Sørøya 2015 - suksess til tross for uvær

I midten av juli satte Kim og jeg kursen mot Sørøya for en ukes fiske. Målet for denne turen var utelukkende å fiske på dypet. Det skulle satses etter flekksteinbit og storuer primært, med mulige bifangster som stor brosme, kveite, stortorsk osv.

Sommeren 2015 hadde vært svært dårlig fram til vi reiste til Sørøya og også under vårt opphold var vi uheldige med vinden. Det blåste kraftig fra nordøst, opp i stiv kuling, så det ble landligge hele mandag. Tirsdag var det fortsatt kuling, men noe spakere slik at vi i hvertfall kom oss utenfor moloen. Her lå vi og bakket imot kulingen i noen timer mens vi fisket rødspette. Ikke spesielt enkle forhold, men vi lyktes med å få et godt antall spetter opp til 2,2 kg.

    1650 gram

    2200 gram.

Onsdag var det mer vind igjen, men den minket utpå kvelden. Vi tok oss derfor et kvelds-/nattpass fra kl. 20 til ca. 04.00. Fisket var dessverre veldig tregt, men Kim fikk på et fint hal med en uer på 6,35 kg og en på 5 kg.

    Uer 6,35 kg

Det var tydelig at vi måtte finne på noe nytt. Uer på 4,5, 5,0 og 6,35 kg var flotte fisker, bevares, men det var ikke de vi var kommet hit for. Planene ble derfor lagt for en storsatsning på fredag. Da tydet værmeldingene på at vi kom til å få nydelig vær og en heldag på havet.

Torsdag var det ny kuling, denne gangen fra vest, men da vi sto opp tidlig fredag morgen lå havet som et speil. Plan for dagen var å fiske utelukkende nye plasser. Vi hadde studert sjøkart og plottet ut flere spennende posisjoner. 

    Det var helt klart flotte forhold for fiske på dypet.

De første 7 timene var fisket tregt. Vi fisket flere nye posisjoner, men fikk for det meste bare småuer. Den største var 4,5 kg.

Likevel var det bare å fortsette, været var på topp så denne fine dagen måtte vi bare utnytte. Godt utpå ettermiddagen kom vi til et nytt område som så veldig spennende ut. Første nedslipp ble gjort og bare sekunder etter at agnet nådde bunn, hogg det kraftig hos Kim. Det tydet på uer av et helt annet kaliber. Opp kom det en flott fisk på 6,5 kg. Dette lovet godt for fortsettelsen!

    Herlig uer på 6,5 kg for Kim.

Neste drift starter på samme måte. Tunge hugg.. Kim sveiver opp først og kan fornøyd konstatere ny pers og turens første 7-plusser. 

    7,35 kg, ny pers for Kim.

Så er det min tur til å sveive opp. Det er tungt og om dette ikke er flere fisk, kan det være stort. Når ueren kommer flytende opp et stykke bortenfor båten ser vi at det er en diger uer. Jeg løfter den ombord med et lite jubelbrøl og den tar opp god plass i stampen :)

   

Min gamle pers var 6,8 kg. Når jeg først skulle slå den var det også skikkelig. Fisken bikket den magiske 8-kilosgrensa med god margin, 8,35 kg! Akkurat nå kunne vi konstatere at hele uka var en suksess. Alle dagene med kuling er glemt når man står og holder en slik fisk.

Vi fisket videre og fikk mange uere på mellom 5 og 7 kg. Det var utvilsomt en meget høy snittstørrelse her.

    En uer på 6,8 kg som tangerte min gamle pers.

Så døde fisket ut. Vi gjorde flere nye drifter, og på noen av driftene fikk vi ikke fisk i det hele tatt. Men rundt kl. 21 på kvelden fikk jeg et kraftig hugg nede på 300 meters dyp, etterfulgt av solid tyngde. Det var passelig tungt, men jeg tenkte ikke noe mer over det, da det hadde vært samme tyngden tidligere når jeg hadde flere fisk på samme draget. Da ueren kom flytende opp ble jeg litt skjelven og da den lå i båten så vi at den var betydelig større enn alt annet vi hadde fått. Vi fant fram vekta og da den bikket 9 kg kunne jeg nesten ikke tro at det var sant. Den magiske 9-kilosgrensa var brutt.

    9,2 fantastiske kilo var godt over det jeg hadde turt å håpe på.

Det ble mye oppstyr om fangsten i etterkant, og enkelte "nett-troll" beskyldte ueren for å være falsk, photoshoppet, holdt frem osv. Dette bildet viser iallefall tydelig fiskens dimensjoner og at jeg holder armene helt inntil kroppen.

Her er nok et bilde tatt med speilreflekskameraet. Jeg er lykkelig og nesten i sjokk over drømmefisken. 9,2 kg tung, 78 cm lang.

Etter dette ble Kim og jeg enige om å sette kursen mot land. Men denne plassen skal vi tilbake til, og jeg tror enda ikke det høyeste potensialet er nådd. Uer over 10 kg bør være mulig, det er helt klart ikke lett, men vi skal prøve... det blir imidlertid ved en senere anledning.

Det var fantastisk vær, havblikk og midnattsol på hjemveien. Da er det ikke mange steder det er bedre å være enn i Nord-Norge.

Sørøyaturen kunne dermed oppsummeres som en suksess. Både Kim og jeg satte personlige rekorder og ueren min på 9,2 kg er trolig den største som er tatt på stang i Fastlands-Norge (norgesrekorden er større, men den er tatt på oljeplattformen Heidrun). På grunn av været fikk vi ikke tid til å fiske etter flekksteinbit denne gangen, så det er som alltid gode grunner for å reise tilbake til Sørøya.

I etterkant av turen ble det mye oppmerksomhet i riksmedia, både i aviser og på radio. Morsomt og litt slitsomt, men det er vel en del av gamet når man får en slik fangst:)

Takk for i år, Sørøya!