Storslåtte hvalopplevelser på nært hold

En lang hvalsesong i Tromsøområdet er nå ved veis ende og de fleste hvalene har forlatt området og er på vei sørover. Det er 5. året med innsig av stor NVG-sild (Norsk vårgytende sild) og med silda kom også etterhvert de store knølhvalene. Det har vært interessant å følge trendene fra år til år. Det første året, høsten 2011 ankom silda i midten av november på yttersia. Ingemar og jeg var egentlig ute etter kveite, men endte opp med noen skikkelig feite torsker på nesten 20 kg som hadde spist seg feite på sild. En knølhval dukket også plutselig opp rett ved siden av båten, da skvatt vi skikkelig den gangen. Men bortsett fra det var det ingen hval å se den sesongen, kun en masse sild. Marcus, Kim og jeg hadde sildeparty der vi sikkert fikk 100 sild over 400 gram på et par turer, hvorav noen også var over 500 gram. Det var spesielt stor sild inne dette året, virket det som.

    Ingemar med en torsk som hadde spist seg feit på sild

    Marcus fikk flere sild over 500 gram

    Kim med hendene fulle av sild

Året etter, 2012, kom knølhvalene i litt større antall, også da i midten av november. Det var dog ikke mange hval, og de holdt seg i et begrenset område rundt Gåsvær, Musvær, Vengsøya og til dels inne i ytre Kvalsundet.

    Lekfulle hvaler i Kvalsundet.

I 2013 begynte hvalene å komme litt tidligere (ca. 8.-9. november) og nå var det også mer vanlig å se dem spise og hoppe i lufta. Hvalene var nå mer spredt og utover i desember dukket de opp også inne i Kattfjorden og rundt Sommarøy. Rundt denne tiden begynte det å bli mer populært med hvalsafari, men det var likevel ikke mange båter å se på sjøen. Det var stort sett bare knølhval å se, men også en og annen spekkhogger.

Her er et show vi hadde inne i Kattfjorden (film: Stig Thore Knappskog):



I 2014 var det et økende antall båter og hvalsafari var svært populært, både fra båt og fra land. Hvalene ankom enda en uke tidligere, dvs. helt i slutten av oktober, og enda litt lenger nord enn før. Første tur vi så dem var 1. november. Da så vi også en større gruppe spekkhoggere, som på det tidspunktet ikke var så vanlig. Spekkhoggerne skulle imidlertid bli et vanlig syn gjennom denne hvalsesongen. I januar så vi også en gruppe på 4-5 finnhval, den nest største hvalarten.

    Spekkhoggerne var lekne til tider og svømte like under båten.

Denne hvalsesongen hadde jeg helst lyst til å unngå hvalene... ikke for det, det er jo spektakulære opplevelser, men for kveitefisket er det neppe noe særlig gunstig, da kveita fort spiser seg mett på all silda. Og så er det jo ikke direkte risikofritt å kjøre båt med slike kolosser på havet heller. I år kom hvalene tidligere enn noensinne, ca. 23. oktober, og de har blitt værende helt fram til 24. februar.

Denne sesongen var hvalene enda mer spredt rundt omkring i ulike fjorder og sund. Det var i grunn mye som var nytt med denne sesongen. Mengden hval virket også større, man kunne til tider treffe på enorme flokker med knølhval. Gjerne 30-40 dyr på et lite område, noe filmen under viser. Det var blåst omtrent overalt.

Hvalsafari 22.11.2015 from Obbien on Vimeo.

Som nevnt ville jeg helst unngå hvalene i år, men det ble et par frivillige safariturer med venner likevel. Og under fisketurene gikk det rett og slett ikke an å unngå dem! De var overalt, og til tider måtte vi "kjøre slalom" mellom hval. Som nevnt er det på ingen måte risikofritt, da hoppende og spisende hval når som helst kan dukke opp under båten. Særlig risikabelt kan det være å komme kjørende i fart, derfor er det svært viktig å vise varsomhet og kjøre rolig i et hvalområde. Det fikk særlig Tor og jeg erfare under en fisketur fra Kvaløyvågen 3. januar. På veien ut til fiskeplassen måtte vi stoppe 3 ganger p.g.a. at det lå en liten trestokk i vannet eller noe som lignet på fugler. Det skulle imidlertid vise seg å være noe helt annet enn en trestokk, nemlig 3-4 fullvoksne knølhval som lå og hvilte under overflata! Dette gjentok seg altså 3 ganger og jeg så knapt hvalene i det hele tatt (ingen eller svært lite pusting, som jo er en måte å se dem på). Hadde det ikke vært for at jeg visste om faren på forhånd og holdt max 8 knop utover hadde vi kjørt på dem, passelig skummelt å tenke på. Så tenk på det alle som kjører i 20-30 knop i hvalområder, de kan ligge usynlig under overflata!

På vei inn i Kvaløyvågen den dagen så vi på nytt noe som kunne ligne på trestokker i vannet. Vi stoppet opp og lå helt i ro, og trestokkene begynte å svømme mot oss, de må ha vært nysgjerrige på båten.



På en tur med Ørjan i desember hadde vi den mest uventede hvalopplevelsen. Vi hadde akkurat stoppet båten for å sjekke ekkoloddet, da jeg hører Ørjan rope høyt. Jeg skjønner ikke helt hva som foregår, men ser mot styrbord side mens en stor knølhval på 15-16 meter kommer flygende i lufta i retning båten. Hele hvalen var altså oppe i lufta før den landet med et plask ca. 10 meter på styrbord side av båten. Bølgene slo inn mot båten etterpå. Temmelig spektakulært å få se et flygende dyr på 30-40 tonn så nært oss.

Hvalen gikk så under båten og hoppet på nytt et godt stykke lenger unna. Jeg var dessverre for sein med kameraet og rakk bare å få et mobilbilde av plasket.

Forøvrig var 2015-2016 det året med i særklasse flest spekkhoggere så langt. Til tider var de overalt rundt båten og man kunne se 200-300 spekkhoggere på en tur. En massiv og rask økning bare siden året før.

Men nå er årets hvalsesong over, og kanskje er det greit. Det skal på en måte bli en lettelse å slippe å "kjøre slalom" mellom hval framover. Men opplevelsene har likevel vært spektakulære - og verdt å ta med seg, Det sies at dette kanskje er et 10-årsfenomen. I såfall er vi halvveis i syklusen og det er ikke uventet om det blir nye heftige hvalopplevelser til høsten.