På tur med Charles i strålende vær

Min venn og klubbmedlem Charles fra England var med og deltok under årets Sommarøyfestivaler. Ettersom han skulle bli igjen noen ekstra dager på Sommarøy/i Tromsø, hadde jeg lovet å forsøke å få til et par dager med småbåtsfiskeri med han etter festivalene. Det ordnet seg med båt fra Lauklines, men vi måtte dessverre avlyse den ene dagen p.g.a. tåke og striregn. Men tirsdags morgen satte jeg og Marcus kursen mot Sommarøya der vi skulle plukke opp Charles i småbåthavna. Vi bestemte oss for å ta en ekstra lang dag på sjøen.. været var også strålende.

Vi ville prøve oss på grunnene utenfor Sommarøy for å se om det var noe stor torsk, sei eller hyse å få. Utpå havet var været fint, litt morravind, men den stilna godt av i løpet av dagen.

Her er Charles i fiskinga.

Marcus fiska også, og med lett utstyr:

En fin torsk.

Marcus er i dytten og like etterpå er han i en ny fisk som tar snøre fra snella.

Kveite på 9,1 kg. Artig på lett utstyr.

Så er det Charles' tur å få på en tung fisk. Den gjør grei motstand og viser seg å være en stortorsk:

Congrats on a nice fish!

Vi prøver litt mer etter storsei, men den er ikke å finne. Bortsett fra Charles som midt i vannet ryker borti en fisk som tar mange meter før den slipper. Muligens en 10+-sei konstaterer vi. Vi fisker videre og får endel torsk, småsei, hyse og brosme og makrell.

Klokka nærmer seg 17 på ettermiddagen og Kim kommer kjørende utover fra byen. Vi plukker han opp inne i havna, og bestemmer oss for å gå innaskjærs for kveldsøkta. Været er fortsatt like fint:

Ikke langt utenfor havna treffer vi på en kjenning, det er jo godeste Geir:) Han har ankret opp og fisker etter flatfisk. Ryktene vil ha det til at det etterhvert ble noen fine av den sorten..

Vi slår av en hyggelig prat før vi går videre.

Charles har ikke fått Atlanterhavskveite enda, så vi går på til en plass som ofte bruker å levere. Vi andre fisker med småkroker etter rødspette og det blir 3 stk.

Charles får endelig kveita som han venta på, gratulerer. Ikke stor, men det er arten:

Det er en fantastisk kveld, men klokka er mye så vi må kjøre på land. Vi nyter naturen og omgivelsene på tur tilbake før vi setter av Charles og takker for en flott tur. Sommer, varme, sol og stilla på yttersia, det kan ikke bli så mye bedre.

Sommarøyfestivalene 2011

Det har vært lite skriving i det siste p.g.a. feriering, men nå kommer en liten oppsummering.

22. og 23. juli var jeg med og arrangerte Sommarøyfestivalene under Sommargøy. Vi hadde 2 x nattfiske som tidligere, og arrangementet gikk etter min mening knirkefritt. Vi hadde forholdsvis bra vær, ikke så mye sol, men lite vind og fin stemning. Det eneste litt negative var det lave deltakerantallet i år, bare 22 første natt og 24 andre natt. Vi håper på minst 40 neste år! Fisket var middels, ikke det helt store, men det kom opp en god del torsk over 10 kg begge netter. Største fisk fikk Frode Lerstein fra Oslo HK, en torsk på 19,4 kg. Han hadde også størst totalfangst andre natt med ca. 110 kg. Ellers ble det tatt endel stor hyse og annet blandet. Seien glimret nesten helt med sitt fravær i år, synd da det bare noen uker tidligere var storseibonanza. Hadde det vært festival da hadde sikkert vinneren fått mange hundre kg. Men sånn er fisket :)

I år var første gangen at jeg selv var på land under festivalen. Det var også Kim. Vi meldte oss frivillig for å ta seg av logistikken. Utvilsomt greit å ha folk på land som tar imot og starter innveiing når båtene kommer inn på morgenkvisten. Men litt rart var det å ikke delta selv i år. Kjente at jeg hadde litt fiskesug da båtene tøffet utover på et speilblankt hav...

Ellers ble Sommargøy preget av den ufattelige tragedien i Oslo og Utøya. Men samtidig var det godt å være sammen med gode venner og tenke på litt andre ting også innimellom. Havfiske og arrangering av festivaler er fin avkobling.

Under følger en del utvalgte bilder fra festivalene. Flere vil komme på Tromsø Havfiskeklubbs hjemmesider, www.storfisken.no. Anbefaler alle havfiskeinteresserte å være med på Sommarøyfestivalene!

Båten Anne med skipper Hilmar Solbakken kommer inn mot kaia etter første natts fiske

Fisken ises og behandles på beste måte.

Klubbens formann Pål ved storfisktavla

Båtene er straks klare for andre natts fiske 

 Båtene tøffer utover kl. 01.00 natt til lørdag for en ny økt på havet

 Lørdagsmorran. Kim og Geir (Lillegutt) venter på båtene.

Trålfisk er på tur mot kai

Deltakere ombord i Trålfisk. Båten m/skipper Aksel ble beste båt natt 1, men natt 2 ble det mindre fisk.

 Frode Lerstein med største fisk, en torsk på 19,4 kg.

 Løpende resultatservice

Båten Fidel kommer til kai

Jorid Rajala fra Trondheim HK tok 2. plass i dameklassen.

 Juniorvinner Joakim Molund. Her sammen med festivalgeneral Thormod Giswold

Morten Willumsen, beste båtfører andre natt med båten MS Bigfisher.

 Tromsø 1 v/ Thormod, Pål og Kurt tok andreplassen for 4-mannslag. Fjerdemann på laget var Bengt Fossli.

 Vinnere for firerlag, Trondheim Dream Team, Knut Arne, Runolf, Torunn og Jorid. Også i år hadde vi nydelige glasspremier laget av de lokale kunstnerne Anne og Reidun, i tillegg til flotte gavepremier fra b.l.a. Pure Fishing, Andresens Vaabenforretning m.fl.

Midnattskveiter

Egentlig hadde jeg veldig mye å gjøre i forkant av Sommarøyfestivalene forrige uke, men med to brødre med fiskeabstinens ble det en liten tur på havet på mandagskvelden.





Vi kom oss i fiskinga ca. kl. 20.30, og la oss til på en plass der jeg og Kim hadde 5 kveitekontakter i slutten av desember i fjor. Dette er bare knapt 20 minutter fra land og vi har som oftest kjørt forbi denne plassen, men med lite tid til kjøring ga vi det et forsøk denne kvelden. Vi prøvde først en fin grunntopp og her hadde vi bra drift opp til 1 knop. På tredje driftet sitter Jørgen i ei kveite:



Fin fisk på 10,5 kg. Et par kilo bak persen. Jørgen velger å sette kveita tilbake.

Vi flytter oss inn på et langstrakt, lett skrånende platå og starter å jigtrolle medstrøms i sørlig retning. Etter en stund møter vi litt vind sørfra som gjør at vi dorger i 1,5 knop. Snørene står bare slakt bakover, det er nesten ingen "blowback". Martin sier han vil kjøre båten litt, så jeg overtar hans nye stang, en Kinetic Godspeed 30-50 lbs, i enden en XL Royber Pink med glowpigmenter. På ca. 27 meters dyp smeller det på en fisk hos meg.



Stanga flexer herlig, og er nydelig å kjøre fisk på. Kveita er spinnvill og drar på mange susende utras. Jeg annonserer at det trolig er en 30+ fisk.



Vel oppe setter Martin kroken perfekt og det jubles i båten. I samme øyeblikk løsner jiggen. Ettersom jeg har fått litt kveite i det siste, og fisken er pent kroket bestemmer jeg meg for catch & release. Vi måler kveita ved rekka til 133 cm, noe som ifølge vekttabell skal tilsi 31,8 kg. Reell vekt er nok høyere, da fisken er smellfeit.





Jeg løsner kroken og kveita suser til bunns i vill fart, herlig. Min største C&R-kveite sålangt.



Klokka er 01.00, så vi går på land, en fin kveldstur var det.

Tur med onkel og søskenbarn

Søndag ble det kveitetur med min onkel og søskenbarn. Sjøen var stille og fin da vi kjørte fra Tromsø:

Yttersia.

Vi har ikke hellet med oss denne dagen. Vi mister 3 kveiter... nabobåten med kjentfolk ombord får ei fin ei.
Likevel en flott tur med Yttersia i all sin prakt. Neste gang!

Guiding med NKML!

Etter forrige tirsdags drømmefangst passet det i grunn veldig bra da jeg ble spurt om å guide Irvin & co. fra Kvaløyvågen på fredag. Gutta fra NKML er i Tromsø for 1 ukes kveitesatsning, og her kjøres det hardt med rekespray og Gulp etter både gapeflyndre og mere til... enkelte med høyt forventningspress på sine skuldre!
Jeg og Kim hadde hver vår dag/natt med guiding på yttersia. Vi starta opp på fredagskvelden og fisket gjennom natta, som var vindstille og fin. Testet mange hotspots, men kveita virka svært forsiktig. Men fisk ble det:

Her er Sverre med sin største, og ny pers!

Grattis!

Regner med vi hører mer fra Irvin & co. om ikke så lenge..

Drømmefisken!!

