men helt ute i havet var det blå himmel og lysere vær. Vi måtte bare komme oss ut dit. Det skulle vise seg å bli nok av drittvær på veien, med vind, mye sjø og regn. Vi måtte gjennom 2 timers stamping for å komme oss ut dit. Vurderte en stund om vi bare skulle snu, men håpet om godvær ute på plassene var tilstede så vi holdt ut. Vi er jo tross alt nordfra og er vant til mye dårlig vær.
Da vi endelig kom oss ut hadde vi ihvertfall oppholdsvær og noen få solgløtt, derimot blåste det frisk bris og det var ikke akkurat perfekte forhold. Vi startet fisket og jeg fikk snart to nye sjanser på dorado. Dessverre klarte jeg å miste begge fiskene. Så ble været dårligere og dårligere, vinden økte til kuling og tunge mørke skyer begynte å omringe oss på alle kanter. Ifølge vertene var dette helt uvanlig vær i dette området på denne tida. Kanskje vi er forfulgt av dårlig vær? Uværet kom nærmere og nærmere og etter en kort stund bestemte vi oss for å blåse i det og dra på land. På vei inn måtte vi gjennom et forrykende regnvær og alle ble gjennomvåte. Da vi kom inn til Bahía Rica dukket imidlertid sola opp igjen, området kalles jo tross alt "The Sunny Side".
Vi måtte konstatere at offshorefisket var mislykket på denne reisen, noe som selvsagt var skuffende. Vi hadde jo drømt om både sailfish og marlin (og YFT).
Vi hadde en siste dag da vi kunne gått offshore. Kvelden før var imidlertid værmeldinga langt fra lysende, så vi bestemte oss for at vi ikke orket å stampe ut i drittvær som dagen før. I stedet skulle vi satse på dorado inshore.
Neste dag var imidlertid været strålende da vi kom ut, mulig vi kunne fisket offshore, men det var for seint nå. Det var uansett godt med litt bedre vær igjen.
Etter en stund fant vi en fin "søppelinje" i sjøen. Nå er det jo ikke direkte hyggelig å se søppel og slikt i havet, men slike overflatestrukturer gror det rur og ting på, som trekker til seg småfisk, som igjen trekker til seg de store fiskene som føder på disse. For eksempel doradoer. Vi startet trolling langs denne linja og etter en stund hylte det i en av snellene. Vi så en dorado i lufta et stykke bak båten og Marcus kjørte på denne fisken en god stund før den slapp. Like etterpå så vi to doradoer som svømte rett ved siden av båten, godt innenfor kastehold. Popperne ble kastet ut og den ene doradoen fulgte popperen til Marcus flere ganger, før den tilslutt tok. Men den slapp igjen. Doradoene var ikke veldig interesserte, så etter en stund trollet vi videre. Kort tid etter hylte det igjen og Marcus fikk anledning til å kjøre en dorado på haspel.
Dorado er en kul fisk som gjør spektakulære hopp gjennom lufta gjentatte ganger gjennom fighten. Da den kom til båten var den spinnvill og hoppet enda mer.
Heftig å se hvordan fisken fra et øyeblikk stillestående bare skyter fart og hopper flere meter opp i lufta.
Til slutt var doradoen klar til å landes.
Marcus med sin første dorado, en flott hannfisk som vi tok vare på for å ha til middag samme dag.
Ikke lenge etter var det Kim sin tur å få dorado.
Selv lyktes jeg ikke å lande en dorado, hvilket selvsagt var en skuffelse. Men jeg hadde nærkontakt med 5 stykker i alle fall.
Vi avsluttet siste fiskedag med pillemeite etter havmalle. Kim lyktes å få arten, mens jeg tok en ny Lookdown.
På kvelden kunne vi nyte en utsøkt doradomiddag.
Dorado med hjemmelaget potetmos. Absolutt noe av det beste jeg har spist av fisk.
Vigdis serverte oss "sticky buns" til dessert. De var også fantastiske.
Det var alt fra Costa Rica når det gjelder fiske. Vi hadde ganske tregt fiske generelt under vårt opphold, men det var uansett en flott ferie som gjorde godt i en mørk og vinterlig periode av året hjemme i Norge. Hjertelig takk til våre verter Thomas og Vigdis for gjestfrihet, service og hyggelig samvær. Takk også til Jo Fredrik, Beto, vår sjåfør Gilberto og alle som ikke er nevnt. Kanskje vi en gang kommer tilbake til Bahía Rica - "the sunny side of Costa Rica". :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar