Godplassene leverer!

Så var det endelig tid for å teste ut de tradisjonelt beste steinbitplassene. Forrige helg var det uvær på lørdag (17. mai), men det var meldt minkende vind og lettere vær i løpet av søndagen. Ingemar og jeg bestemte oss derfor for å starte sent og forlot Tromsø kl. 10.00. De første timene ga ikke noe særlig action, men da fisket vi kun på et par plasser nærheten i påvente av bedre forhold. Jeg visste at rundt kl. 14.00 skulle strømmen begynne å snu og det ville sannsynlig bli gode forhold. Og det viste seg å stemme.

Det er mye som skal klaffe for å få til dette fisket. Steinbitene står på små områder og er strømmen for hard eller vinden for sterk er det veldig vanskelig å få noe som helst. Men nå lå forholdene til rette, vinden hadde lagt seg helt og strømmen begynte å slakke. Og det var jeg som fikk første fisken, akkurat i området der jeg trodde de kunne være.

Jeg har nylig kjøpt meg ny stang - en Penn Seahawk 15- 40 lbs, og den er perfekt til dette fisket.

En stor steinbit kom sigende opp og landet i håven. "Ååå, den e fin". Men det er ikke så lett å posere med en vill steinbit.

Men det gikk sånn noenlunde til slutt. Vekta viste 9,5 kg og lengden var nøyaktig en meter. Flott start!

Jeg hadde knapt fått opp min fisk før det var Ingemars tur.

Nok en stor steinbit landet i håven og denne var eksakt like tung, men litt lengre, 9,5 kg fordelt på 102 cm.

Forøvrig så fisket jeg denne dagen med bom, steinbitslep med selvlysende slange og noe mer Lopezstasj. Agnet var minisei. Ingemar kjørte som vanlig med Rød Paprika.. så hva er rød paprika egentlig? Jo, med hans oppsett er det et selvlysende flygende øye med en rødoransje litt "flashy" Mustad gummimakk over. Dette virker steinbiten å falle for gang etter gang..

    En ny stor fisk har tatt Ingemars "Rød paprika", knapt 10 minutter etter den forrige.

    Det viste seg å være enda en steinbit på 9,5 kg og 101 cm.

Strømmen begynte nå å øke på, så vi gjorde et taktisk flytt til en annen goplass. Her fikk vi noen mindre steinbiter før Ingemar på nytt kunne posere med stor fisk.

    9,6 kg og 98 cm. For et fiske!

Vi var nå mer enn fornøyd med dagen og tok oss en god og lang matpause.

    Varm trøndersodd og polarbrød med stekt egg var reine luksusmaten ute på sjøen.

Vi begynte å forberede oss på hjemturen, men vi måtte fiske litt til ettersom forholdene fortsatt var gode. 

    Min siste fisk for dagen var en av turens minste på 6,8 kg.

Og så var det han med Rød Paprika da. Han skal visst alltid være verst...

Ingemar annonserte nemlig rolig at her var det tung fisk på gang.

Men det var først da vi hadde fisken i båten at vi skjønte at det kunne være specimen.

Yes! Det ble en drøy avslutning på turen med denne fisken på 11,75 kg / 106 cm. Grattis Ingemar! Han har nå fått 3 steinbit over den berømte 10-kilosgrensa. For egen del sitter den fortsatt langt inne.

    

En meget vellykket avslutning på turen ble det. Da får det heller være at vi måtte kjøre hjem med knekt håv. Det er hardt å være steinbitfisker.. :)