Sørøya 2015 - suksess til tross for uvær

I midten av juli satte Kim og jeg kursen mot Sørøya for en ukes fiske. Målet for denne turen var utelukkende å fiske på dypet. Det skulle satses etter flekksteinbit og storuer primært, med mulige bifangster som stor brosme, kveite, stortorsk osv.

Sommeren 2015 hadde vært svært dårlig fram til vi reiste til Sørøya og også under vårt opphold var vi uheldige med vinden. Det blåste kraftig fra nordøst, opp i stiv kuling, så det ble landligge hele mandag. Tirsdag var det fortsatt kuling, men noe spakere slik at vi i hvertfall kom oss utenfor moloen. Her lå vi og bakket imot kulingen i noen timer mens vi fisket rødspette. Ikke spesielt enkle forhold, men vi lyktes med å få et godt antall spetter opp til 2,2 kg.

    1650 gram

    2200 gram.

Onsdag var det mer vind igjen, men den minket utpå kvelden. Vi tok oss derfor et kvelds-/nattpass fra kl. 20 til ca. 04.00. Fisket var dessverre veldig tregt, men Kim fikk på et fint hal med en uer på 6,35 kg og en på 5 kg.

    Uer 6,35 kg

Det var tydelig at vi måtte finne på noe nytt. Uer på 4,5, 5,0 og 6,35 kg var flotte fisker, bevares, men det var ikke de vi var kommet hit for. Planene ble derfor lagt for en storsatsning på fredag. Da tydet værmeldingene på at vi kom til å få nydelig vær og en heldag på havet.

Torsdag var det ny kuling, denne gangen fra vest, men da vi sto opp tidlig fredag morgen lå havet som et speil. Plan for dagen var å fiske utelukkende nye plasser. Vi hadde studert sjøkart og plottet ut flere spennende posisjoner. 

    Det var helt klart flotte forhold for fiske på dypet.

De første 7 timene var fisket tregt. Vi fisket flere nye posisjoner, men fikk for det meste bare småuer. Den største var 4,5 kg.

Likevel var det bare å fortsette, været var på topp så denne fine dagen måtte vi bare utnytte. Godt utpå ettermiddagen kom vi til et nytt område som så veldig spennende ut. Første nedslipp ble gjort og bare sekunder etter at agnet nådde bunn, hogg det kraftig hos Kim. Det tydet på uer av et helt annet kaliber. Opp kom det en flott fisk på 6,5 kg. Dette lovet godt for fortsettelsen!

    Herlig uer på 6,5 kg for Kim.

Neste drift starter på samme måte. Tunge hugg.. Kim sveiver opp først og kan fornøyd konstatere ny pers og turens første 7-plusser. 

    7,35 kg, ny pers for Kim.

Så er det min tur til å sveive opp. Det er tungt og om dette ikke er flere fisk, kan det være stort. Når ueren kommer flytende opp et stykke bortenfor båten ser vi at det er en diger uer. Jeg løfter den ombord med et lite jubelbrøl og den tar opp god plass i stampen :)

   

Min gamle pers var 6,8 kg. Når jeg først skulle slå den var det også skikkelig. Fisken bikket den magiske 8-kilosgrensa med god margin, 8,35 kg! Akkurat nå kunne vi konstatere at hele uka var en suksess. Alle dagene med kuling er glemt når man står og holder en slik fisk.

Vi fisket videre og fikk mange uere på mellom 5 og 7 kg. Det var utvilsomt en meget høy snittstørrelse her.

    En uer på 6,8 kg som tangerte min gamle pers.

Så døde fisket ut. Vi gjorde flere nye drifter, og på noen av driftene fikk vi ikke fisk i det hele tatt. Men rundt kl. 21 på kvelden fikk jeg et kraftig hugg nede på 300 meters dyp, etterfulgt av solid tyngde. Det var passelig tungt, men jeg tenkte ikke noe mer over det, da det hadde vært samme tyngden tidligere når jeg hadde flere fisk på samme draget. Da ueren kom flytende opp ble jeg litt skjelven og da den lå i båten så vi at den var betydelig større enn alt annet vi hadde fått. Vi fant fram vekta og da den bikket 9 kg kunne jeg nesten ikke tro at det var sant. Den magiske 9-kilosgrensa var brutt.

    9,2 fantastiske kilo var godt over det jeg hadde turt å håpe på.

Det ble mye oppstyr om fangsten i etterkant, og enkelte "nett-troll" beskyldte ueren for å være falsk, photoshoppet, holdt frem osv. Dette bildet viser iallefall tydelig fiskens dimensjoner og at jeg holder armene helt inntil kroppen.

Her er nok et bilde tatt med speilreflekskameraet. Jeg er lykkelig og nesten i sjokk over drømmefisken. 9,2 kg tung, 78 cm lang.

Etter dette ble Kim og jeg enige om å sette kursen mot land. Men denne plassen skal vi tilbake til, og jeg tror enda ikke det høyeste potensialet er nådd. Uer over 10 kg bør være mulig, det er helt klart ikke lett, men vi skal prøve... det blir imidlertid ved en senere anledning.

Det var fantastisk vær, havblikk og midnattsol på hjemveien. Da er det ikke mange steder det er bedre å være enn i Nord-Norge.

Sørøyaturen kunne dermed oppsummeres som en suksess. Både Kim og jeg satte personlige rekorder og ueren min på 9,2 kg er trolig den største som er tatt på stang i Fastlands-Norge (norgesrekorden er større, men den er tatt på oljeplattformen Heidrun). På grunn av været fikk vi ikke tid til å fiske etter flekksteinbit denne gangen, så det er som alltid gode grunner for å reise tilbake til Sørøya.

I etterkant av turen ble det mye oppmerksomhet i riksmedia, både i aviser og på radio. Morsomt og litt slitsomt, men det er vel en del av gamet når man får en slik fangst:)

Takk for i år, Sørøya!

Storseibonanza i Malangen

Her kommer endelig en oppdatering etter lang tids bloggtørke. I begynnelsen av juli bestemte Kim og jeg oss for å ta en tur til Malangen for å jakte på storseien. Det har ikke blitt noe ordentlig seifiske siden Røst i 2012, så det var på tide nå. Vi hadde fått tips om gode fangster av en fiskevenn (Stian), og derfor kjørte vi ned til Malangen for å leie båt en kveld. Det hadde blåst surt fra nordøst i lange tider, men Malangen ligger godt i lé for slike vinder og da vi tøffet ut på fjorden så det slik ut.

    En riktig fin kveld for fiske.

De første timene dorget vi med wobbler uten resultat, men rundt midnatt ringte Stian og fortalte at de hadde funnet seien. Vi ga full gass mot der de var, og ganske riktig, her var det fisk nok. Det krydde av måser som hylte om kapp, jeg tror sjelden eller aldri at jeg har sett et slikt måsehav. Det må ha vært titusentalls av dem.

Vi skiftet over til jigg og begynte å dorge. Ganske snart var det hugg og storsei ble fightet. Seiene var helt inne på grunna og jaget tobis, så vi brukte 150 grams SG Sandeel-jigger. Det var ingen tvil om at disse leverte klart best og var det seien ville ha. Vi fant raskt ut at enda bedre enn dorging var å oppsøke måsekavet og kaste på seiene. Jiggene ble sveivet inn lynraskt helt oppe i overflata og seiene hogg steinhardt med påfølgende lange utras. Et veldig morsomt fiske på lett utstyr!

Etterhvert tok fisket mildt sagt av og storseiene begynte å velte seg i overflata rundt båten. Rimelig kult å kaste på vakende storsei.

    Kim med en av mange 10+-sei.

    Gøy!

    10 + -sei, full av tobis.

Mine to største var 11,45 og 11,4 kg.

Men Kim fikk de største denne natta:

    12 kg

    12,6 kg

Flere oppdateringer følger snart.

Endelig satt den! Min steinbithistorie

For 15 år siden startet jeg å fiske målrettet etter steinbit her i nord. Jeg har mange gode minner fra turer med familien i årene 2000-2008.

Min første steinbit veide 4 kg og ble tatt i Lavangen i år 2000:

Etter dette ble jeg hekta og ville bare ha mer. Fiskemetodene har endret seg noe siden den gang, men det ble fisket mye med bom og slep allerede tidlig. Her er et av mine mest effektive takkel fra 2003:

Rosa og gult var farger det ble fisket mye med og dubleer på steinbit var ikke uvanlig på godplassene.

    I 2004 lå persen på habile 7,5 kg. Den ble gradvis forbedret i 2005:

    8,0 kg.

    I 2007 fikk jeg en pers som skulle bli stående noen år. 8,8 kg fra Svolvær.

I 2010 hadde Team Sluk blitt dannet og vi begynte å satse målrettet på NM i Saltvannsfiske. Steinbitklassen var en av klassene vi ønsket å få gode resultater i, så det ble endel satsning etter arten. Marcus og Kim fikk sine første 10+-fisker allerede i 2011, men for egen del ble det en rekke fisk rundt 8 kg. I 2012 løsnet det litt med ny pers på 9,05 kg. Målet var 10+, og Marcus og Kim greide det på ny, men for egen del ble 9,05 kg årets beste steinbit.

    9,05 kg

Det gode fisket fortsatte i 2013, med flere fine turer. Ingemar slo blant annet til med en praktfisk på 12,5 kg. Stig Thore og Truls fikk også specimenfisk. Under en tur med Ingemar lyktes jeg også å forbedre min pers, bare fattige 200 gram under den magiske grensa.

    9,8 kg - det ble årsbeste.

2014 var året da det på ny skulle satses på specimensteinbit. På grunn av mye dårlig vær og lite tid ble det bare 3 turer på Vakkerplassen. Alle turene var vellykket, men også denne gangen var det andre som fikk 10+-fiskene. Ingemar slo til med en pjäs på 11,75 kg på første turen. På andre turen fikk Marcus en kalasfisk på 12,25 kg og Ingemar en 10+, mens fiskekompis Andreas (på besøk sørfra) toppet med 8,7 kg på den siste turen. Selv ble det en steinbit på 9,5 kg som toppfisk i 2014.

Så var det 2015. Det verste væråret på mange mange år. Ikke bare var det kuling hver eneste dag fra januar til mars, også april og mai var svært vindfulle og generelt kalde. Juni har startet med mer regn fram til i dag enn det som er normalt på hele måneden. På tross av det har vi klart å "bitret" oss til 3 steinbitturer i år. På første turen ble det flere fine fisk opp til 9,4 kg, der Mikael fikk den største. Tur nr. 2 toppet Ingemar med en steinbit på 11,15 kg. Det var likevel Tors spette på 3,95 kg som fikk størst oppmerksomhet. Den siste turen hadde vi 25. mai. Skulle det bli nok et år uten å klare målet?

Vi startet dagens fiske i den beryktede "Innerholla". Forholdene var fine med ikke alt for høy drift. Ingemar var førstemann med stangbøy, noe tungt hang på i andre enden. Det viste seg å være båtrekord på sjøpølse, en riktig fin en med vakre "marmoreringer".

Da vi var kommet helt på slutten av driftet og på vei opp kanten, hadde jeg allerede tankene over på neste drift. Det var da det skjedde. Tung fisk i andre enden som strittet hardt imot. Jeg sa umiddelbart til Kim og Ingemar: "dette er en 10+er". Såpass tungt var det faktisk. Da fisken kom glidende opp viste det seg at jeg hadde rett.

Kim berget fisken inn i håven og endelig kunne jeg juble i lettelse.

Fisken var raskt oppe i båten for veiing og fotografering. Det ble svært få bilder og ingen måling av lengden, en sprell levende storsteinbit er temmelig umulig å måle.

Da jeg først skulle komme over 10 kg var det skikkelig og. 11,8 fantastiske kilo. Foto: Kim-Eirik Johansen

    Catch & release funker godt på steinbit så lenge man tar sine forholdsregler.

Et langvarig mål er nå nådd og lettelsen er stor. Etter dette kan man trygt avslutte steinbitsesongen. Takk for turen Ingemar og Kim!

Specimendagen

For en drøy uke siden var det tid for steinbittur nr. 2 for sesongen. Optimismen var stor for at steinbiten i enda større grad enn tidligere hadde kommet inn på grunna. Vi dro igjen ut med Ingemars båt med ett mål alene: fisk over 10 kg. Med på turen var også Tor.

Det var et strålende vær med sørlig bris og etterhvert helt vindstille og en varmende sol. Da gjorde det ikke noe at fisket startet litt tregt. Bare å ligge utpå var meget behagelig - det er sjelden man slipper å fryse på en tur her i nord.

    Ingemar nyter godværet

    "The boat from below"

Ingemar hadde rigget klar sin steinbitspesialrigg. Det innebærer flygende øye, rød paprika og blekksprutslep, agnet med sild, Gulp og fiskebiter. 

Min første fangst var en fargerik sjøstjerne:

   

Etterhvert fant vi rette plassen der steinbitene sto og Ingemar fikk en flott fisk på 9,3 kg. Når man kjører catch & release er det ikke så lett å få gode bilder av en vill steinbit.. :)

Så var det Tor sin tur å få steinbit. Trodde vi... Da fisken kom til syne nede i vannet utbrøt han: "det er jo kveite!" Jeg ante ugler i mosen og kontret: "nei, det er en diger rødspette!". Jeg kikket febrilsk etter håven og fant den heldigvis fort. Fisken ble landet til jubel, særlig fra Ingemar og meg. Tor hadde nemlig aldri fått rødspette på stang før og skjønte nok ikke helt hva slags fangst dette var.

    Tar opp litt plass i storhåven denne..

Det var bare å finne fram vekta, og den viste solide 3950 gram, fordelt på 68 cm. For en debutfisk! Her kommer en liten bildeserie av fisken:

Ingemar har grepet om steinbitfisket og kontret raskt med dagens andre specimenfisk:

    11,15 kg

Og for egen del da? Joda, som vanlig hadde jeg ikke marginene på min side og mistet 2 store steinbiter. Den ene fikk jeg på film i det den hugger på jiggen og det er ikke umulig en 10+fisk, med stort hode..

Fisken hang på i noen meter opp før den slapp:

Takk for en flott tur til Tor og Ingemar.

Tro om 10-kilosgrensa ryker neste gang? Gir ikke opp håpet..