Det var ingenting å si på stemningen da vi putret ut av havna i Kvaløyvågen på vei mot kveiteplassene...
Ikke uventet satte jeg kursen mot godplassen fra helga før. Denne gangen var det imidlertid litt mer urolige forhold her, og strømmen var ikke helt som man kunne ønske seg. Vi hadde riktignok mange kontakter i løpet av dagen, der et par av dem med sikkerhet var kveite, men ingen ville sitte. Ja, bortsett fra at Tor fikk en kveite rundt minstemål. Dagene er ikke så lange i november, så det begynte etterhvert å nærme seg tid for hjemreisen. Jeg tok derfor en beslutning om å gå til "Luresundet" for å legge den siste timen der, der kunne vi drive fint i flere knop og dekke over store områder.
Ved ankomst "godplassen" i "Luresundet" kunne vi konstatere at strømmen var fin og drifta over 2 knop. 3 ferske sild ble senket ned, mens Ingemar satsa på jigg. Og det gikk ikke lenge før en kveite slukte i seg silda til Tor. Endelig var det hans tur, og det ble en riktig så fin fight.
Kveita var omlag 13 kg - en perfekt matfisk med mye krutt i seg.
Tor med sin største kveite for dagen.
Det var nå et stykke inn i skumringa, men vi fortsatte fisket litt til. Det skulle vi ikke angre på. Det startet som et bunnapp hos meg, men jeg merket fort at det var fisk. Kveita satte avgårde i et vilt utras bortover sundet. 200 meter snøre ble flerret av snella på sekunder. Ingemar og Tor lå og fisket like ved siden av oss og kveita satte kursen rett mot båten og snørene deres. Vi måtte rope og be dem om å bakke for fullt for å unngå kluss. Etter å ha kjørt opp kveita kunne jeg begynne å kjenne på tyngden. Det ble fort ganske klart for meg at dette var en ny storkveite. Dog ikke i nærheten av like stor som sist selvsagt. Jeg hadde knapt kommet i gang med å løfte kveita før den ga nye harde utras. Flere ganger på vei opp slo kveita med sporden og flerret avgårde. Det var en super fight, akkurat som man ønsker å oppleve. Jeg antydet 30+ til de andre. Da sa Stig Thore: "når han sier 30+, så er det 60+ ;).
Det skulle vise seg å stemme. En større kveite kom sigende opp gjennom det klare vannet. Stig Thore kroket perfekt og etter litt bryting roet kveita seg og jeg kunne sette en sikringskrok. Fisken var kroket ytterst i leppa og jeg bestemte meg for catch & release. Det var også seint på dagen og ville ta mye ekstra tid om vi skulle ta vare på en såpass stor fisk. Vi målte derfor fisken med metoden som Frank benyttet seg av tidligere i høst, dvs. å gå framover med båten i laveste slurefart. Det fungerte fint og vi fikk målt kveita til 170 cm. Det er i snitt 70 kg etter tabellen. Fisken var i usedvanlig godt hold, noe høstkveitene ofte er, så jeg vil anslå at vekta lå mellom 75 og 80 kg. Forøvrig foretrekker jeg helt klart en slik måte å måle kveiter på enn å sette tau rundt halen på dem. Kveita har bl.a. viktige slimlag rundt sporden som bør beskyttes, da er det best å fullstendig unngå tau. Å løfte etter sporden (taile kun bakfra) som enkelte "anerkjente" sportsfiskere gjør vil med høy sannsynlighet gjøre stor skade på rygghvirvler, slimlag m.m. Anbefaler alle å unngå denne metoden.
Her er et par bilder før avkroking: (begge foto: Stig Thore Knappskog).
Avkrokinga gikk fint, kveita gjorde et par slag og svømte i full fart ned til bunns igjen. Vi jublet i båtene, en herlig følelse.
Så da ble det en skikkelig ketchupeffekt på slutten av sesongen. Og vi kunne igjen konstatere at seinhøsten er en fantastisk kveitetid på kysten utenfor Tromsø.
Takk til Stig Thore, Ingemar og Tor for turen, det ble årets siste kveitetur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar