Jeg var innom Vakkerplassen ved en anledning i begynnelsen av juni, men da var det fortsatt iskaldt i vannet og ikke noe særlig flatfisk hadde kommet inn på grunna. Så vi har latt plassen hvile gjennom hele sommeren og dro ut på første satsningturen den 9. august. Med på turen var Ingemar, Truls, Tor og undertegnede.
Kveitene kan ligge tett på denne plassen og første fisken som tok spetteagnet mitt var nettopp en kveite. Den tok akkurat i det jeg skulle til å håve en rødspette for Ingemar, så det ble litt kaos da kveita raste ut med vinkel under båten. Det gikk imidlertid bra og etter en artig fight kunne jeg lande en småkveite på 7,5 kg. Flott matfisk.
Rødspetta til Ingemar som jeg såvidt fikk inn i håven før kveita tok agnet mitt, var heller ingen dårlig fisk til å være dagens første.
Etterhvert ble det en flott rødspette også på undertegnede, og foreløpig sesongbeste:
En kort stund senere var det Truls sin tur til å kjøre kveite på spetteagnet. Tydelig at de var i støtet :)
Som så ofte før var det Ingemar som skulle få dagens første specimenfisk.
Truls hadde enda ikke fått en 2+-fisk, men til slutt kunne han fornøyd konstatere ny pers.
Vi kunne konstatere at det hadde vært en meget vellykket tur. Noen kule undervannsscener ble det også, da jeg lot kamera henge uten agn stort sett hele dagen. Bare på denne plassen så jeg 21 kveiter, mulig noen av de samme fiskene, men likevel et bra antall.
Søndag 16. august 2015 - nye rekorder på gang
Neste anledning til å friste storspettene var nøyaktig en uke senere. Marcus og Kim hadde hørt rykter om godt spettefiske, og stilte klare og gira på "startstreken". Dvs. de to fisket sammen i en båt, mens Ingemar, Truls og jeg var i båt nr. 2.
Marcus og Kim hadde valgt en litt annerledes plan i dag, nemlig oppankring. Det skulle vise seg å være meget lurt i den sterke strømmen...
For det ble nemlig vanskelige forhold i dag. Enten var strømmen for sterk eller når den i teorien skulle slakke kom det en utidig vind som gjorde at vi fikk fisket lite effektivt i vår båt. Det ble selvfølgelig endel rødspetter, men ingen av de riktig store. Det vil si at vi fikk endel fisk mellom 2 og 2,5 kg som vi ikke tok bilde av, med unntak av denne på ca. 2,5 kg:
Vi mistet riktignok noen store rødspetter underveis, så det var virkelig marginer imot for vår del denne dagen. Slik er det av og til...
Vi kunne imidlertid registrere hyppig aktivitet borte hos Marcus og Kim som lå for anker. Da vi så at håven kom fram måtte vi kjøre bort for å kikke, for Marcus finner ikke fram håven uten grunn :). Og ganske riktig, Kim kunne vise fram en flott rødspette og vi så raskt at den var stor.
Rødspetta var lang, hele 68 cm, men ikke i toppkondisjon. Den dro likevel vekta til 3650 gram og det var ny pers for Kim. Gratulerer!
Det skulle imidlertid ikke bli den største fisken i dag. Marcus var også på jakt etter ny pers. Og da storspetta lå i håven kunne han smile fornøyd. Fisken var smellfeit og antakelig full av rogn og lignet på en småkveite.
Ikke bare var det ny pers for Marcus, det var også den største rødspetta vi har fått på våre turer. Enn så lenge... Spetta var 68 cm, like lang som Kims fisk, men med den ekstreme kondisjonen den hadde viste vekta hele 4450 gram. Gratulerer med superpers Marcus!
Spetta var ekstremt høy over ryggen - litt av en kondisjon. Den fikk ligge i en stamp med vann mellom måling, veiing og fotografering og fikk friheten tilbake like etterpå. Det gjorde forøvrig også spetta til Kim, da vi har en policy på denne plassen om å slippe ut absolutt alt vi får så lenge fisken ikke blør eller er skadet.
Fisken på 4450 gram var altså 50 gram større enn min pers, og dermed rekord i Team Sluk. Foreløpig rekord.
Mot slutten av dagen fikk Kim sin andre fisk over 3 kg, denne flotte spetta veide 3250 gram:
Noen undervannsfotos:
Etter denne turen ble det en stund til neste mulighet til å besøke Vakkerplassen. Det ble en helg med annet fiske og en helg med kuling, samt en helg med artsfiskekonkurransen Høstcupen. Men lørdag 12. september var vi endelig tilbake, i det som teoretisk sett skulle nærme seg topptid for rødspetta...
Lørdag 12. september 2015
Også denne dagen dro vi ut i 2 båter. Marcus og Kim fisket for seg selv, mens Ingemar og jeg hadde fått med oss Andreas M. Det startet bra med en stor fisk hos meg nokså umiddelbart.
Og bare 10 minutter senere hadde jeg stor spette på kroken igjen, denne gang bikket fisken specimengrensa med god margin.
Kim og Marcus valgte også denne dagen å ankre opp, mens vi stort sett driftfiska hele dagen. Det er fordeler og bakdeler med begge deler. Jeg liker godt å drifte så lenge forholdene er gode, da får man fisket over et litt større område og kan fort treffe på "flakene" som ligger litt utenfor hovedområdet. I hovedområdet er det store sanddyner med finkornet sand, mens utenfor dette er det mer variert sandskjellbunn med litt gress. Ofte har de største ligget litt for seg selv og det skulle vi få erfare neste dag..
Tilbake til lørdagens fiske. Marcus og Kim fikk mange rødspetter, ca. 90 stykker anslo de, og det er jo ganske vilt. Snittstørrelsen var derimot forholdsvis lav ifht. tidligere og de toppet med spetter på 2,8 og 2,9 kg. Så driftfiske ga den største spetta denne dagen. Noe tilfeldig var det nok, da Marcus mistet to svære rødspetter i overflata. Begge løsnet fra kroken akkurat før de skulle håves og ble anslått til over 4 kg stk.
Store fisk mistet også Ingemar og jeg. Ingemar mistet en "enorm spette", som han sa selv. Han mente det var i særklasse den største spetta han hadde hatt på, og det sier litt. Jeg mistet også en mulig rekordfisk p.g.a. snørebrudd, noe som egentlig ikke skal skje og det er derfor veldig surt når det skjer.
Det bør ellers nevnes at jeg fikk en rødspette på 2,7 kg mot slutten og Ingemar fikk ei kveite på ca. 10 kg på spettemeitet. Vi glemte rett og slett å ta bilde av disse fiskene. P.g.a. frisk bris til liten kuling ble forholdene temmelig umulige etterhvert, og vi gikk tidlig på land. Jeg hadde imidlertid planer for neste dag..
Søndag 13. september 2015 - rekorddagen
Ettersom det var meldt godt vær også på søndag kunne jeg ikke la sjansen for en ny høsttur gå fra meg. Lite er så fint som å kosefiske rødspette på solfylte høstdager med naturens fargespill som kulisser. Jeg fikk derfor med meg min bror Martin H. og med på turen ble også min tidligere kollega Martin S.
Det var altså meldt finvær og en svak bris fra sør, men i begynnelsen av dagen var vi plaget med en sur nordøstvind. I tillegg til kraftig strøm gjorde det forholdene vanskelige. Disse værmeldingene kan man aldri bli riktig klok på, noen ganger bommer de fullstendig, det kan vi som er ofte ute på kysten skrive under på. Men etter noen timer ble det endelig stille og fint og strømmen var ikke så ille lenger.
Martin S. fikk en fin sandflyndre på 890 gram som faktisk var hans debutfisk for arten.
Rødspetta var imidlertid bemerkelsesverdig inaktiv. På de første driftene fikk vi bare sandflyndrer, noe som er et typisk tegn på at spetta ikke er i bett. Jeg la et drift ganske langt utenfor hovedsandområdet og helt i starten av driftet lot jeg agnet ligge i ro på bunn en god stund. Da jeg strammet opp var det bare en stor tyngde, etterfullt av den karakteristiske ristinga fra stor rødspette. Jeg sa til Martin H. at det var best at han fant frem håven, da dette kunne være en av de store rødspettene som lå for seg selv. Da jeg først skimtet fisken nede i vannet så den ikke så gigantisk ut, men da den lå i håven var det ingen tvil om at det var en enorm fisk, en drømmefisk!
Mitt personlige mål for dette året har hele tiden vært å få en rødspette på over 4 kg. Det er et høyt mål, men jeg visste at det var mulig å oppnå det. At jeg derimot også skulle passere gamlepersen på 4,4 kg med god margin var intet annet enn fantastisk. Da vekta strakk seg helt til 4,7 kg måtte vi bare se på hverandre og le..
Jeg var aldri i tvil om at fisken skulle slippes ut igjen, så den fikk ligge i friskt sjøvann mens kamera, vekt og målebånd ble funnet fram.
Etter en kjapp fotoseanse ble rødspetta satt forsiktig ut igjen. Med et par slag med sporden stakk den rett til bunns igjen. Takk til Martin og Martin for fotografering og hjelp under seansen!
Etter dette ble det high fives og stemninga i båten var i grunn upåklagelig. Nå var det de andres tur å få fisk og jeg var allerede mer enn fornøyd, så jeg la fra meg stanga for en stund.
Martin S. hadde flere fine kontakter, men lyktes dessverre ikke med å få en stor spette. Det gjorde imidlertid Martin H. og med en nydelig marmorert rødspette på nøyaktig 3 kg kunne også han juble for ny personlig rekord.
Med det kunne vi konstatere at Vakkerplassen hadde levert nok en gang, selv om fisket denne siste dagen var noe tregere enn normalt. For egen del har jeg nådd årets hovedmål på spetta og er selvfølgelig ekstremt fornøyd med det, men de som kjenner meg vet at jeg egentlig drømmer om å også bikke den magiske 5-kilosgrensa. Etter å ha kjent tyngden fra denne fisken kan jeg nesten si helt sikkert at noen av de jeg har mistet har vært større enn 5 kg. Så hvem vet, kanskje toppen ikke er nådd enda? Den nye norgesrekorden svømmer der ute...
Så får vi se om det blir muligheter for flere turer framover. De nyeste værmeldingene ser ikke særlig lovende ut, og det kan nå gå mot en periode med langvarig kuling fra vest og sørvest. Men plutselig.. så er vi tilbake.
Avslutter med en liten filmsnutt der Martin setter ut igjen sin 3-kilosfisk (i alt oppstyret glemte vi å dokumentere C&R av min fisk).
Imponerende spetter og veldig fine undervannsbilder.
SvarSlettImponerende spetter og veldig fine undervannsbilder.
SvarSlettfine fisk !
SvarSlett