Lørdagens fisketur der Kim satte pers var en fantastisk opplevelse å være med på. Selv mistet jeg to kveiter på den turen, og heller ikke fiskekompis Simon hadde hellet med seg. Vi var glade på Kims vegne, men følte vel begge at vi hadde noe å revansjere etter null fisk i båten...

Så sent mandag kveld kjørte vi utover til Kvaløyvågen og satte ut Simons båt. Planen var å fiske gjennom hele natta og gå på land rundt kl. 12 neste dag etter full flo. Jeg hadde laga en klar plan over hvor og når vi skulle fiske. Vi flyttet oss mye rundt og prøvde mange plasser, både innaskjærs og utaskjærs. Innaskjærs var det vindstille og gode forhold. Lengst ut i havet var det tildels litt røff sjø. Det var svært stille på fiskefronten hele natta og jeg hadde bare én kontakt med kveite. På morgenkvisten begynte vi å fiske oss tilbake. Klokka var nesten 08.30 og jeg stoppet båten over et større grunnområde. Til nå hadde vi fisket for det meste veldig grunt, men vi bestemte oss for å prøve litt dypere. Jeg hadde fisket med Royberjigg hele natta, men gikk nå over til en god gammel Storm BSD rigget med ekstra 3/0 Owner ST-66. Vi slapp ned på 40 meter og drev fint i 0,7 - 0.8 knop.

Plutselig fikk Simon et klart hugg, men fisken satt ikke. 10 sekunder etter kjente jeg et dunk i stanga. Så ble det tungt, etterfulgt av 4 harde rykk. Jeg skjønte med en gang at dette var storkveite.

Fisken gjør noen kortere utras, men vandrer for det meste forholdsvis rolig langs bunnen. Jeg prøver å løfte, men kjenner massiv tyngde, og er ikke i nærheten av å løfte fisken fra bunn. Den står bare og stanger og er helt ulik alle andre kveiter jeg har fått hva gjelder vekt. Gamlepersen på 52 kg kjennes lett ut i forhold til dette og det eneste jeg klarer å rope til Simon er: "it's huge!"



Alle foto: Simon Bower.

Fisken fortsatte å stange langs med bunnen, med uforutsigbare rykk og slag. Jeg bestemmer meg for å sette maksimalt press for å se hva jeg klarer. Nå får Antaresen og Androsen virkelig prøvd seg mot enorme krefter. Jeg gir alt jeg har og presser stanga til bristepunktet og sakte men sikkert begynner fisken å sige opp fra bunnen.



Etter vel 15 minutter kommer kveita opp til overflata. Fisken legger seg ganske flatt med den mørke sida opp og jeg får rett og slett sjokk. Fisken er sykt stor.



Jeg blir nesten skremt og småskjelven. Hva skal vi gjøre nå? Slippe den ut igjen? Vi ser imidlertid at jiggen sitter dypt nede i svelget og bestemmer oss derfor for at catch & release er utelukket. Men hvordan skal vi få opp fisken? Utfallet her er høyst usikkert, det kan i verste fall bli en farlig situasjon da fisken kan ha mye krefter igjen. Vi holder fortommen i et par minutter mens vi diskuterer hva vi skal gjøre og venter på at fisken eventuelt skal rase ned igjen. Det gjør den ikke og vi bestemmer oss for å sette krok.

Jeg gir stanga til Simon og bøyer meg ned. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs før, men jeg lykkes med å sette kveitkroken gjennom underkjeven. Da bryter ******* løs. Kveita slår og kaster på seg og har enorme krefter igjen. Jeg blir kastet fram og tilbake, men holder meg i båten. Jeg har surret tauet rundt handa, og det verker i handa, men jeg har ikke annet valgt enn å bruke det jeg har av krefter på å holde igjen fisken. Etter 2-3 minutter roer den seg omsider et øyeblikk, og Simon får bløgget den. Han finner også frem en ny kveitekrok i størrelse XXL og setter den gjennom overkjeven. Så holder vi bare fast det vi klarer. Kveita fortsetter å slå innimellom, men etter 15 minutter er det rolig. Simon mener vi skal dra fisken inn i båten, men jeg kan ikke skjønne at bare vi to skal kunne klare det. Simon er imidlertid over 2 meter høy og ursterk. Vi begynner å løfte og får hodet opp. Jeg ligger nesten flatt med ryggen i båten med hele kroppsvekta og sakte glir fisken over rekka og er ombord.

Fisken er massiv og dekker hele framdelen av den lille båten. Den er så lang at den ligger bøyd opp mot rekka og nesten over rekka. Det er dermed vanskelig å få målt den skikkelig.
Vi fisker et par timer til i håp om at Simon skal få kveite, men lykkes ikke med det. På land får vi heist opp fisken for et par poseringsbilder: